Min kone er glad i sopp. Hun leser om sopp. Hun er med i soppgrupper på facebook. Og hun drar meg med ut i skogen for å lete etter sopp. Hennes glede over sopp skal jeg være glad over. Mange ganger i oppveksten og senere i midt voksne liv har folk kalt meg for en sopp. Hvilken type har de ikke spesifisert. Men en sopp det var jeg. Og når hun liker sopp liker jeg henne.

Uansett så nærmer soppsesongen seg for alvor. Vi har hatt et par turer allerede på våre hemmelige steder. For soppfolket har hemmelige steder. Det er en dødssynd å avsløre hvor kantarellen befinner seg. Skogens gull. Soppsamlere blir stramme i leppene når vi prøver å få dem til å røpe sine plukkemekkaer.

Vi var på et par av våre hemmelige steder i går. Men det var litt for tidlig. Skogen trenger nok ei rotbløyte til før andre sopper enn meg popper opp. Men vi fant litt. Vi fant noen fine steinsopp og litt russisk et eller annet sopp.

Appen jeg lastet ned som scanner soppen og artsbestemmer den sier at de alle er spiselige.

I alle fall med 75,6 % sikkerhet.

Vi tar sjansen.