Så lå jeg her igjen da. Mann på Akutten på Sørlandets Sykehus. Det er fem år siden sist. Og før det var det fem år siden . Det går i femårsintervaller ser det ut som. Første gang var det jetlag. Andre gang var jeg lemster. Denne gangen vet de ikke hva det er. Men her ligger jeg, en halv liter blod fattigere. EKG ganger 3 og gjennomlyst i røntgenrommet. Her ligger en mann med strekkode om håndleddet. Her ligger jeg, selv om jeg er mann. Og menn blir ikke syke. Menn går ikke til legen. Men jeg tok oppfordringen. Jeg gjør som min venn Ole sier; Gå til legen! Selv om du er mann. Det er jo ingen som ikke går til verksted med bilen når motoren fusker. Hvorfor skal vi da la være å gå til legen når kroppen fusker.

Nå ligger jeg på overvåkinga på Akutten. Ved siden av meg ligger en mann som ikke kom her frivillig. Det var hans kjære som tvang han. Ved å tyvlytte på hans konsultasjon kunne jeg skjønne at han var manne-mann. En som ikke går til legen lett. Han hadde våknet en dag og ikke kunne prate. Ikke kunne sette ord på ting og ganske lam i den ene siden. Men det ble visst bedre så han gikk ikke til lege med en gang, han var jo mann. Det kunne jo gå over. Gjennom samtalen jeg overhørte skjønte jeg at han hadde gode folk rundt seg, som fikk han til sykehuset. Det redda kanskje livet hans.

Selv gikk jeg til legen etter et par uker med vondt i brystet. Han sa det så fint ut men trengte kanskje litt ekspert-tips. Og vipps var jeg på akutten på sykehuset hos ekspertene ikledd munnbind. For et flott helsevesen vi har. Covid test ble tatt. Influensa test ble tatt og ingenting funnet. Ellers har de heller ikke funnet noe. Og jippi for det.

Som mann er det kanskje best å si det med ligninger;

Jeg har fått sjekka forgasseren og drivstoffpumpa og sett til at motoren sviver som den skal. Det er luft i dekkane og trykket er som det skal. Ingen pakninger har røket og ripene i lakken må jeg nok leve med. Karosseriet er litt rustent her og der og kanskje ikke siste modell, men mekanikeren sier at den fortsatt kan svive noen år til.

Så ta bilen til verksted og deg selv til legen om noe fusker.

Godt nytt år ønskes alle. Jeg har som alle andre opplevd et år uten sidestykke. Kanskje det mest spesielle året i mitt liv. Noen har fått mer tid å rutte med. Andre har måttet redisponere pengebruken. I stedet for sydentur kjøper vi fyrverkeri i år, tenkte kanskje naboen. Et helt år forskjellig fra alt jeg har opplevd før. Og jeg har opplevd det sammen med alle andre. Alle dere. Det finnes vel ikke et menneske på denne planeten som rynker på pannen, ser ut som et spørsmålstegn og sier; “Corona?” Alle de som har jobben med å passe på oss har fått testet sitt yrkesvalg. Og det er jommen meg mange av dem som har gjort det rette valg. Hele verdens helsepersonell har fått kjørt seg i jobben for å passe på oss alle. Dette vår året da jeg skulle få en vattpinne langt oppi nesa, frivillig. Og jeg stod i kø for å få det. Dette var året jeg skjønte hva en kohort var. Dette var året hvor skjem-møter var tingen. Dette var året da Kiwi satte kømerker på gulvet. Dette var året da knær og tær og albuer møttes, men ikke kinn. Dette var året da jeg ikke kunne spille fotball med vennene mine. Dette var året da jeg var permittert helt til Innovasjon Norge banka på døra. Dette var året jeg begynte å gå til jobb. Dette var året jeg fikk mer tid. Dette var året uten flystriper på himmelen. Dette var året da naturen fikk et pusterom. Dette var året da det å holde avstand gav oss et felles ansvar.

2020 var spesielt og vi reiser inn i 2021 med det spesielle med oss. Selv om Trump sier at alt skal bli som før igjen, så tror jeg ikke på han. Jeg tror 2020 har forandret oss alle. Det har vist at vi har et ansvar for hverandre. Og vi har tatt det. Vi har vært flinke. Alle oss. Avstanden har på en måte brakt oss nærmere.

Med ønsker om et godt nytt meningsfylt år til alle. Ta vare på hverandre.