Er det på tide å folde våre hender små. For etter Palmesus kommer vel Palmesøndag. Eller er det eplejuice og  øresus som kommer etter Palmesus. Uansett, – det er en dag for tro og erkjennelse. Søndagen etter Palmesus er form mange en dag for å komme med erkjennelser og stoppe betennelser. Be en bønn eller ta ei bønne. Det som virker best for deg. Bystranda kan igjen bli en fredfylt oase av harmoni og solkrem og iskrem. Et fantastisk fyrverkeri endte det hele natt til søndag. Jeg stod og så på det på avsand. Og det var da jeg tenkte på Første Mosebok; slik man ofte gjør her i bibelbeltet. Der står det om Sodoma og Gomorra, to byer ved Dødehavet hvor de festa mye. Og sammenligningen kom inn i hodet mitt. For der regna det også svovel og ild. Nesten likt. Heldigvis ikke helt. For mens vi her på Sørlandet puster lettet ut og takker ungdommen for festen, skjedde det noe annet i bibelens byer. Hos oss hadde alle det moro og vi takker for besøket. Kom gjerne igjen. Og det er veldig godt at ikke han der oppe, han som regjerer i himmelen, gjorde kort prosess med Kristiansand slik han gjorde med datidens Ibiza og AgiaNapa i følge første mosebok.;

Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som grodde på marken.

Dårlig måte å stoppe en fest på. Bedre med fyrverkeri.

Palmesus! Nærmere kom jeg ikke. Jeg satt i ei tresjekte som var yngre enn meg sammen med to kamerater og så at bystranda var dekket av hoppende glade elleville mennesker. Vi ankra opp uttafor Nordens største strandfest ei stund. Nøt ei øl og nøt kvelden. Den fineste så langt. Så for meg var Palmesus et sus der inne og litt dunk. Litt på avstand, litt borte, litt vekke. Men det var kanskje best akkurat det. Jeg har en tendens til å hoppe på slike arrangementer. Opp og ned og veive med armene. Lettere animert av alkohol og av glede. Jeg har en tendens til å oppføre meg som forventet på slike underholdningstilstelninger. Men ikke i år. Jeg har endelig trutna. Jeg så meg i speilet og så en introvert gamlis uten rytmesans og selvinnsikt som egentlig liker å gå i skogen og ikke på stranda. Og da passer jeg nok bedre til å sitte stille i et tresjekte med dunk-dunk lyd fra motoren og ikke hoppe i sanda med dunk-dunk fra scenen. Det var perfekte dager for Palmesus i år. Varmt og fint og godt. Og ved midnatt i går stod jeg arm i arm med min kone på hytta og så et fantastisk fyrverkeri i det fjerne. Palmesus var over for i år. Nå er det bare å vente på Måkeskrik. Jeg har endelig trutna.

Hmmmm. Er dette gaver som gagner hele familien mon tro. Og så på Sørlandet da. Jeg trodde vi var en beskyttet landsdel. Kaptein Supertruse og Sokkeboka side om side. Tror det er på tide å folde våre hender. Lest først strippeoppskrifter, så det er kanskje mitt hode det må bes for.

Alt var mye bedre før sier noen. Jeg tror de tar feil. Noe var nok bedre, men ikke alt. Jeg har observert enkelte forbedringer i denne lille store Sørlandsbyen. Som en voksen mann et stykke fra ungdommen klarer jeg å se tilbake til mitt Kristiansand. Helt til den gang jeg var en av byens 18 åringer og eide verden. Vi visste pent lite om hva festivaler var og at palmer engang ville suse på bystranda som ikke en gang var der. Det fantes tre typer øl og nesten ingen steder å kjøpe den. Åpningstider var begrenset og vi hadde ikke peiling verken på hva kompisen spiste til middag eller hva som skjedde noen steder. Ingen gadd å ta selfies for det var dyrt å fremkalle. Men vi hadde utesteder overalt for det fantes ingen innesteder, rent bortsett fra bedehus da. Beste utestedet var Bertes. Der sørget vi for vår egen uteservering. Flekkerøya var hellig. Vennesla var langt vekk. Odderøya var militært og resten var kristent. Gikk det rykter om at du hadde hatt ei øl eller kanskje til og med danset fikk du i alle fall en bønn eller to i ditt navn. Salmer ble sunget og kirkene runget. Det sydet ikke akkurat i Kristiansand på den tiden. Men gøy var det lell for vi viste ikke bedre. Vi hadde fester hvor vi så på hverandre. Vi hadde six-pack i neven og ikke på maven. Jenten hadde mindre sparkel og ingen hadde capsen feil vei. Vi brukte solbriller når det var sol. Vi hadde sirkeltrening og ikke Crossfit. Hadde jeg vært 18 hadde jeg helt sikkert gått på Palmesus og hoppet i sanden. Jeg skjønte etter hvert hva festivaler var. At de er gøy og mye øl og mye støy. Festen som nå går inn i natten er merkevare for byen og den skal vi omfavne. Det er plass til både PalmeSus og SalmeRus. Og vi gamliser må ikke bare snakke om gammal moro. Se og sett pris på den nye moroa. Trenger ikke ta del i den men nyt den allikevel. Vise at vi er vi selv om vi er vokst opp på salmesus og uten bystrand. Byen er ikke som den var før. Og det skal den heller ikke være.

Ha det gøy i byen vår. Og de som ikke liker Tropenatt i Kongens liker det nok i August.

Midt i Markens har det skjedd en avduking i det stille. Dette kanskje for at denne attraksjonen ikke skal lide samme skjebne som Trollkuken utenfor Egersund. Der ble som kjent denne erigerte fjellformasjonen kastrert av noen misunnelige menn med størrelseskomplekser. Derfor har dette gått stille for seg her i byen og for de fleste “hus forbi” eller i dette tilfellet “kuk forbi”. Men den står der altså. Stram og rett ut fra veggen i byens mest travle handlegate. Og nesten ingen ser på den. I alle fall ikke mens jeg stod der. Og i alle fall ikke direkte. Enkelte eldre fruer fikk kanskje litt ekstra farge i kinnene i det de passerte, men de fleste lot som de ikke så noe. Kanskje det er fordi vi er midt i bibelbeltet og attraksjonen er omringet av bedehus og gudshus på alle kanter. De liker jo som kjent ikke at vi er skapt med slike innretninger som attraksjonen minner om. Ikke vet jeg. Samtidig la jeg merke til at det var kø utenfor politistasjonen, så noen har vel sett den og vil uttrykke sin harme.

De ønsker den vel fjernet og samtidig lovnad om oppreisning. Hmmm. Tror neppe Bykuken får et langt liv her i byen.