Ny attraksjon i Markens.
Midt i Markens har det skjedd en avduking i det stille. Dette kanskje for at denne attraksjonen ikke skal lide samme skjebne som Trollkuken utenfor Egersund. Der ble som kjent denne erigerte fjellformasjonen kastrert av noen misunnelige menn med størrelseskomplekser. Derfor har dette gått stille for seg her i byen og for de fleste “hus forbi” eller i dette tilfellet “kuk forbi”.
Men den står der altså. Stram og rett ut fra veggen i byens mest travle handlegate. Og nesten ingen ser på den. I alle fall ikke mens jeg stod der. Og i alle fall ikke direkte. Enkelte eldre fruer fikk kanskje litt ekstra farge i kinnene i det de passerte, men de fleste lot som de ikke så noe. Kanskje det er fordi vi er midt i bibelbeltet og attraksjonen er omringet av bedehus og gudshus på alle kanter. De liker jo som kjent ikke at vi er skapt med slike innretninger som attraksjonen minner om. Ikke vet jeg. Samtidig la jeg merke til at det var kø utenfor politistasjonen, så noen har vel sett den og vil uttrykke sin harme.
De ønsker den vel fjernet og samtidig lovnad om oppreisning. Hmmm. Tror neppe Bykuken får et langt liv her i byen.
Nyoppført hytte i papp og pledd ønskes ikke solgt. Hytten ligger idyllisk til med et utall fasiliteter i området. Den er tilfeldig plassert i umiddelbar nærhet av vind og svaberg og bølgeskvulp inneholdende saltvann. Kun et lite steinkast fra gode kosemuligheter. Egen gradestokk ytterst på brygga og meget gode støyforhold dersom en båt kjører for nærme. Hytten er på nesten 1 m2 og har en arealeffektiv planløsning uten egentlig noen god plan. Inngangspartiet og utgangspartiet er på akkurat samme plass, noe som innebærer at du går ut og inn på samme sted. Rommene er multifunksjonelle og kan lett ominnredes med utstyr fra nærliggende felles naust. Hytten ligger sjenert til i et område regulert for trivsel og sommer. I gangavstand til besteforeldre og butikk med iskremdisk.
stod ved gjerdet og pusset tennene. Det var snart leggetid. Jeg så på han og var underlig stolt. For noe rart hadde skjedd litt tidligere. For noen timer siden hadde vi tuslet opp til butikken for litt shopping. “Se bestefar”, sa barnebarnet da vi nærmet oss og pekte “TilbudTilbud PesiMaxPizza. 8 pk storante til etthundre og ni og tjue”. Jeg så det han så. Og lettere stolt innså jeg at han så det samme som meg. Det var over på et øyeblikk, – men øyeblikket var akkurat langt nok for oss begge til å se det; PepsiMaxPizza. 
Vi hadde sett det samme. Derfor kunne samtalen som fortsatte fortone seg som sær for andre. Ikke for oss. For utenforstående var vi overmodne for tvangsinnleggelse og umyndiggjøring. Men for oss var dette normalt. Vi var begge enige om at slik pizza måtte smake fryktelig berusende selv om prisen var satt litt høyt.
! 