Alltid godt med dessert. Kremen av kremen. Is. Iskrem med smak av Lever. Iskrem med smak av elg. Iskrem i bokser fra Hugo & Celine. Vel, gjestene dine bør være gode venner. svært gode venner om du skal komme unna med denne type practical joke. Ideen kom da jeg ventet oppe hos dyrlegen. Katten var sjuk. Like overfor meg stod det en liten frysedisk med iskrem. “Det hadde vært godt med en venteis mens jeg venter”, tenkte jeg. Men den tanken holdt bare helt til jeg så ned i disken. Isboksene var fine og ved første øyekast fristende. Men så leste jeg. Disco Duck, Lickin Liver, Magic Moose. Is med smaken av and, lever eller elg. “Hmm, hvordan blir det med litt sjokoladesaus, et par mynteblad til pynt og litt jordbærstrøssel?”
Grattis og takk. En dag hadde vi fire nieser på hytta samtidig. 3 var analoge og den 4. digital på facetime fra Maryland. Vi er privilegerte vi to på Valsvikodden. 3 søstre kom sydover fra nordover for å være litt hos onkel og tante. Ragnhild skinte hos oss i nesten 3 uker. Godt med god familie. Så kom Oda. Hun feiret sin 25 årsdag på brygga. Og så kom Ingeborg (aka Turid) som ble 18 på brygga noen dager før hun ble 18. Mora liker sikkert ikke at hun ble servert boblevann. Men slik er det med tidssoner. Når datoen viser 10 august i nord er det 12 august her i sør. Jetlag er en vanlig ting for oss her nede. Gratulerer alle sammen og takk for besøket. Vi sitter og smiler ennå.
Om du skal til Århus har jeg et tips. Besøk Aros og besøk et kjøpesenter. Gå inn hoveddøren på Salling. Overse all sminken og parfymen og ta rulletrappen opp til neste etasje hvor du overser klær for kvinner og personlige shoppere. Velg heller rulletrappen opp til nese etasje hvor du elegant svinger rundt søylen i marmor og fortsetter din ferd i rulletrappen opp til 4. etasje hvor interiøravdelingen venter. Også her står du i mot shoppingnervene og velger rulletrappen opp til 5. etasje.
Det er her du får en slik epiphany, en åpenbaring. Salling Roofgarden er ikke som andre hager og parker. Den er en deilig oase på toppen av kjøpesenteret. Her finner du restaurant, vinbar, ølbar. Solstoler, utsiktspunkter og til og med en konsertscene. Du kan vandre og finne din egen stille krok, eller du kan myldre og mingle der mennesker samles. Der finnes designerroser og kunstinstallasjoner.
Jeg har mange ganger gått nede i gågaten og sett opp på dette glassgulvet som stikker ut fra Sallings øverste etasje, men aldri giddet å gå opp. Ikke før sist lørdag. Maya måtte bruke toalettet. Og toalettet lå i fjerde etasje. Da var det jo bare en etasje til opp til denne glassverandaen så jeg tenkte vi kunne stikke opp og se.
Det er deilig å være norsk i Danmark. Og kanskje ekstra deilig på en festival som nesten ingen andre nordmenn vet om. Smukfest. Danmarks nest største festival. Med ca. 50000 smukke dansker innenfor er det sikret god stemning. Og her stod vi; Paul, Anette, Andrew, Gabriella, Maya og meg omkranset av lykkelige dansker som er klare for fest. Er det en ting danskene kan er det allsang. Gudd. Vi stod der ved Bøgescenene i Bøgeskogen i Skanderborg. Omtrent midt i publikum. Midt i ca 40000 dansker. På scenen kom Thomas Helming. Kongen av funk og soul i Danmark. Han har gitt ut 16. album og holdt på siden 1984. Jeg hadde nesten ikke hørt om han. Men det kan ikke sies om de danske venner som omkranset oss på alle sider. I det denne karen begynte sin sang fra scenen begynte også mist 38750 av de rundt oss å synge. Etter hvert også danse. Vi danset med og nynnet så høyt vi kunne siden vi ikke kunne teksten. Det var vildt, som en danske ville sagt. Jublende lykke spredde seg fra scenen og opp til oss og til slutten av publikum langt bak oss. Et gjennomstrømmende kor runget i bøkeskogen denne kvelden.
En opplevelse av de sjeldne. Takk nabofolk, og takk Smukfest.
Fjord FSTR. FASTER, FRESHER. Vi skulle til Danmark og Smukfest i Århus. Årlig tur med ferje og tog til fest. Man medbringer slett ingen bil til denne festival da drivstoffet vi inntok er forbudt også på den danske landevei. I år valgte vi Fjord Line sin raske katamaran. Raskt over til Hirtshals og rett på toget til Århus slik vi har gjort de årene vi brukte Superspeed. 1 time fra Fjord FSTR ankommer Hirtshals til toget skal gå burde holde,- tenkte vi.
Men så ble FSTR utsatt en time. Shit. Togbillett ble omgjort i siste liten. Danske Statsbaner har fine rutiner for slikt. Vi utsatt togtiden med en time siden skipet skulle gå en time senere. Det burde holde, tenkte vi. Overfarten var fin, båten var fin, servicen var god, farten var det så som så med. I stedet for 2 timer og 15 minutt tok det 3 timer. Ikke så mye FSTR. Vi hoppet i land på kaia. Den ensomme kaia. I ingenmannsland, langt vekk fra Hirtshals. Men der på kaia stod en buss med lappen Hirtshals Sentrum. Jippi!!!, tenkte vi, og hoppet på. Bussen kjørte. Men ikke til Hirtshals. Men til den andre Fjord Line terminalen hvor båten ikke lå. Vi spurte bussjåføren om når vi kom til Hirtshals. “En halv time, til 45 minutter svarte han.” Gudd, tenkte vi, hoppet av og tok en drosje til togstasjonen hvor vi ikke rakk toget. Så Fjord FSTR ble til Fjord SLWR for oss som ikke hadde bil og ville inn til Hirtshals. Heldigvis går toget ofte, så vi rakk det neste toget som vi ikke hadde billett til.
Samme skjedde når vi skulle hjem. Utsatt først en time. Så, mens vi satt i drosja på vei til ferjeterminalen i ingenmannsland fikk vi beskjed om 45 min. utsettelse til. Og den som noen gang har sett en glattcelle kan forstille seg hvordan terminalen til Fjord SLWR ser ut. Noen få harde plaststoler og hardt gulv. Ingenting mer. Folk lå strødd på gulvene. Og igjen; 2 timer og 15 minutter ble til 3 timer.
Stas i bua på Valsvikodden. De satt der, kona og broren og to nieser fra nord. De vorsa! De lo og mimra og drakk og hoia. Den ene ble 25 år i forgårs og dagen ble feiret i går på brygga. Men før de ærverdige gjestene arriverte stod Maya for servering av brusende bobler i sjøbua. Vorspielet var i gang. Alt var ordnet. Rægane lå i bollane. Sitronen var kutta og majones, koriander, salat, aioli og bananer????? stod klart. Skjønner fortsatt ikke helt det der med reker og bananer, men bursdagsbarnet insisterte. Hun pleid å ha bananer til rægane. Et nytt bekjentskap for en gammel søring. Det ble en fin dag og fin kveld med fine folk. En ubuden liten grønn gjest stakk og innom selskapelighetene og hvilte sine lange smekre ben i panna på Sa.
Jeg tar bussen hjem fra Henrik Wergelandsgate. Like ovenfor bussholdeplassen ligger en butikk som sliter og skal slutte. De skal opphøre. End of story. Finito. Slutt. Ikke mere. Det er trist når butikker kaster inn årene. Det underlige med denne butikken er at årene går. Uten at jeg helt har tatt tiden så mener jeg at denne butikken har hatt opphørssalg i over et år. Det må vel muligens være opphørssalgrekord.
Jeg undrer om de sliter de som eier denne butikken. De vil opphøre. Men de klarer det ikke helt. Stadig kommer det inn varer de må bli kvitt. Sko og sokker og turgøytøy som før kostet mer enn nå.
Kanskje de ikke lykkes med opphøret. De må muligens fortsette med å opphøre.
Det skjedde i de dager at det gikk ut et rykte fra fiskebrygga. Fra munn til øre til munn til øre. Ryktet gikk. Billig drivstoff. Billig Diesel. Vi har en pumpepris som går opp mot 27 kr literen av og til. 22 kr er billig. Gudd. For et drøyt år siden kosta det 15. Ryktet som ble satt ut førte til full båtpropp i kanalen ved fiskebrygga. Forvirringen var stor for det er jo ingen dieselpumpe der. I mangel av noe annet gikk folk på land og betalte gledelig for fluiden som kom ut av de pumpene som var der. 230 kr literen for øl. Og slik gikk det. Folk kom til. Noen tok opp en gitar og en mikrofon.
Så var det fulll sommerfest igjen. Tirsdag på Fiskebrygga er en opplevelse. Høye pumpepriser eller ikke.
Lørdag kveld endte i et sirkus av energi. På scenen i Bendiksbukta på Odderøya steg det opp noen menn som har et annet energinivå enn de fleste av oss. Honningbarna! Noen kaller de Norges beste live-band. Og etter en times konsert med dem vil jeg tro at de som sier dette er inne på noe. En helt ufattelig energi i det de gjør. Musikken skjønner jeg ingenting av. Hørte ingenting av teksten og har ikke hørt noe særlig av dem tidligere. Men gudd. Energien følte jeg fra scenen, gjennom bakken, inn i hælen og opp i levra. Watt og volt og oktan og trøkk og press og dunk. Alt på en gang. Som satt sørlending begynte jeg til og med å nikke litt med hodet. Og det er heilt vilt. Kult også at Honningbarna startet showet med fyrverkeri.
Underlig følelse når jeg forlot fine laidback Måkeskrik og gikk til nattbussen.
En tur som anbefales. Er du glad i sopp trenger du ikke ta med deg kurv. Det finnes mange av dem allerede i denne skogen. Men sopp er det lite av så glem den intensjonen. Turen starter helt bak Sukkevannshallen. Turen i seg selv er litt krokete her og der. Inn og ut. Turen er ikke så lang. Men egentlig er lengden lagt opp til etter hvor godt du behersker disk-golf. Er du flink er turen kort. Er du ikke så flink blir turen lang. Men da får du i tillegg oppdage søkk, busker og tette kratt du ellers ikke hadde oppsøkt.
Disk-golf er er flott idrett. Skikkelig lavterskel inngang. Trenger bare et brett og gode sko. Jeg går ofte til Sukkevann Frisbeeklubb sin bane. Jeg bor nærme så det passer bra. Av og til med kamerater, av og til alene. Skjønt alene? Det er mange som tar den turen med brett. Og drar jeg dit alene varer det ikke lenge.
Dette er en sosial sport. Alle sier hei. Alle hjelper med tips og tid. Og må du vente på tur er du aldri sur.
Mine evner matcher ikke ambisjonsnivået mitt. Men kanskje det kommer. Jeg har mistet mange disker, slukt av skogen. Men på Sukkevann er folk fine. Finner de en disk legger de den i lost-disk kassa. Og har du navn og nummer skrevet i disken er sjansen stor for at du får den igjen en dag.
! 