Tanketomm rødmet jeg i hagen

Det gikk plutselig opp for meg der jeg gikk rundt på hytta og klippet gresset med min gamle kantklipper. Midt i all susinga og i en skur av gress og mosebiter stoppet jeg klippinga. Jeg har en sånn gresstrimmer som har en tråd nederst. Den svirrer rundt i uhorvelig fart og meier ned gress og ugress. Og om den treffer en stein så kan det hende at det kuttes av en bit av tråden. Men automatisk glir det ut litt ny tråd så jeg kan klippe videre. Genialt enkelt. Og når trådsnella en dag går tom kan jeg bytte den. Bare å kjøpe en ny snelle med plast-tråd. . . .. . . . . . .Plast!
Det var da jeg rødmet. Her har jeg i mange år gått rundt på hytta og klippet med kantklipperen med plasttråd som blir kortere og kortere. Lurer på hvor mange meter med plasttråd som jeg i min tanketomme tilstand har spredd ut over hyttetomta. Det er ikke lite. Hver gang jeg klipper forsvinner det noen cm tråd. Plast som jeg går nynnende rundt og frivilling strør om meg med i naturen. Nå skal jeg prøve å slutte.
Noen som vet om det finnes biologisk nedbrytbar trimmetråd.
Eller muligens gresstrimmer uten tråd.

Eller perlekjede om du vil. For her ligger fossene på rad og rekke. Ikke så langt unna Kristiansand ligger Birkeland. Bare litt innover og oppover. I Birkeland har de et turlag som skikkelig ruler. Masse fine turer å velge mellom. Under pandemien var det littmindre folk der enn på Jegers og Hamresanden. Jeg ble litt starstruck denne dagen i Birkeland. Vi valgte å gå langs Dikeelva. En mils elv mellom Oggevann og Flakkvann. Eneste forventningen jeg hadde var å se en foss jeg hadde sett på et bilde. Og den forventningen ble innfridd så det holdt. Hele fem fine fosser så vi på vår lille rundtur. Vi startet ved skytebanene innforbi Flakk. God skilting og god merking gjør det lett å finne veien. Men turen passer kanskje ikke for de minste med korte snublete bein. Ei heller med barnevogn og trillebag. Mye opp og ned og trangt og steinrøysgåing. Også noen skumle smale geitestier hvor en kunne dette litt for langt ned med litt uflaks. Men akkurat slikt gjør jo turen også litt mer spennende. Elva var en wow-opplevelse hele veien. Nye fine kulper og skvulper. Det står at turen tar va 2 timer, men bruk mer. Brattefoss, Hoggefoss, Nedre og Øvre Natveitfoss og så Vrangefoss da. Fossen fikk sitt navn fordi det var “vrangt” å fløte tømmer gjennom den. Og elva var spekka med gammelt tømmer. Vi lukket øynene og så for oss slitet og farene og den helt vanvittige jobben det må ha vært å fløte tømmer ned dette vassdraget.




Når solturister blir Regnværsturister. Ingen grunn til å deppe om himmelen åpner seg og slipper ned vann i stedet for sol. Ta for eksempel deg selv i nakken og dra på en kortreist opplevelse inne i skogen på Tveit. Brattvolheia er utgangspunkt og her er det ofte like bratt opp som det er ned. Men akkurat til denne lille fossen er det ikke langt. Bare en liten kilometer inni der finner du Brattefoss. Du går over selve bekken mange ganger på veien mot fossen. En av broene er gamle turskilt. Kult. Her går du virkelig over bekken etter vann. Den er fin på varme dager, men ennå finere på ufine dager. Om det har regnet en dag eller to er den på sitt beste. Ta med noen du kjenner og få en våt opplevelse. Det er masse godt merka stier i området så turen kan gjøres så lang du vil. 








