Hvilken livsglede! Og for et helt fantastisk fint prosjekt. Og for en fin tekst. Jeg smiler og ler og ser. 6. september danset de i skoler og barnehager i hele Norge. Før det og etter det har de små jeg kjenner danset over alt.  BlimE er NRK Supers vennskapskampanje hvor de inviterer alle til å danse BlimE-dansen. “Vi håper at når barna øver på å danse sammen, vil det skape felles minner og glede, noe som gjør at samholdet i barnehagen, på trinnet og skolen generelt kan bli bedre.” sier NRK. Kanskje voksne og skulle danse litt mer.

Fin tekst også. Og dette er for barn. Da jeg spurte om jeg kunne bli med i dansen fikk jeg dessverre en “Nei, du er ikke med.” Kanskje like greit. Rytme er ikke min sterke side.

BlimE – Mer enn god nok
Klokken tikker og tiden går
men alt står stille her nå
Når hodet svikter
og alle går
ingen lytter når de må
Sammen kan vi være perfekt uperfekt
Verden e det vi gjør den til
Så hvis du vil
bli med meg, så skal du bli sett
Bli med meg, eg vil vær’ din venn
Når du feiler
føler at du faller
reis deg igjen
reis deg igjen
Du e’kje aleine
står med deg i regnet, min venn ikkje glem
at du e mer enn, mer enn god nok.
For du e mer enn, mer enn god nok
Sammen kan vi klare alt
Varm deg på meg
hvis det blir kaldt
Slipp deg løs no, og fall fritt
Du kan få til alt du vil
Sammen kan vi være perfekt uperfekt
Verden e det vi gjør den til
Så hvis du vil
bli med meg, så skal du bli sett
Bli med meg, eg vil vær’ din venn
Når du feiler, føler at du faller
reis deg igjen, reis deg igjen.
Du e’kje aleine
står med deg i regnet, min venn ikkje glem
at du e mer enn, mer enn god nok
For du e mer enn, mer enn god nok
mer enn, mer enn god
mer enn, mer enn god nok
mer enn, mer enn god
mer enn, mer enn god nok
Glem alle tingene du ikkje kan,
best når du e deg selv og ingen annen
Når du feiler, føler at du faller, reis deg igjen
for du e mer enn, mer enn god nok
For du e mer enn, mer enn god nok
mer enn, mer enn god
mer enn, mer enn god nok
mer enn, mer enn god
mer enn, mer enn god
Når du feiler, føler at du faller, reis deg igjen
mer enn god nok.

https://nrksuper.no/blime/derfor-danser-barna-denne-uka-12345

Jeg rydder et hus og jeg fant en eske med gufs. En nesten tom eske full av historie. En eske med få ting. Få ting som  åpnet mange tanker. Tingene skapte frykt og frustrasjon for min far. Hans far, min bestefar og min far sin eldste bror, min onkel,  havnet i fangeleir i Tyskland. Disse merkene og emblemene ble båret av menneskene som tok dem dit, og  som tok landet vårt. Av unge og gamle tyske soldater som ofte ikke hadde noe valg. De var mennesker de og, men det var de som stod der med våpen i hånd. Min far vokste opp mens disse emblemene satt fast på uniformer som bestemte alt. De overtok Norge og styrte med makt og våpen. De forsvarte en ideologi som var forferdelig.

Virkeligheten som omgav min far og familien i Randesund kan jeg ikke helt forestille meg. Et tysk jagerfly styrtet på Randholmen i Randesund. Ungguttene plukket deler. 2 gutter min far kjent ble blåst til himmels da de lekte med en mine. Bestefar ble satt i fengsel.

Jeg har det fantastisk godt jeg som lever akkurat nå. Jeg som har jobb og fred og familie og venner. Jeg har aldri opplevd krig, eller nød, eller fattigdom. Jeg har aldri opplevd å måtte flykte. Forlate alt. Slippe alt og bare løpe. Jeg har aldri opplevd menn med våpen i hånd som har slike merker på uniformene.

Jeg håper jeg aldri vil.

De fleste vil nok ikke ha det slik som jeg vil. Mine meninger får sikkert ikke flertall. Men Allikevel stemmer jeg i overmorgen. For om jeg ikke gjør det blir jeg helt sikkert ikke hørt. Det skal velges i morgen. I morgen skal jeg bestemme hvem som skal bestemme. Hvilke tanker og meninger som skal dominere de store avgjørelsene i Kristiansand og Agder de neste fire årene. Jeg skal velge en person som skal representere meg og min sjel. Og hvem det blir vet jeg ikke helt ennå. Men det blir rødt eller grønt. Rødt, SV eller de Grønne. Jeg tror kanskje ikke de blir flest i bystyret, men jeg håper de blir flere. Jeg håper deres stemme blir kraftigere etter valget. Jeg har tro på deres tanker om mennesket og solidaritet og samhold. Jeg har tro på at natur skal vernes mer. Jeg har tro på demokratiet og folkets makt. Jeg har tro på stemmeseddelen. De jeg har stemt på i mitt tilårskomne liv har sjelden kommet til makta. Men jeg stemmer på de jeg tror er best allikevel. Så respekterer jeg de som vinner. Det betyr jo bare at de fleste ikke vil ha det slik som jeg vil. Det er slik der er. På jobben har vi to flyktninger i praksis. De mistet sitt demokrati. Deres stemme blir ikke lenger hørt. Det må ikke skje i Norge.

På mandag bestemmer jeg og du. Stem.

Ungdommen brøler og streiker. De lager mye lyd. I mens reiser vi voksne til syden for å slippe unna alt bråket. Riktignok føler vi litt skam for å fly så mye, men det er jo så billig. Vi må fly før prisene stiger. Vi må til Playa før det blir for varmt der nede. Ungdommen prøver å få oss voksne til å våkne. For at vi skal være med på å rette opp det vi har gjort galt. Vår hensikt har vært god, men vi har gjort mye galt allikevel. Nordmenns forbruksmønster er ødeleggende for kloden. Ungdommens forbruksmønster også, så jeg håper de lever opp til sine brøl. Senker innkjøpskrava til sine foreldre og øker krava til seg selv. Jeg håper de vil utgjøre en forskjell som merkes. Og det tror jeg de vil. Det tar tid å endre en generasjons vaner og bevissthet. Men jeg har tro på ungdommen. På nyhetene smiler flyselskapene og forteller om fine resultater og fine tall. Antall reisende har riktignok gått ned litt, sånn rent statistisk. Men det skyldes SAS-streik i 3 dager og ikke skam. Vi voksne kan føle litt skam av og til, uten at vi gjør noe med det. Vi blir ikke så lett flaue. Et det noen voksne som streiker for klimaet?

Temaet er ikke lett og langt fra svart hvitt. For mens ungdommen brøler for klimaet ønsker mange av dem seg en ny el-sykkel eller eget walk-in closet eller nye Extensions eller sitt 17ende par jeans. Vårt forbruksmønster må senkes. Våre reisevaner må endres. Også ungdommens.

Heldigvis er det noe på gang. Det finnes mange fine og store gjenbruksbutikker. Vi oppdager at ting kan vare litt lenger. finnes fantastiske togreiser. Det finnes opplevelser og oppdagelser for store og små som ikke innebærer forureising.

Det finnes dem som synes de har nok.

Jeg kjenner dere ikke, men er stolt av dere. Dere som nytter. Dere som lytter. Dere som hjelper fordi dere kan og fordi dere vil. Det er på tide å bukke dypt i støvet og gi ære til hjelpearbeidere. Jobbene er mange og umulige. Allikevel står dere i det. Gir en hånd. Lukker en grav. Jeg er glad for at dere finnes i hele verden. Mens vi i Norge har synkende innvandring og fokuserer mest på bomringer og sparkesykler og hvordan vi skal kvitte oss med tiggere er dere der ute og hjelper. Noen hjelper nært og noen hjelper fjernt. Det viktigste er at dere hjelper andre som trenger hjelp. Mødre og fedre, fettere og kusiner, barn og besteforeldre. Alle får hjelp av dere. Dere som har valgt å hjelpe skylder jeg stor takk. Dere gjør meg glad.

All ære. Hill, hill.

Midt i byen står en stille stein. En stein som skaper ro i sinnet og i sjela. Det er litt underlig å stå der ved dens side. Den har en aura som stenger ute alt ståket fra byen som omgir den.  Jeg  står der ved siden av denne tunge dingsen av en stein. Den skaper ro i kraft av seg selv. Den er tung og stødig. Den er uknuselig og evig. På toppen av steinen står det tre små kors. Et symbol fra kirken, og historien den tilhører. Selv er jeg troende til litt av hvert og følger ingen religion. Men jeg kjenner jo historien bak de tre små korsene. Den er dramatisk. Og den forstyrrer ikke min opplevelse av dette stedet og denne steinen. Min opplevelse av ro blir snarere forsterket av symbolene på steinen. Jeg trenger ikke være kristen for å føle at noe er hellig. Det er en liten stille avkrok av en stein og er vel verdt et besøk. Men gå der alene eller noen du kan være stille sammen med. Stå der et minutt eller tre og kjenn roen. Med Domkirkens ruvende størrelse og frodighet på den ene siden og bibliotekets vitenskap på den andre kan du tenke dine egne tanker og finne din egen ro.

Jeg følte den innerst i ryggraden. Frykten og sorgen. For 8 år siden på denne dagen.  Det var dagen da terror ble veldig nært for meg. Jeg kjente ingen direkte involverte, men kjente på den tristheten denne udåden skapte i meg. Jeg brant en fakkel på svaberget. Den brant for meg. For at jeg skal huske andre. For at jeg skal gjøre mitt.

I en stor verden med så mye godhet skjer det ennå grusomheter. Mine evner strekker ikke til. Jeg forstår det ikke. Vi mennesker som er så flinke til å ta vare på hverandre, ødelegger også hverandre. Det er vondt for meg å forstå siden jeg har vokst opp i trygge, sikre, rike Norge. Utøya gjorde terror tydelig. De vonde sporene etter denne dagen har gjort noe med meg. Jeg må gjøre mitt til at slikt ikke skjer.

Jeg kan gjøre litt. Jeg kan hjelpe andre. Jeg kan lytte og prøve å forstå andres meninger. Jeg kan holde ei hånd. Jeg kan være en kjernekar.

Jeg er naiv og tror på det gode i menneskene. Jeg tror det finnes i alle. Gjør en god ting for en annen i dag. Så blir verden litt bedre. Både for deg og oss andre.

Jeg skal tenne en fakkel i kveld også.

Det rykket i smaksløkene. SHAM – en syrisk restaurant har åpnet i Kristiansand. Jeg ble glad men trist. Glad for at jeg gikk inn i restauranten med min kone og et barnebarn. Glad for at en familie fra Syria har åpnet restaurant i Kristiansand. Trist for måten de kom hit på. De er flyktninger fra den grufulle krigen i Syria. Det gjør meg trist at de måtte flykte fra hjemmet sitt for at jeg skulle få oppleve deres fantastiske smaker. Men samtidig er jeg glad for at jeg nå får andre bilder og smaker i hodet når jeg tenker på Syria. For maten var god. Sham leverte gode måltider til alle oss tre. Kyllingspyd og falafel og kebab slik det skal lages. Fyldige og rike smaker i fine harmonier. Til og med en ganeløs tulling som meg fikk rykninger i smaksløkene. Og vi fikk rikelig med mat. Det var vakkert dandert og anrettet i lokaler som også smakte litt Syrisk. Med arabisk musikk oppe i taket og fantastisk mønstret dekor fikk vi stemningen på kjøpet. I bakhagen vokste egne krydderier. SHAM kan absolutt anbefales. En hyggelig betjening toppet besøket.

Vi kommer igjen.

Les mer om Sham – Syrisk mat her.