I dag er en fin dag å tenke på.

5oo tanker. 500 morgener. 500 innlegg. 500 ganger har jeg satt meg ned for å tømme mine teite tullete tomme tanker. 500 innlegg. Jeg klapper meg selv på skulderen. Det startet som en selvpålagt kreativitetsfremmer. “Finn på noe hver dag”, var oppdraget, etter måneder med ensformig og lobotomifremmende samlebåndsarbeid. Hodet trengte næring. Litt hver dag. Og det har jeg gjort. Det har hjulpet meg til større bevissthet. Det har hjulpet meg til å se, – og tenke. Det har hjulpet Tomm rett og slett. Og det er en ubetinget ære at du leser dette nå. Å få skrive noe som du og andre leser. Jeg er stolt av meg selv og takknemlig for alle jeg har hatt kontakt med. Bloggens statistikk viser meg en verden hvor mennesker har lest hva jeg skriver. Stilig. En verden har åpnet seg. Noen av de som leser bloggen min er folk jeg kjenner, andre kjenner meg, og mange vil jeg aldri møte. Men det er for meg selv jeg gjør det. Jeg er min største fan.

Førbanna vaskemaskin. Folkeopplysning i nord, evig fortapelse i sør.

For en sart mellomkristelig døpt og konfirmert sørlending er dette sterkt. Jeg som var med i skolelaget i 9 klasse. Ledet ett og annet bønnemøte gjorde jeg og . Hmm. Skummel fortid. Men dette er folkeopplysning i nord, evig fortapelse i sør. Jeg hørte det første gang på en kasett som svigerfar kom med. Sikkert 25 år siden. Svigerfar er nordlending av den ekte sorten, svigermor og. Første gang jeg besøkte heimen deres i nord og svigermor kjørte meg til sentrum, kom det så vart fra hennes munn da en fotgjenger forsøkte å gå over: ” Førbanna hæstpeis, -se dæ førr!”. Karen på opptaket er fra Saltdal og det var visstnok sønnen som i hemmelighet tok opp farens forsøk på å fikse vaskemaskinen. Kulturarv av ypperste merke.

Takk til Morten som fant fram historien igjen.

Woddy Woodpecker Ding, Ding, Ding is dead soon!

Sansynligvis tidenes mest forhatte hakkespett i Strømsbakken . Jeg hakke spett jeg heller men jeg blir ikke torturist av den grunn. En morgenstund uten gull i munn brakte en snodig lyd inn gjennom vinduet. Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding,  kort opphold Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, kort opphold Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding,Ding, Ding, Ding. Og så ringte vekkerklokka. Den tapte i dag for Ding, Ding, Ding, Ding, Ding, Ding. Jeg stod opp, snøvla i teppekanten, klødde meg i øret og tok meg en kaffekopp. Hele tiden med Ding, Ding, Ding, i det fjerne. Etter en halvtime låste jeg døra på vei til bussen. Ding, Ding, Ding, kom litt nærmere. Ding, Ding, Ding. Og der så jeg opphavet til lyden. Ding, Ding, Ding. Faenskapet satt på toppen av ei metalllyktestolpe. Ding, Ding, Ding. En lobotmert, dessillusjonert, sosiopat av en Hakkespett satt å hamra løs på metallet.Ding, Ding, Ding, Gudd for en sær fugl. Sikkert rømt fra en eller annen institusjon for hyperaktive hakkespetter med tinitus og malingblander-frekvensetterligningssymptomer. En ting er sikkert. Ser jeg den igjen, er det ingen andre som vil se den igjen etterpå.

Naturen klarer ikke mer.

Jeg er ikke alltid like fan av SeaSheperd. Jeg liker dedikasjonen. Men ikke alltid enig i virkemidlene deres. Naturnvernekstremister kalles de til tider. Men de er flinke til å få oppmerksomhet rundt sine saker. Så også denne gang. Med hjelp av reklamebyrået Heads i Rio de Janeiro i Brasil får de ihvertfall min oppmerksomhet. Annonsen ber med fantastiske bilder oss om å stoppe overfisking i havene. Vi tar vekk livsgrunnlaget for de som bor der. Hill, hill til Art Director Fernando Maciel og fotomanipulør, – Manipula.

http://www.facebook.com/headspropaganda

Det er deilig å være Dansk i Norge på en tirsdag.

Jeg har sett det i fjorden. Et underlig syn. Color Line Super Speed på vei til Kristiansand sene kvelder. Jeg ser den jo hver kveld, men mandagskvelder er spesielle. Den ligger liksom litt tyngre i vannet. Havet når den til ripa. Og det er ikke fordi det er høyvann . . .  Den er overbooka og overstudd og innstudd med dansker. Det er som i de hine hårde dager da Slagter Winter i Hirtshals hadde tilbud på danskepølser, hakkebøff og salte bjørner, bare motsatt. “Same, same but different”. Den gang nedsunket av handlelystne nordmenn. Nå, derimot, er det danskene som trekker i flokk til Norge, Kristiansand, Håneskrysset og YX stasjonen for å bruke hardt oppsparte midler på en tirsdag. Lokketilbud sier noen. Misvisende markedsføring sier andre. Sommerfyrrige dansker sier det; “er sko dailigt”. Bolletirsdag for 19kr er og blir et godt tilbud for våre danske venner.

Enklere enn fisking.

Fiskere har dårlig hygiene. Fiskere er utro mer enn gjennomsnittet. Fiskere dør oftere av røyking enn gjennomsnittet. Fiskere blir mer solbrendt. Fiskere får mer lus. Fiskere hører dårling. Altså lønner det seg å kjøpe hermetisk fisk. He,he . Hvilken utførelse på en absurd ide. “Enklere enn fisking”. Reklamebyrået BBDO i Moskva, Russland Har laget enn kampanje jeg smiler av. Visst er det enklere å åpne en box, enn å fiske selv. At det smaker like godt er det vel ingen som biter på, men utførelsen, og leken med statistikk og fiskeres slit og strev og væremåte er brilliant. Hill, hill. Art Directors Oleg Panov, Max Kitaev, Mihai Coliban har gjort en god jobb. Men uten en fantastisk illustratør i Nishikant Palande hadde det ikke funka.

Our canned fish is as good as the fish you may catch out in the open sea.

Just without all that terrible hustle.

Middel mot fotsvette med nese for god design. Hill, hill.

De kan det i Brasil også. Annonse for behandling og forebygging av fotsvette inkludert dritlukt. Det kan vel neppe gjøres enklere, ei heller mer elegangt enn denne annonsen. Så enkelt at det gjør vondt, og så bra utført at det gjør godt. Jeg skjønner poenget, og tror de fleste andre gjør det også. Håper bare middelet svarer til forventningene. Art Direcotor Luciano Crispiniano i reklamebyrået Propeg i Brasil har fortjent lønna si denne måneden.

http://www.facebook.com/propegbr

Av og til ser man jo ikke skogen for bare . . . .

Billig bensin i Tømmerstø som følge av streiken.

En skeptisk søring fra Tømmerstø i sør, geleida båden forsiktig , som man jo bør
Men med den helsikes streiken som tok til, ble den skeptiske søringen i tvil
ville bensinen rekke til mange nok sjømil?

Kanskje prisene ville bli ekstra høye. Ja, rett og slett for svinaktige drøye
Kanskje drivsoffet tok slutt en deilig sommerdag. Og søringen må ta årene fatt og ro et tag
Nei , her må det planlegges formidabelig nøye

“Æ kjøbår et lagår, med bensin te motoren. Når de andre går tomme så kan æ finne roen”.
Og søringen kjøpte og sikra seg masse. Dyrt som faen og innleid båd for å dra lasset
Tia så lys ut, bensin tusen liter, og snart aleine på fjorden

Men streiken ble avlyst.

Hallik stein

Pimp my Ride. Pimp my car. Pimp my rock og pimp my pump og pimp meg her og der.   _Litt rart egentlig at ordet Pimp plutselig er positivt benyttet. Pimp = hallik = person som organiserer sexsalg. Men det jo slik vi er. Jeg hørte på radioen en dag en biskop som ga blaffen. Og – gi blaffen – kommer av å – gi blanke faen. Ikke alle ord vi bruker har den meningen de en gang hadde. Når jeg vokste opp betydde for eksempel iphone ingenting. Men så var det en som fant opp en dings som han kunne bruke ordet til.

Men altså Pimp = Hallik. Hvor kommer så da pimpesteinen fra? De kommer jo flytende av og til. Lett duppende på en bølgetopp. Finnes det et sted hvor halliker velfortjent kastreres og steinene kastet til havs? Hmm. Vel, Wikipedia hjalp meg litt her:

Pimpstein er en vulkansk bergart.

Pimpstein oppstår som lavaskum, som er så lett at det kan flyte på vann. Pimpestein dannes hovedsakelig under lavautbrudd, hvor magmaet er rikt på silisium(SiO2). Det er ikke uvanlig at pimpstein kan flyte på vann, grunnet sin letthet og sine hulrom. Pimpestein er en slags glass og ikke en blanding av mineraler. Most til pulver, blir den brukt som slipemiddel og tilsatt i for eksempel lavasåpe. Selve steinen brukes i Schpaaaas som slipe stein for såre føtter og fingre og albuer og neser og øyevipper og knær og resten.

Sølvkroken Vikingsild eller AbuGarcia Toby 12g. Hvilken sluk er best?

Sølvkroken Vikingsild er en allround sluk med riller som skaper turbulens og lydbølger ved innsveiving. Vikingsild simulerer en skadet fisk, synker vibrerende og har meget gode kasteegenskaper. Den fester seg lett i blæretang og finnes i mengder langs Valsvikodden i Korsvikfjorden. 

AbuGarcia Toby 12g. Abu Garcia Toby en klassisk og velkjent sluk som går i dypt vann og er effektiv både i vann, sjø og elv. Toby passer perfekt til rovdyr fiske. Den har et fortrinn ved å sette seg fast i sjøgress, steinsprekker og trerøtter på bunn. Finnes i et par utgaver på ca 5 meters dyp ved brygga vår.

Sølvkroken Slukhals krabbe 35g har form og farge som en krabbe med en duskekrok som torsken bare må ha. Fiskes langs bunnen med rykkende bevegelser. Dette er den ultimate torskesluken. Også den ultimate kaste sluken. Kan med fordel bare kastes rett på havet uten å bry seg med å feste snøret i den. Fester seg i alt og er umulig å få tilbake på tørt land så snart den har fått oppleve det våte element.

Vi har til gode å få de gode middagene fra mine Thailndske venns fiskelidenskap. Men det ser ofte ut som hun får fisk og det er jo kult. Etter utallige oppfordringer om heller å satse på garnfiske fortsetter hun med stangfiske og sikrer videre drift for diverse slukutsalg i nærområdet.