Flått gjort tenker jeg hver gang jeg er på hytta. Det er som om det regner flått på meg. Kona får sjelden. Andre får aldri. Men jeg får alltid. Jeg er kanskje rette typen for flått. De ser på meg som et lett bytte med søtt blod. Eller kanskje det er fordi jeg alltid surrer med ett eller annet i skog og kratt.

Flåtten er heldigvis ikke så farlig som VG og Dagbladet vil ha det til. Sjansen for å blir sjuk er liten. Allikevel bør en jo følge med på bittstedet en stund dersom en flott har klart å stikke hodet under huden din. Klør det fortsatt etter tre uker bør du ringe på ei bjelle et sted.

Fun flått facts

Vsiste du at en flått kan legge 2 til 3000 egg.

Ukjært barn har også mange navn: Flått eller skogflått, også kalt skaubjørn/skaumann/hantikk/tege.

Hanflåtten suger ikke blod. Den hopper bare på deg for å leite etter ei dame han kan sjekke opp.

Du kan ta en egen flått-vaksine om du bites ofte. Spør på apoteket.

Flåtten trenger fukt så håp på en tørr sommer.

Setter du deg ned akkurat der en hjort har sovet samme natt vil du muligens få høre ditt eget hyl.

Eller perlekjede om du vil. For her ligger fossene på rad og rekke. Ikke så langt unna Kristiansand ligger Birkeland. Bare litt innover og oppover. I Birkeland har de et turlag som skikkelig ruler. Masse fine turer å velge mellom. Under pandemien var det littmindre folk der enn på Jegers og Hamresanden. Jeg ble litt starstruck denne dagen i Birkeland. Vi valgte å gå langs Dikeelva. En mils elv mellom Oggevann og Flakkvann. Eneste forventningen jeg hadde var å se en foss jeg hadde sett på et bilde. Og den forventningen ble innfridd så det holdt. Hele fem fine fosser så vi på vår lille rundtur. Vi startet ved skytebanene innforbi Flakk. God skilting og god merking gjør det lett å finne veien. Men turen passer kanskje ikke for de minste med korte snublete bein. Ei heller med barnevogn og trillebag. Mye opp og ned og trangt og steinrøysgåing. Også noen skumle smale geitestier hvor en kunne dette litt for langt ned med litt uflaks. Men akkurat slikt gjør jo turen også litt mer spennende. Elva var en wow-opplevelse hele veien. Nye fine kulper og skvulper. Det står at turen tar va 2 timer, men bruk mer. Brattefoss, Hoggefoss, Nedre og Øvre Natveitfoss og så Vrangefoss da. Fossen fikk sitt navn fordi det var “vrangt” å fløte tømmer gjennom den. Og elva var spekka med gammelt tømmer. Vi lukket øynene og så for oss slitet og farene og den helt vanvittige jobben det må ha vært å fløte tømmer ned dette vassdraget.

Turen hjemover tok vi innaskjærs. På fine skogsstier, også her uvanlig bratt noen steder , kom vi tilbake. Vi passerte 2 husmannsplasser, Eikhola og Homslia på veien. Her var det satt opp informasjon om de som en gang bodde her. Spennende lesing om et liv som var hakket hardere enn det vi har nå.

Dikeelva var en stor opplevelse for en som går mye tur. Og neste gang det har regna i ei uke skal jeg opp igjen.

Les mer her: https://allemannut.blogspot.com/2013/11/dikeelva.html

De grønne fingrene til Maya er om mulig ennå grønnere i år enn i fjor. Selv har jeg ikke grønne fingre, selv ok jeg ofte blir kalt både for en løk og et kål-hue. Jeg er bare grønn, men ikke i betydningen av flink med planter. Første pandemiår investerte vi i et helsikes drivhusbyggesett til hagen. Etter mykje banning og iherdig surmuling fikk jeg det skrudd sammen og satt opp og Maya inntok bygget. Suksess fra første forsøk. Maya dyrka så det holdt. Grønt i kilovis. Drivhuset har vi hjemme og vi har et palle-drivhus på hytta. En slik Euro-pall med kjøpt pallekarm x 2 + kjøpt kina-produsert multibyggesett-topp øverst. Og kjøpt jord og kjøpt frø og kjøpt ennå mer. Agurkene vi dyrker her koster mer enn de på Meny. Men etter kun 17 år med gode avlinger vil sannsynligvis kiloprisen gå ned under 213 kr. Vel, kanskje en liten overdrivelse, men Hageland og Plantasjen vet å ta seg betalt for sine små tak og ekstrautstyr til pallekassene. Tror det var rundt 1200 for topp til en halv pall. Maya skulle utvide med to pallekarmer på hytta og jeg ble sendt ut i kjøpsærend. Heldigvis var de utsolgt når jeg var der oppe. Det kan ikke være så vanskelig tenkte jeg og fant fram sag, skruer, drill og byggeplast. Og vips!

En kveld med kos og byggemeditasjon og palle-toppen stod der.

Klar til å varme og skjerme artisjokker, agurker og tomater. I den flate blir det basilikum og ymse salater. De bor fortsatt hjemme, men snart skal de på ferie de og. Til hytta i Korsvikfjorden. Sammen med Maya og et kålhue.

Når solturister blir Regnværsturister. Ingen grunn til å deppe om himmelen åpner seg og slipper ned vann i stedet for sol. Ta for eksempel deg selv i nakken og dra på en kortreist opplevelse inne i skogen på Tveit. Brattvolheia er utgangspunkt og her er det ofte like bratt opp som det er ned. Men akkurat til denne lille fossen er det ikke langt. Bare en liten kilometer inni der finner du Brattefoss. Du går over selve bekken mange ganger på veien mot fossen. En av broene er gamle turskilt. Kult. Her går du virkelig over bekken etter vann. Den er fin på varme dager, men ennå finere på ufine dager. Om det har regnet en dag eller to er den på sitt beste. Ta med noen du kjenner og få en våt opplevelse. Det er masse godt merka stier i området så turen kan gjøres så lang du vil.