Jeg så ikke den komme. Jeg har hørt og sett og fulgt med. Når du står på kanten og alle sier ; Ikke slå!. “Ikke slå!”. “IKKE SLÅ!” Og så SLÅR Putin og Russland allikevel. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at Putin ville gå inn i Ukraina. Goliat slår David. Stor mot liten. Jeg heier på Ukraina. Det er mange som lider nå. Det er mange som er redde. Veldig redde. Og det gjør vondt å tenke på soldatene som står mot hverandre. De som sikter på hverandre. De som holder fingeren på avtrekkeren. De som ikke vil men må. De russiske soldatene som blir bedt om å drepe den motstand de møter i det de går inn i et land som ikke er sitt eget. En overlegen styrke, møter naboer som vil dø for sitt land. De som vet de er for små men allikevel kjemper. Det virker som steinharde ledere i Russland vil vise muskler uansett hva. De vil bruke vold for å underkue seg sitt naboland. Mine tanker går til de som lider. Russland sitt inntog skaper frykt og hat og tanker om hevn. Jeg tror Putin allerede har tapt, for vi vet jo hvordan David mot Goliat endte.