Det ligger en rødmalt stue et sted. Ikke langt fra ei islagt elv og en buldrende foss. Den ligger ved veien med skogen som nabo. 18 varme kuldegrader var det utenfor de røde veggene. Det var dit jeg dro i går, på denne fantastisk fine vinterdagen. Bilen ble parkert og jeg gikk hutrende ut i kulden. “You TWAT!” var det første jeg hørte. I utgangspunktet ingen hyggelig velkomst, men akkurat her ble den sagt med kjærlighet. For her bor Paul og Merete. Og jeg kjenner Paul godt, og Merete litt. De var utenfor i kulda begge to og smilene var store. Paul rydda vei for lykkelige høns utenfor hønsehuset og Merete skuffet terassen. Vi gikk aldri inn men ble utenfor, i kulden. For varmen de utstrålte varmet også meg. Det er slik det skal være. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noe brudulje. Bare et hyggelig møte. Jeg fikk varm kaffe og nybakte muffins på en benk i snøen. Gudd, det var fint. Etterpå gikk jeg opp på Havsyn, hilste på varden, og så solen gå ned bak vinterkledde åser. Jeg var allerede varm i hjertet, men det var fint likevel.