Tanker som teller
Under stolen mine sko står i vanndam begge to.
Ned den siste flytrappa
En flytrapp er i ferd med å parkere. Den har gjort jobben sin for denne gang. Den har klistret seg inn under et SAS fly på Kristiansand Flyplass Kjevik, kl. 18.15. Der tok den imot løpende barneføtter, olje-arbeiderføtter, businessføtter og veninnegjengføtter. En og annen bestemor og bestefar kom også stabbende ned trappa, sammen med forventningsfulle og nyforelska føtter som lengtet etter hva som var inne i ankomsthallen. Og så kom min kjæres føtter! De, som startet turen i Brasil for 25 timer siden, og har vært opp og ned 5 flytrapper før de endelig nådde denne siste flytrappa. Og stegene og trinnene gikk lettere nå enn når de dro. I hallen ventet vi,- barn, barnebarn og ektemann. Mange fnyser av turen Maya har vært på. De mener det er bortkastet, lureri, spekulativt. Jeg tenker ikke på dem. De så ikke Maya komme inn døra på Kjevik. Noe har skjedd.
Hill, hill. Hadsel Videregående skole
Jeg ble varm. Kroppen myknet. Jeg smilte og en tåre spratt jaggu meg frem. Jeg ble Varm. Det banket i mitt sørlandske hjerte og varmet i den noe slitte sjela. En film laget av proffe amatører for amatører som skal bli proffe. Lærere som hyller sine elever.
Se filmen her: http://www.vgtv.no/#!/video/65140/slik-hyller-l%C3%A6rerene-p%C3%A5-hadsel-videreg%C3%A5ende-avgangselevene-sine
Gudd. Skulle ønske jeg var elev på Hadsel Videregående skole akkurat nå. Mitt hode hadde vært hevet. Min gange stø. Og min motivasjon hadde fått ny bensin. Min forgasser hadde jobbet rævva av seg for å nå mitt mål. Lege, astronaut, lærer eller mekaniker. Bli det du vil. Bli det du kan. Men jobb for det. Det var så rørende. Det var så godt. Hill, hill til de som kom opp med ideen og gjennomførte den.
Og takk Ingvild som viste meg filmen.
Skulle ønske jeg hette Tom i Mandal
Er dette bevis på at noen skor seg på mitt gode navn og rykte? For en gang hette jeg Tomm i Mandal. Jeg bodde der i 2 år tror jeg. Husker ikke mye siden jeg bare var sånn ca 70 cm høy. Derfor dro
jeg til Mandal igjen på søndag, tillbake til røttene. Rota litt rundt i ymse bed men jeg fant vel egentlig ingen røtter.
Men hva fant jeg vel ikke stolt lysende mot meg i et vindu – – – Tom’s. Tom’s sko. Stilig, tenkte jeg. Litt artig at jeg nesten har produsert sko uten helt nesten å vite det. Men det blir jo nesten som alt annet jeg gjør. Bare nesten. Men altså Tom’s. Et skomerke som foruten å selge sko, gir vekk sko. For hvert par du kjøper av dem, så gir de et par til et nødstilt barn. One for one er slagordet deres. Gudd å bra, både navnet, viljen og produktet. Kjøp et par, det skal jeg. Da får vi et par nye fine sko. Og det gjør jaggu meg en fattig liten gutt eller jente også. Kult.
eller kjøp lokalt hos J.Sørensen sko.
Nyttig for kastere av søppel i havet
Et lite oppslag som kan være nyttig for de av dere som kaster ting i naturen. Og her spesielt med tanke på sjøen og havet. Kaster du for eksempel en hyggelig liten plast flaske i sjøen er det en mulighet for at dine barns barnebarns barnebarns barn kan finne igjen den samme flasken. Selv om flasken forsvinner for den som kaster den, forsvinner den ikke allikevel. Er ikke det en liflig tanke. En fin liten fin plastikkflaske arv til etterkommerne. De tar kanskje opp arven og kaster ting i naturen de og. Eksempelets makt er stor. Jeg kjenner noen som ikke sorterer søppel i det hele tatt. Og jeg lurer på hvorfor? Hmmm. Lurer på om deres barn vil fortsette den arven. Vi kan alle begrense søppel ute i naturen, så ikke legg igjen ting som slekta di kan finne om 400 år.
Maya er på vei til John of God
Jeg er trist men har det fint. Maya har reist. Jeg er alene, men vi er sammen. Hun har reist på sin livs reise. Til en healer i Brasil. Og. Ja. Jeg tror på healing. Jeg tror på menneskers iboende egenskap til å lege seg selv. Legevitenskapen fnyser av healere. Allikevel vet de at placeboeffekten er viktig. Jeg tror det finnes mennesker med evner ut over det aksepterte. Noen er musikalske. Jeg kan tegne. Steven Hawkins har matematisk hode. Noen er healere. Vi vet ikke alt, ennå. Ingen leger kan fikse Maya. De innrømmer det ikke, selv om de har forsøkt. Derfor er min vakre kone nå på vei til Brasil. Til John of God. En healer uten like. Han har gjort ting som vitenskapen ikke kan forklare. Derfor er det umulig. Synd for dem som tror det. Vi tror. Jeg tror. Og Maya tror. Hun er på vei til Brasil. Til John of God. Lykke til Maya. Jeg håper ikke. Jeg tror.
Drukne wannebe’s?
Jeg bor 3 meter fra sjøen og ser alt som spretter ut av båter og folk. Jeg ser de som koser seg og smyger seg inn til nystoffa ripe i en euforismeforelsket tilstand. Jeg ser ungdomsgjenger og voksengjenger, jentegjenger og guttegjenger. Gjenger som har vest på og gjenger som er på vei rett vest. Jeg ser mot og overmot. Jeg ser duster på vannscootere og duster i 40 fotere. Jeg ser de som ser ut som de er født med båt under beina. Og jeg ser de som helst skulle holdt seg på land. Guttene på bildet har ikke vest i en båt som tar inn vann i en sjø som holde 9 grader. Vær lurere enn guttene på bildet om du skal til sjøs.
Husk tommetankers sjøvettregler.
1. Elsk sjøen og livet i den, og
2. ta godt vare på deg selv, slik at du kan
3. passe på de du er sammen med, og vær den
4. som tør å ta lure valg og si fra om dem, slik at dere alle vil
5. bruke vest, og komme hjem levende.
6. . Ta med hjem engangsgrillen og søpla,
slik atde som kommer etter deg ikke synes du er en dust,
7. men tenker at du må være smart.
Redningsselskapets Sjøvettregler
Forbered deg på at ulykker kan skje – tenk gjennom forskjellige situasjoner og hvordan du bør forholde deg. Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp.
- Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
- Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
- Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold.
- Følg Sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
- Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.
- Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.
- Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
Er du i nød – ring 120.
Trenger du annen assistanse – ring 02016.
Gratulerer alle sammen.
Gratulerer alle sammen. Familie og venner. Jeg har ei tante fra Iran. 
Jeg har ei tante fra Egypt. Jeg har en fetter fra Spania. Jeg har ei kusine fra Kypros. Jeg har en onkel i Frankrike. Jeg har ei kusine i California. Jeg har ei svigerdatter fra Thailand. Og ei svigersøster. Jeg har ei god venn fra Korea. Jeg har en venn fra USA og en fra Australia. Og til og med en fra Holland. Jeg har venner fra England og en arbeidskollega fra Spania. Jeg kjenner en familie fra Afghanistan. Har til og med venner fra Troms. Det er 17. mai for alle i dag. Ikke bare for meg og deg, men for alle som følger vår kalender. I Norge er det nasjonaldag. Vår dag. Den norskeste av de norske. Og uti verden er vi norsker kjent som hyggelige, høflige, omgjengelige og inkluderende folk. La oss fortsette med det. 17. mai er en dag hvor vi feirer oss. Vår måte. La vår måte fortsette med akkurat det. La oss dele denne dagen.
Hipp hurra for meg, min familie, mine venner …..og resten.
Healeren Maestro Constantino så meg inn i øynene.
Mine akademiske venner vil håne meg. Mine bedre skolerte bekjente som allerede synes jeg er en naiv tulling vil om mulig syntes jeg er en ennå mer blåøyd enn før. Allikevel,- Jeg var hos en healer i går. En verdenskjent pilgrims-healer fra Mexico. Han hjelpes rundt i verden av frivillige som organiserer møter og treff. De gir han husly, mat og fly-billetter. Healingen kostet ingenting. Og nå hadde han nådd Kristiansand. Selvfølgelig var det vår allviter på jobb; Fredrik, som tipset meg. Og siden kona ikke kan fikses av leger så dro vi. Først hun dagen før, og så jeg dagen etter, med henne. Det var en merkunderlig rar opplevelse, men allikevel merkelig god. Det var noe ved denne lille mannen i midten av sirkelen. Han stod der innpakket som en julenisse og bare så på oss en stund. Så gikk han bort til alle sammen, en og en, og så oss inn i øynene. Hos noen stod han lenge. Hos meg stod han kort. Vi kikket hverandre inn i øynene mens jeg tenkte på hva jeg ønsket hjelp til. Han pikket meg i brystet med fingeren og gikk videre. Det var rart og rolig. Men to timer gikk veldig fort. Ingen av oss opplevde stråler i kroppen. Ingen av oss opplevde varme som brøytet seg frem. Men alle opplevde noe sammen. En underlig ro.
Hans ønske er å hjelpe individer, og samtidig åpne mennesker for hverandre. Uansett rase, trossamfunn, sosial- eller helsemessig status vil han hjelpe.
iPray 2
Helligdommene hviler ikke. Overalt stirrer folk fortapt og lengselsfullt inn i telefonene sine. Jeg tror de ser noe jeg ikke ser. Kanskje noe jeg ikke forstår. Samtidig er jeg sikker på at jeg ser mye de ikke ser. Jeg ser på dem, jeg ser ut, jeg ser der jeg er, jeg ser opp. Jeg ser.
! 