I dag er en fin dag å tenke på.
5oo tanker. 500 morgener. 500 innlegg. 500 ganger har jeg satt meg ned for å tømme mine teite tullete tomme tanker. 500 innlegg. Jeg klapper meg selv på skulderen. Det startet som en selvpålagt kreativitetsfremmer. “Finn på noe hver dag”, var oppdraget, etter måneder med ensformig og lobotomifremmende samlebåndsarbeid. Hodet trengte næring. Litt hver dag. Og det har jeg gjort. Det har hjulpet meg til større bevissthet. Det har hjulpet meg til å se, – og tenke. Det har hjulpet Tomm rett og slett. Og det er en ubetinget ære at du leser dette nå. Å få skrive noe som du og andre leser. Jeg er stolt av meg selv og takknemlig for alle jeg har hatt kontakt med. Bloggens statistikk viser meg en verden hvor mennesker har lest hva jeg skriver. Stilig. En verden har åpnet seg. Noen av de som leser bloggen min er folk jeg kjenner, andre kjenner meg, og mange vil jeg aldri møte. Men det er for meg selv jeg gjør det. Jeg er min største fan.






Den er overbooka og overstudd og innstudd med dansker. Det er som i de hine hårde dager da Slagter Winter i Hirtshals hadde tilbud på danskepølser, hakkebøff og salte bjørner, bare motsatt. “Same, same but different”. Den gang nedsunket av handlelystne nordmenn. Nå, derimot, er det danskene som trekker i flokk til Norge, Kristiansand, Håneskrysset og YX stasjonen for å bruke hardt oppsparte midler på en tirsdag. Lokketilbud sier noen. Misvisende markedsføring sier andre. Sommerfyrrige dansker sier det; “er sko dailigt”. Bolletirsdag for 19kr er og blir et godt tilbud for våre danske venner.







