På steder der jeg har jobbet har vi alltid hatt oppvaskmaskin. Det er en ganske enkel innretning. En stor dør med fint gripe-håndtak kan åpnes og skitne kopper, fat og bestikk kan settes inn i dertil egnede hyller og skuffer. Når den er full kan nevnte dør lukkes og den kan, ved å vri på en bryter og trykke på en knapp, startes og den vasker alt rent i løpet av en times tid. Da kan døren åpnes og  rene kopper, fat og bestikk kan løftes ut og settes inn i de skap og legges i de skuffer som, er tiltenkt dem. De aller fleste oppvaskmaskiner jeg har møtt,  i alle fall der jeg har jobbet, har hatt oppbevaring for glass, kopper, fat og bestikk i umiddelbar nærhet til selve maskinen. Ofte kun en armlengdes avstand fra selve maskinens skuffehyller.

Hele operasjonen med å tømme en oppvaskmaskin for rente ting og sette inn skittent tar som regel i underkant av 5 minutter. På steder der jeg har jobbet har nettopp disse 5 minuttene manglet hos disse travle menneskene som sokner til denne oppvaskmaskinen. De er så inni helsikes travle. De har ikke tid til å prate. De har ikke tid til å være. De har ikke tid til å gå. De har aldri tid til å rydde opp etter seg. De har bare ikke tid til noen ting. Det underlige er at det virker som enkelte heller ikke rekker å gjøre noen ting. Enda så travle de er.

En gang jeg tømte oppvaskmaskinen på et sted jeg jobbet kom en kollega bort til meg og sa; “Så flink du er!”. “Takk”, sa jeg, “men det er ikke så vanskelig. Jeg kan vise deg hvordan.” Jeg tror han rødmet litt før han travelt måtte videre.

Jeg er glad jeg ikke er så travel .

Jeg har alltid 5 minutter å avse til et oppvaskmøte..