Tenk om vi bare var nordmenn i Norge!

arisk_Det er vanskelig å komme til et nytt land. Vel, ikke for oss. Vi er ikke tiggere,vi er turister. Vi har ræva full av penger og forsikringer og har alltid en storebror som kan hjelpe. Men tenk på flyktninger, fattige innvandrere og asylsøkere. For mange er det fryktelig vanskelig. De skal integreres. Et hode som ofte er fyllet av angst og krig og lovløshet, skal vris til å stole på Norge og å stole på andre mennesker. Slikt tar tid. Jeg synes det er fint de kommer, for vi kan hjelpe. Vi har rom for tålmodighet og penger til støtte. De fleste som kommer vil lære Norge og det er  hyggelig med et fargerikt fellesskap. Tenk om vi bare var nordmenn i Norge? Vi hadde vært rike, men fattige. Tenk om våre grenser var lukket for alle andre. Lukket for de på flukt. Lukket for de som ikke var som oss. Vi kunne gå ut, men ingen slapp inn. Etnisk skille ved grensen. Kom du ikke fra Dalstroka innafor, kunne du bare glemme det. For mange er det scenarioet et “lykkeland”. Og i mange land i Europa stiger denne holdningen. Er ikke det litt skummelt.

I Kristiansand har vi fått ny Moske. Et gudshus for de skumle? Et gudshus hvor de avler terror, frykt og Taliban? Et sted for sjeggete menn? Et lukket hus som nordmenn ikke skjønner, men frykter. Og det i Posebyen av alle steder. Midt i denne ultratradisjonelle sørlandskristne bebyggelsen. Hvert kvartal sin menighet. Og altså her bygges dette ormebolet opp. En ny menighet. Av innflyttere vi kunne ha unngått om grensene var stengt. Muslimer kalles de, og pressen har lært oss at de er farlige.  Allikevel. Disse ekstremt farlige menneskene åpner dørene for oss. For alle Kristiansandere og alle som vil. “Kom og se. Kom og lær oss å kjenne. Vi vil vise dere hvem vi er.” Det er så flott. de åpner dørene, vi trenger ikke banke på. Disse farlige menneskene viser seg å være ufarlige. Rett og slett hyggelige. Akkurat som oss. Jeg deler ikke deres tro. Men jeg ønsker dem velkommen.

Utlendinger og innflyttere må vi ha. Vi gjør dem rikere og de gjør oss rikere. Om grensene våre var stengte er det mange gode venner jeg aldri hadde møtt. Og det er en trist tanke. Jeg er glad for å bo i et land hvor vi fortsatt er glade for alle våre nye landsmenn. Vår grunnlov er god. Velkommen.

Se lavbudsjettfilmen om Vest-Agders Eidsvollsmenn hvor jeg har skrevet manus og planlagt det meste:

http://grunnlovsjubileet.va.no/grunnlovsjubileumsfilm-fra-vest-agder/

http://www.nrk.no/sorlandet/i-dag-far-kristiansand-ny-moske-1.11648722

En dag full av øyeblikk.

ta_vare_på_øyeblikkene_tommetankerJeg ønsker alle en strålende regnværsdag. Etter nestensommer-varme og vårkåte småfugler over alt gjør en slik grå dag noe med meg. Jeg gledes for naturen som får sitt vann, jeg gledes for veiene hvor støvet forsvinner. En regnskur bringer nye øyeblikk inn i dagen. Et barnebarn løper til døra i surværet og en liten neve banker på vindusruta. Jeg åpner og hun smetter hutrende inn og lager nye øyeblikk i dagen. Uforutsette, uplanlagte øyeblikk. I motsetning til unge mødre rosabloggerne har jeg ikke barn eller barnebarn som i tidlig alder blir poseringseksperter med sin egen mor som stylingguru. Barnebarna blir heller litt brydd når bestefar forsøker å bevare et øyeblikk med kamera. Øyeblikk skal komme, de skal ikke lages. Og hele min dag består av øyeblikk som kommer. Tusenvis av dem. Det ene etter det andre. Noen av dem husker jeg, mens de fleste siger inn i tomheten i hodet mitt. Et av dem jeg vil huske fra i dag er Isabella og katten. Men det øyeblikket er over, og jeg gleder meg til nye. Ha en fin dag.

Frukt uten fukt. Kjøp en dehydrator!

apple_plant_tommetankerdehydratorPå jobben min sitter praten løst om dagen. Om uttørking. Fuktfrihet. “Skal det være et fuktfritt eple?”, spør Siw. Hun har kjøpt en dehyrator. “Eller kan jeg tilby en rødbetskive med pappsmak?” Det diskuteres og debatteres om dehydrering av mat. Dette underlige ordet som handler om uttørking. Om jeg ikke drikker vann eller spiser væskefulle ting blir jeg uttørket. Så fuktighet er viktig, jeg vil ikke være tørst. Men frukt er tungt og skal du på fjelltur og vil at eplet skal veie ingenting så kan du dehyrere det i en dehydrator. En dehyrator tørker maten din på temperaturer under 40 grader. Da kan du lage egen tørket frukt, grønt, egen kornblanding, kakebunner, pulver, snacks og mye mer, sier reklamen. Enhver husstand bør ha en dehydrator, den burde være viktigere og hyppigere i bruk til matlaging enn en komfyr! ,- sier reklamen. Skal du for eksempel ut på langtur kan du tørke all frukten din og det fører til mindre vekt i sekken, men  frukten blir vondere.  Det få vet er at den er fin å tørke klær i. Og frukten får en egen, om spesiell, aroma etter å ha dehydrert et par 2ukers fjellskitursokker i den. Dehydratorer selges under svulstige navn: Excalibur, Garden Express, Electric Food (?), American Harvest og Snackmaster. Wow! En annen artig detalj er at de som sverger til Raw Food (Rå mat) liker dehydratorer. Hmm. Men ønsker du frukt som papp er den fin. Du kan spise ei kasse epler på to minutter og jeg mistenker at Apple bruker en slik for å lage iPad mini.

 

http://www.motherearthnews.com/real-food/choosing-a-food-dehydrator-zmaz03jjzgoe.aspx#axzz2xtheg3Rv

 

Det blir trangt på Quality.

jehovas invitasjon_tommetankerjehovas ternerJeg fikk en invitasjon for tre dager siden. Og så fikk jeg en ny en i går. Personlig overlevert. Det er alltid hyggelig å bli invitert til fest for en som sjelden blir det. Bursdager, klassefester og reunions og andre sammenstimlinger har aldri vært min greie. Mens de andre guttene i klassen tittet på jentene og var klar for tafsing og fest, var jeg og en kamerat ivrig opptatt med å leke Tarzan i skogen. Og siden har jeg blitt der,- i skogen. Men invitasjoner er hyggelige, – så kan en heller si nei om det ikke passer. Og nå har altså to vilt fremmede invitert meg til Quality Hotel den 14. april. Der skal de feire noe de tror på og vil inkludere meg. Jeg har ikke lest invitasjonen så nøye men ut fra bildene ser det ut som det kommer mange veldig lykkelige mennesker fra de indre dalfører hvor høyfjellsternene hekker, og at det er en amerikansk countrysanger som skal underholde. Det er veldig hyggelig å få slik omtanke. De så sikkert at jeg trenger venner. Men jeg tror ikke jeg skal gå. Jeg liker jo ikke sammenstimliger og de sier at “millioner skal komme”. Det kommer helt sikkert til å bli parkeringsproblemer også. Men det føltes godt å bli invitert.

Slakteriscenario

motorslakt_tommetankerJeg har hørt om bilslakt, motorslakt og andre lyssky affærer. Men som lovpålagt  sørlending har jeg ikke menget meg med samfunnets motoriserte utskudd. Jeg har ikke vært klar over hva som rører seg i skyggene etter at barne-tv har begynt. Kristenmoralske etikkmetta venner gjør at mine ferdselsvaner holder meg unna den mørke sti. jeg følger lyset, og ikke veien til kriminalitet og fortapelse. Men her en dag dumpet jeg borti et grufullt syn. Det må være et av disse bilslakteriene jeg har lest og hørt om. Huff.motorslakt2_tommetanker

Studie viser at kvinner liker menn med skjegg

mr_beard_machine

Hårvekst i ansiktet er stort sett alle menn forunt. Men i hvilken grad slikt hår vokser, hvor det kommer ut, og hvor stor metningsgraden er, er høyst ulik fra individ til individ. Min hårvekst har for eksempel ikke klart å bli synkron ennå. Høyre hakespiss leder an og vil danne en base på 4-5mm før håret begynner å spres seg. Muligens ut av nesa. Det er derfor er det en glede å videreformidle denne fantastiske maskinen som lanseres i dag, 1.april, av alle dager. Benytt tilbudet kjapt, det er nok borte i morgen. Instant beard.

http://www.huffingtonpost.com/2013/04/29/beard-study-heavy-stubble-men-attractive-women_n_3180157.html

http://www.thinkgeek.com/product/1ba3/?cpg=60790812&msg_id=60790812&et_rid=523142938&linkid=60790812_feature2_1ba3

Godt skrevet selverkjennelse.

Normalt er jeg ingen diktleser, men æres den som æres bør. Jacob Sande har sansynligvis gått på en smell ganske mange ganger. Slikt som ekte kunstnere bør. Og beskrivelsen av dagen derpå har vel aldri blitt bedre fortalt. Jeg sitter med et selverkjennende smil om munnen. Lytt til dikteren selv som leser dette, dagen derpå, Etter en rangel. Hill, hill.

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,

trur eg.

Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,

trur eg.

Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus, men synge åndelege sanger i Zions bedehus,

 trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,

trur eg.

Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,

trur eg.

Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,

og drikka kaffe medan drøset går um åndelege ting

 trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,

trur eg,

koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,

trur eg.

Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol, og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,

trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,

trur eg.

Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,

trur eg.

Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,

trur eg.

 

Jakob Sande / Dikt i samling / Storm frå vest ETTER EIN RANGEL

54 meter over bakken

air_lucas_tommetanker lucaspilot_tommetanker“This is Your captain speaking”. Piloten Lucas tar ansvar. I selvbygd boingSAS-fly letter han fra, og lander på, vår nye terasse. Trygg bak spakene informerer han sin eneste passasjer, som tilfeldigvis er hans søster,  om flyturens gang. “Landingshjul inn”, roper han klart. “Knappen ut!. PFFFFFT. Flappsen opp, nei ned. MMMMMMMMMMMMKPUUUUU . Jeg ser flyplassen der borte. GGGGGVVZZZZZZ VZZZZZZZZSSSSSCCCCHHHOOOOOOUUUUVVVVVV”. Og landingen gikk fint. Knirkefritt på ny terasse. Selv med landingshjulene inne. Han vekker passasjeren som har sovnet under teppet bak der. De er endelig fremme. Det var jo tross alt en lang flytur.  Kaptein Lucas sørget for at passasjerlillesøster fikk se prinsessefilmer underveis. Helt til hun sovnet.  “Fløy dere helt til Thailand?” spurte jeg. “Over alle fjellene?”,-  fortsatte jeg. “Hvor høyt fløy du da?”.

“54 meter over bakken”, kom det kontant fra pilot Lucas.

 

Vi har det så godt at vi ikke har det bra lenger.

akkurat_na_tommetankerGår det an å bare ha det bra? Akkurat nå sitter jeg her. Med mitt tastatur og lysende skjerm og ingen ting i sinne. Min kone sover godt i sengen bak veggen der inne. . Barnebarna vet ennå ikke at jeg er våken. Jeg sitter her akkurat nå.

Og akkurat nå er bra. Og det var bra i går, og det blir bra i morgen. Det blir bra når hun våkner og det blir bra når krapylene kommer snikende inn. Jeg har det bra nå. Jeg har like mange regninger, om ikke fler enn de fleste, men jeg har det bra. Jeg har mange  tunge arbeidsoppgaver som venter, men jeg har det bra. Bilen var på EU-kontroll og mangla mer enn meg, men jeg har det bra. Sykdommene i familien forsvinner ikke, men jeg har det bra. Ungdommens drømmer blir ikke realisert, men jeg har det bra.

Er det mulig? Å bare ha det bra?

Nesten alle jeg snakker med snakker bare om å få det bedre, finne lykken, eller om hvor godt de hadde det før. Alt skal bli så mye bedre om jeg bare vinner i LOTTO. Alt skal bli så mye bedre om jeg bare får råd til den nye bilen. Alt blir bedre med Botox. Lykken kommer med Elixia. Hvor fint kan man egentlig få det? Vi har det så godt at vi ikke har det bra lengre. Kanskje vår store personlige rikdom gjør at vi har mistet evnen til å ha det greit. “Bare tiggerne forsvinner og jeg får råd til en Tesla oppnår jeg lykken!” ,virker det som mange tenker. Jeg tipper LOTTO jeg og, men jeg har det bra selv om jeg ikke vinner.

I går kveld boret jeg hull i stein til sola gikk ned. Det var bra det og.

Nyt dagen! Det er akkurat nå det gjelder! Gi en du er glad i en klem. Ha det bra i dag.

Brokelandsheia. Nesten himmelen!

quilteloftet_1_tommetankerquilteloftet_3_tommetankerEn tur og et stopp. Turen var grei, men stoppet var sjelssettende. Vi stoppet på Brokelandsheia langs E18. Brokelandsheia i Gjerstad kommune er en bensinstasjon og en kafe som snart er en by. Kult å se en by blir til. For de av oss som allerede er gamle nok til å ha blitt konfirmert huskes Cinderella kafe som et kjøttkakeribrunsausstopp på vei til eller fra Oslo. Før var det lengre til Brokelandsheia. En haug med gulpesvinger langs E18. Det var ikke alltid kjøtt kakene ble værende på det tiltenkte stedet. Og Brokelandsheia blir kanskje en by om ikke lenge. Kanskje jernbanen svinger innom. De har fått Bank og Vinmonopol. De har frityrmat og blomsterbed. Det er allerede over 30 bedrifter og over 300 som jobber der. Slett ikke verst. Over 80 boenheter har de også. Og ikke minst. Som et hvert fremadstormende tettsted: De har en Quiltebutikk. Et eget senter for lappeteknikk. Man kan bli varm av mindre. Og om ikke det indikerer bystatus så vet ikke jeg. Og ikke nok med det. Drømmehuset finnes. Himmelen samlet. Brokelandsheia Hud og Kropp, med Quilteloftet ovenfor. Gudd, kan det bli bedre.

Brokelandsheias hårete planer. Kult:

brheia-2029-konseptplan