De fleste vil nok ikke ha det slik som jeg vil. Mine meninger får sikkert ikke flertall. Men Allikevel stemmer jeg i overmorgen. For om jeg ikke gjør det blir jeg helt sikkert ikke hørt. Det skal velges i morgen. I morgen skal jeg bestemme hvem som skal bestemme. Hvilke tanker og meninger som skal dominere de store avgjørelsene i Kristiansand og Agder de neste fire årene. Jeg skal velge en person som skal representere meg og min sjel. Og hvem det blir vet jeg ikke helt ennå. Men det blir rødt eller grønt. Rødt, SV eller de Grønne. Jeg tror kanskje ikke de blir flest i bystyret, men jeg håper de blir flere. Jeg håper deres stemme blir kraftigere etter valget. Jeg har tro på deres tanker om mennesket og solidaritet og samhold. Jeg har tro på at natur skal vernes mer. Jeg har tro på demokratiet og folkets makt. Jeg har tro på stemmeseddelen. De jeg har stemt på i mitt tilårskomne liv har sjelden kommet til makta. Men jeg stemmer på de jeg tror er best allikevel. Så respekterer jeg de som vinner. Det betyr jo bare at de fleste ikke vil ha det slik som jeg vil. Det er slik der er. På jobben har vi to flyktninger i praksis. De mistet sitt demokrati. Deres stemme blir ikke lenger hørt. Det må ikke skje i Norge.

På mandag bestemmer jeg og du. Stem.