Kanskje ikke for Donald Trump sine tilhengere; men for oss andre; He, he.

“Lets build a wall, these people are total killers!” God markedsføring handler ofte om gjenbruk. Det å plassere gamle tanker inn i ny setting. Her har de klart å gjøre Trump sine ord til sine. Ord som i seg selv er fryktelige og nedverdigende. Mr. Trump i de Forente Amerikanske Stater er her brukt i genial gjenbruk. Snu meningen og ordene i motsatt retning. Hill, hill til reklamemakerne i Mercado McCann i Argentina og Dario Rial og Diego Tuya.  Og Trump;- he, he.

Du har truffet dem du og. Drittsekkene. Både menn og damer kan være drittsekker. Men det er nok flest menn. Så fulle av seg selv at de trør på alt de ser. Ingen bortsett fra dem selv og andre drittsekker liker dem.  Filmen her beskriver en drittsekk. En skikkelig en. Men av en eller annen grunn ender han opp som en helt. Utilsiktet.

Det fine er at du også kan være en helt, men du vet at du vil bli det. For det er tilsiktet. Og tror du på det samme som meg så får du til og med oppleve det. Om enn fra den andre siden. Bli organdonor du også. Dauer du så dauer du, andre trenger reservedelen du etterlanter.

Hill, hill til byrået The Marin Agency i New York, USA og director Speck and Gordon.

Dame og boblebad, Kan livet bli bedre. Mange tror kanskje ikke det. Men det kan faktisk det. I alle fall for oss menn. Fantastiske reklamefilmer fra Hahn Bryggeri. Øl er øl. Her er det snakk om de viktige ting i livet. Gjøre de rette prioriteringene. Leve i nuet. Og ja! Menn er menn og øl er øl. En skal ikke kjimse av viktigheten der. Og bomba er alltid effektiv. Hill, hill til modige kunder og reklamemakere Down under.

Og takk Ole, for lenka, du vet hva som gjelder.

https://www.hahn.com.au/beers/

Fantastiske reklamefilmer fra Hahn Bryggeri. Øl er øl. Her er det snakk om de viktige ting i livet. Gjøre de rette prioriteringene. Leve i nuet. Og ja! Menn er menn og øl er øl. En skal ikke kjimse av viktigheten der. Og bomba er alltid effektiv. Hill, hill til modige kunder og reklamemakere Down under.

Og takk Ole, for lenka, du vet hva som gjelder.

https://www.hahn.com.au/beers/

En farsott ute i verden. Voksne og unge titter i skjermer og snubler i fortauskanter og hverandre. Gleden og iveren er stor. Jeg har selv fulgt etter barnebarn som fakker Wartortle, Squirtle, Charmander eller Rattata. Gøy, gøy, gøy. Dessverre er det kommet en skyggeside inn i dette. Til og med folk med sertifikat og bil leker med Pokemon. De glemmer at de samtidig leker med livet.

Hill, hill til reklamebyrået CCI i Goiania i Brasil. Art Director Junior Oliveira viser den brutale virkeligheten som kan ramme. Og budskapet er klart; Dont Catch and Drive.

Jobben ble utført for Det Brasilianske departementet for Transport.

Og så kom endelig siste del av krakken duvende og drivende inn i fjæra på myge bølgår. . I ei lun vik på Lyngøya lå den. Den siste grånende plankebiten som jeg mangla. The missing link. Den savnede sønn. Den siste biten i puslespillet. Og i tillegg kom det en interiørkonsulent fra nord til mitt bord. En veltrent svoger fra Øverbygd la sin hånd på verket og krakken var et faktum. Den trengte en liten tuch av nordlys. “Nice Krakk!” kom det fra en fortsatt Palmesusende nevø i stolen bak. “Ja, fin ble den” sa svoger og meg i kor. Og til alt hell og lykke matchet den stolen som drev i land stykke for stykke for en måned siden. Av og til har man litt av flaksen som driver rundt i universet. På terassen av sibirsk lerk står det nå et enestående eksemplar av en Aerondeck stol. Med tlhørende krakk. Tidløs i sin design, tidløs i sin funksjon, tidløs i materialvalg. Gudd å fin.

Det underlige er at denne stolen drev i land over tid. Lang tid. I fjor drev de første tynne plankene inn i bukta på hytta og samtidig fløt det inn litt av stol-ryggen inn i ei lun vik på Prestøya. Og om ikke det var nok kom stormen Synne inn med et bein og et armlene. Det andre beinet lå tungt i vannet inne ved Fuglevikstranda mens setebiten og armlene nummer 2 gynget seg inn på ei bølge på Langholmen. Og det som er aller rarest er at jeg hadde allerede alle skruene liggende i boden på hytta. Og bunken med stolbiter har stolen ligget en stund på hytta. Pent stablet under tak. Helt til sist helg. Da drev siste biten i land. Det siste benet kom inn på svaberget på Valsvikodden. Flaks! For vi trengte akkurat en slik stol. Jeg fant frem sagen og skruene og satte den sammen. Oh Lykke og Flaks i heimen! Jeg hadde funnet alle delene. God å sitt i er den og. Men noe manglet fortsatt. Noen deler må jeg fortsatt finne.

Jeg har skruene til fotskammelen, men mangler noen deler. Noen som har sett noen drive i land der de bor?