En ny morgen. En ny dag i Kristiansand. Et rykk i øyelokket. Et kremt og rullegardinen dras opp. Denne dagen starter fint. Som et maleri smiler vinduet til meg. Vakre penselstrøk gjengir Korsvikfjorden i all sin prakt. Stille og sol. Dagen våkner. Jeg håper den vil fortsette . Å være så fin. Å gi av sin stillhet og av sitt lys. Jeg liker ro og lys. Vannscooterene har gått i hi for vinteren og igjen kan hegren sitte foran sjøbua og nyte utsikten. Etter en særdeles våt gårsdag ser det ut som vi kan tørke både tøy og tanker i dag.

Ha en fin og stille dag.

Snegle i skogen og snegle i skoen. To helt forskjellige opplevelser. Gudd. Følelsen av litt travelhet i kroppen. Rekker jeg bussen? Jeg haster og ser på klokka. Jeg bruker sånn ca 7 minutter opp til busstoppet om jeg går fort. Jeg har 8 minutter på meg i det jeg åpner hytte døra og smetter i skoen som har stått på utsiden over natta. Det er jo sommer og det er jo varmt. Jeg er sokkeløs i det tærne kjøres inn i skoåpningen.

Og da! Uante og overraskende ekle jysinger går fra området rundt stortåa på høyre fot og opp gjennom ryggraden og inn i lillehjernen. For innerst i skoen hadde en sleip tigersnegle funnet roen i løpet av natta. Og i og med at jeg hadde det travelt kjørte jeg min bare fot inn i skoen og nesten gjennom snegla.

Jeg rykka foten ut igjen før skjelvinga i kroppen hadde lagt seg. Tåa innsmurt i sneglestoff. Sleipt og slimete og kaldt. Det er ikke mye jeg synes er ekkelt. Men dette var det.

Jeg rakk ikke bussen. For det å vaske av seg sneglesaft er ikke gjort i en fei.

Skoene står nå inne over natta.

Om du skal til Århus har jeg et tips. Besøk Aros og besøk et kjøpesenter. Gå inn hoveddøren på Salling. Overse all sminken og parfymen og ta rulletrappen opp til neste etasje hvor du overser klær for kvinner og personlige shoppere. Velg heller rulletrappen opp til nese etasje hvor du elegant svinger rundt søylen i marmor og fortsetter din ferd i rulletrappen opp til 4. etasje hvor interiøravdelingen venter. Også her står du i mot shoppingnervene og velger rulletrappen opp til 5. etasje.

Det er her du får en slik epiphany, en åpenbaring. Salling Roofgarden er ikke som andre hager og parker. Den er en deilig oase på toppen av kjøpesenteret. Her finner du restaurant, vinbar, ølbar. Solstoler, utsiktspunkter og til og med en konsertscene. Du kan vandre og finne din egen stille krok, eller du kan myldre og mingle der mennesker samles. Der finnes designerroser og kunstinstallasjoner.

Jeg har mange ganger gått nede i gågaten og sett opp på dette glassgulvet som stikker ut fra Sallings øverste etasje, men aldri giddet å gå opp. Ikke før sist lørdag. Maya måtte bruke toalettet. Og toalettet lå i fjerde etasje. Da var det jo bare en etasje til opp til denne glassverandaen så jeg tenkte vi kunne stikke opp og se.

Og WoW.

Ja. WoW.

Det er deilig å være norsk i Danmark. Og kanskje ekstra deilig på en festival som nesten ingen andre nordmenn vet om. Smukfest. Danmarks nest største festival. Med ca. 50000 smukke dansker innenfor er det sikret god stemning. Og her stod vi; Paul, Anette, Andrew, Gabriella, Maya og meg omkranset av lykkelige dansker som er klare for fest. Er det en ting danskene kan er det allsang. Gudd. Vi stod der ved Bøgescenene i Bøgeskogen i Skanderborg. Omtrent midt i publikum. Midt i ca 40000 dansker. På scenen kom Thomas Helming. Kongen av funk og soul i Danmark. Han har gitt ut 16. album og holdt på siden 1984. Jeg hadde nesten ikke hørt om han. Men det kan ikke sies om de danske venner som omkranset oss på alle sider. I det denne karen begynte sin sang fra scenen begynte også mist 38750 av de rundt oss å synge. Etter hvert også danse. Vi danset med og nynnet så høyt vi kunne siden vi ikke kunne teksten. Det var vildt, som en danske ville sagt. Jublende lykke spredde seg fra scenen og opp til oss og til slutten av publikum langt bak oss. Et gjennomstrømmende kor runget i bøkeskogen denne kvelden.

En opplevelse av de sjeldne. Takk nabofolk, og takk Smukfest.

Les mer om Thomas Helmig her og her er litt mer fra festivalen

En tur som anbefales. Er du glad i sopp trenger du ikke ta med deg kurv. Det finnes mange av dem allerede i denne skogen. Men sopp er det lite av så glem den intensjonen. Turen starter helt bak Sukkevannshallen. Turen i seg selv er litt krokete her og der. Inn og ut. Turen er ikke så lang. Men egentlig er lengden lagt opp til etter hvor godt du behersker disk-golf. Er du flink er turen kort. Er du ikke så flink blir turen lang. Men da får du i tillegg oppdage søkk, busker og tette kratt du ellers ikke hadde oppsøkt.

Disk-golf er er flott idrett. Skikkelig lavterskel inngang. Trenger bare et brett og gode sko. Jeg går ofte til Sukkevann Frisbeeklubb sin bane. Jeg bor nærme så det passer bra. Av og til med kamerater, av og til alene. Skjønt alene? Det er mange som tar den turen med brett. Og drar jeg dit alene varer det ikke lenge.

Dette er en sosial sport. Alle sier hei. Alle hjelper med tips og tid. Og må du vente på tur er du aldri sur.

Mine evner matcher ikke ambisjonsnivået mitt. Men kanskje det kommer. Jeg har mistet mange disker, slukt av skogen. Men på Sukkevann er folk fine. Finner de en disk legger de den i lost-disk kassa. Og har du navn og nummer skrevet i disken er sjansen stor for at du får den igjen en dag.

Disk-golf turen på Sukkevann kan anbefales.

Her kan du finne ut mer; https://www.facebook.com/groups/427862387307927

Flått gjort tenker jeg hver gang jeg er på hytta. Det er som om det regner flått på meg. Kona får sjelden. Andre får aldri. Men jeg får alltid. Jeg er kanskje rette typen for flått. De ser på meg som et lett bytte med søtt blod. Eller kanskje det er fordi jeg alltid surrer med ett eller annet i skog og kratt.

Flåtten er heldigvis ikke så farlig som VG og Dagbladet vil ha det til. Sjansen for å blir sjuk er liten. Allikevel bør en jo følge med på bittstedet en stund dersom en flott har klart å stikke hodet under huden din. Klør det fortsatt etter tre uker bør du ringe på ei bjelle et sted.

Fun flått facts

Vsiste du at en flått kan legge 2 til 3000 egg.

Ukjært barn har også mange navn: Flått eller skogflått, også kalt skaubjørn/skaumann/hantikk/tege.

Hanflåtten suger ikke blod. Den hopper bare på deg for å leite etter ei dame han kan sjekke opp.

Du kan ta en egen flått-vaksine om du bites ofte. Spør på apoteket.

Flåtten trenger fukt så håp på en tørr sommer.

Setter du deg ned akkurat der en hjort har sovet samme natt vil du muligens få høre ditt eget hyl.

Eller perlekjede om du vil. For her ligger fossene på rad og rekke. Ikke så langt unna Kristiansand ligger Birkeland. Bare litt innover og oppover. I Birkeland har de et turlag som skikkelig ruler. Masse fine turer å velge mellom. Under pandemien var det littmindre folk der enn på Jegers og Hamresanden. Jeg ble litt starstruck denne dagen i Birkeland. Vi valgte å gå langs Dikeelva. En mils elv mellom Oggevann og Flakkvann. Eneste forventningen jeg hadde var å se en foss jeg hadde sett på et bilde. Og den forventningen ble innfridd så det holdt. Hele fem fine fosser så vi på vår lille rundtur. Vi startet ved skytebanene innforbi Flakk. God skilting og god merking gjør det lett å finne veien. Men turen passer kanskje ikke for de minste med korte snublete bein. Ei heller med barnevogn og trillebag. Mye opp og ned og trangt og steinrøysgåing. Også noen skumle smale geitestier hvor en kunne dette litt for langt ned med litt uflaks. Men akkurat slikt gjør jo turen også litt mer spennende. Elva var en wow-opplevelse hele veien. Nye fine kulper og skvulper. Det står at turen tar va 2 timer, men bruk mer. Brattefoss, Hoggefoss, Nedre og Øvre Natveitfoss og så Vrangefoss da. Fossen fikk sitt navn fordi det var “vrangt” å fløte tømmer gjennom den. Og elva var spekka med gammelt tømmer. Vi lukket øynene og så for oss slitet og farene og den helt vanvittige jobben det må ha vært å fløte tømmer ned dette vassdraget.

Turen hjemover tok vi innaskjærs. På fine skogsstier, også her uvanlig bratt noen steder , kom vi tilbake. Vi passerte 2 husmannsplasser, Eikhola og Homslia på veien. Her var det satt opp informasjon om de som en gang bodde her. Spennende lesing om et liv som var hakket hardere enn det vi har nå.

Dikeelva var en stor opplevelse for en som går mye tur. Og neste gang det har regna i ei uke skal jeg opp igjen.

Les mer her: https://allemannut.blogspot.com/2013/11/dikeelva.html

De grønne fingrene til Maya er om mulig ennå grønnere i år enn i fjor. Selv har jeg ikke grønne fingre, selv ok jeg ofte blir kalt både for en løk og et kål-hue. Jeg er bare grønn, men ikke i betydningen av flink med planter. Første pandemiår investerte vi i et helsikes drivhusbyggesett til hagen. Etter mykje banning og iherdig surmuling fikk jeg det skrudd sammen og satt opp og Maya inntok bygget. Suksess fra første forsøk. Maya dyrka så det holdt. Grønt i kilovis. Drivhuset har vi hjemme og vi har et palle-drivhus på hytta. En slik Euro-pall med kjøpt pallekarm x 2 + kjøpt kina-produsert multibyggesett-topp øverst. Og kjøpt jord og kjøpt frø og kjøpt ennå mer. Agurkene vi dyrker her koster mer enn de på Meny. Men etter kun 17 år med gode avlinger vil sannsynligvis kiloprisen gå ned under 213 kr. Vel, kanskje en liten overdrivelse, men Hageland og Plantasjen vet å ta seg betalt for sine små tak og ekstrautstyr til pallekassene. Tror det var rundt 1200 for topp til en halv pall. Maya skulle utvide med to pallekarmer på hytta og jeg ble sendt ut i kjøpsærend. Heldigvis var de utsolgt når jeg var der oppe. Det kan ikke være så vanskelig tenkte jeg og fant fram sag, skruer, drill og byggeplast. Og vips!

En kveld med kos og byggemeditasjon og palle-toppen stod der.

Klar til å varme og skjerme artisjokker, agurker og tomater. I den flate blir det basilikum og ymse salater. De bor fortsatt hjemme, men snart skal de på ferie de og. Til hytta i Korsvikfjorden. Sammen med Maya og et kålhue.

Når solturister blir Regnværsturister. Ingen grunn til å deppe om himmelen åpner seg og slipper ned vann i stedet for sol. Ta for eksempel deg selv i nakken og dra på en kortreist opplevelse inne i skogen på Tveit. Brattvolheia er utgangspunkt og her er det ofte like bratt opp som det er ned. Men akkurat til denne lille fossen er det ikke langt. Bare en liten kilometer inni der finner du Brattefoss. Du går over selve bekken mange ganger på veien mot fossen. En av broene er gamle turskilt. Kult. Her går du virkelig over bekken etter vann. Den er fin på varme dager, men ennå finere på ufine dager. Om det har regnet en dag eller to er den på sitt beste. Ta med noen du kjenner og få en våt opplevelse. Det er masse godt merka stier i området så turen kan gjøres så lang du vil.