Jeg selger mine tegneserier. Jeg selger minne minner mens jeg minnes dem. “Tegneserier var viktige for meg når jeg var liten”, forteller jeg mine barnebarn. “Tegnehvafornoe?” spør de. De har knapt sett noe så dumt. En haug med tegninger satt opp etter hverandre med små hvite sirkler over med tekst inni. “Hva er vitsen?” lurer de. “Kan du ikke bare se film heller” spør de. “Nei. For når jeg var liten satt jeg meg ned i en stol og satt på en kassett og leste tegneserier. Kunne sitte i flere timer. Og jeg gledet meg alltid til det kom et nytt blad i butikken.” “Satt du på en kassett? Du satt jo på en stol sa du.” de skjønte ingenting av hva jeg sa.

Å rydde på loftet er moro. En eske med tegneserier dukket frem. Jeg har jo lest dem 200 ganger og mine barnebarn gidder ikke lese dem en eneste gang så jeg la du ut på Finn.

Det tok ca. 37 minutter før den første meldte interesse. 4 av bladene er sendt opp til Loddefjord for et nytt liv der. Godt at noen liker tegneserier ennå.

Barnebarna vet i alle fall hva en tegneserie er nå. Og en dag finner jeg vel en kassett slik at jeg kan belære disse små uvitende krapylende om hva det også er.