Fader Vår. Før var det de søvnige og de kristne som foldet sine hender og bøyde sine hoder. Slik er det nok ennå, men de har fått konkurranse fra iPhonerne. De sitter med foldede hender rundt sin helligdom på bussen, med bøyd hode. De ser ikke opp. De ser ikke på meg, selv om jeg ser på dem. iPhonisme praktiseres overalt. Det er mange som er sammen om å være alene med sin lille kontakt med utenverden. Selvom vi er alle sammen på bussen er de fleste et annet sted.

3 dagers informasjonsmord fra dagspressen. I den ufattelige og dramatiske situasjonen som har utstpilt seg i ørkenen i Algeri har det blitt pøst ut spekulasjoner og rykter. Jeg har blitt nødt til å ta stilling til usannheter og uriktig informasjon i mengder. Mediene sier selv at de ikke vet noe sikkert, allikevel skriver de altfor mange sider om det de ikke vet. Vi vet det ikke er sant, men vi sier det allikevel, sier de. Jeg er glad for vårt behov for å vite. Men skremt at vi også må vite det som vi vet ikke stemmer. Det har blitt så mye at jeg har blitt nummen. Nyhetsnummen. hvorfor skal jeg følge med på ting som er basert på rykter. Jeg følger ikke med lenger siden det meste ikke er sant. Jeg liker informasjon, men  informasjon som stemmer. Til vanlig skyver mange medier ryktene til side og publiserer kun det de vet. Men ikke denne gangen. Jeg synes synd på de pårørende. Men jeg håper Hr. Statoil og Hr. Statsminister har gitt dem den informasjonen som er riktig. Og jeg vet de pårørende har fått ei hånd å holde i. Det er godt å tenke på, midt oppi alt det grusomme og jeg  håper de ikke leser avisene.

Facebooks deilige bevistløshet slår til igjen. Lik og del. Lik og del. Lik og del. I jula skal man jo dele. Og det høres så fint ut. Lik og del. Jeg liker det og ønsker å dele det. Jeg ser noe jeg liker og tenker,- Dette må jeg dele med andre. Men facebook har klart det igjen. En fin tanke om deling er gjort om til en tanke om sin egen navle. Det deles og deles og deles på facebook, nå frem mot jul, men ikke fordi vi liker å dele, men fordi vi ønsker noe selv. Jeg vil dele fordi jeg vil vinne noe til meg selv. Det er jo OK det. Alltid gøy å vinne, men hold tanken. Ta den videre. Helt ut i den virkelilge verden. Del det du liker med andre.

Lik og del.

Noen mener at mørket siger over landet. Gribbene samler seg på takene. Mørket senker seg i form av nye landsmenn. Alle disse terroristene som kommer til oss. Enkelte har til og med skjegg. Alle har skjegg. En jeg kjenner stod nærme da en kamerat tråkket på ei mine og døde. Selv fikk han ødelagt foten og barndommen. Han er en av dem vi generaliserer. Han er en av de farlige. En av terroristene. Men det er generaliseringen som er farlig. Terroristene generaliserer. De rammer blindt og uskyldig. Der er terror. Generalisering rammer også blindt og uskyldig. Ved å generalisere gjør vi alle like. Hva skal vi med så mange generaler? Hva skal vi med så mange like individer. Det er jo det vi gjør når vi generaliserer. Vi ser på en og  påstår at alle er like som han. Men er du akkurat lik alle andre? Er det noen som er det? Vi generaliserer for letthets skyld, uten å tenke på at vi da tillegger egenskaper til en hel gruppe basert på vår oppfattelse av noen få. Skummelt. Jeg blir gjerne karamellisert, men liker dårlig å bli generalisert av generalister.

Du og meg, og han, og henne, og min mor, og min far, og Knut jeg ikke kjenner. Til og med en Trønder, og jammen meg en tigger. Barnebarna mine. Til og med en dust og attpåtil en prest. En frirbryter og en forbryter. En stor kineser og tre små. Samtlige i Somalia og alle i Etiopia. Finland tar vi med og glemmer ikke Turkmenistan. Ja. Felles energi. Det tror jeg på. Jeg tror vi henger sammen på et vis. Jeg tror ikke på gud, men jeg tror at bønner hjelper. Den kraften og energien vi alle bærer i oss henger sammen med den kraften og energien alle andre bærer i seg. Noen vet de har den og noen er en millimeter inne i sin egen energi og kan bruke noe av den kraften. Mange av de blir latterliggjort. Hånt av de som ikke kan bruke sin egen energi. Når vi ber fokuserer vi vår egen kraft. Jeg tror det hjelper. Noen bønner metter magen, mens andre bønner metter sinnet. I vår del av verden er matematikk den store guden. Kan det ikke utregnes, kan det ikke være. Gudd å kjedelig.

Mett av mat, men ikke av dage. Det er fortsatt mange ord jeg ikke har skrevet. Etter en fotballtrening med venner jeg er glad i, sitter jeg ned og tenker mine tomme tanker. Det er så fint å leve. Jeg er fortsatt meg og ingen andre. Og det er jeg stolt av. De som kjenner meg synes også jeg er meg og det er godt. Det er godt å være trygg med seg selv. Det tar lang tid å finne seg selv, og å finne de som finner deg. Noen søker lenge og lever kanskje et helt liv som noen andre. Det er ikke meg. Jeg føler meg bra, eller så bra man kan være. Oppturer og nedturer er de turene som gjør reisen i livet spennende. En gang vi trøbla med samlivet, min kone og meg, gikk vi til rådgivning. En oppvåkning for oss begge. Et erfarent menneske fortalte om hvilken fantastisk reise et liv egentlig er. En reise med deg selv som turoperatør. Ingen charterbillett til fastlagte destinasjoner. Reisen går til høyre og venstre og opp og ned. Vi reiser fortsatt sammen, min kone og jeg. Og underveis har jeg truffet de jeg spiller fotball med. De er mine venner. Alf, Jeff, Ole, Arild og Bjørn var der i går. Venner. Godt. Liv. Godt.

Det virker ikke. Alternative behandlingsmetoder virker ikke. Hvis vi ikke kan løse en sykdom på matematisk måte, så er det ingen vits i å prøve noe annet. Men hva skal en gjøre da? Den etablerte og offentlig skolerte legestanden står fast. De prøver og tar prøver og utreder og tester. Allikevel virker det ikke det de gjør. Jeg tror at det viktigste er å være åpen. Ha en sunn skepsis men samtidig delta i det du prøver. Men jeg skjønner legene og. De er utdannet og oppdradd og forventet til å gjøre slik de gjør og kan sikkert komme i trøbbel med legekongen og bli sett på av mange ugler om de lefler for mye med det hinsidige. Skal du først prøve noe så gjør det helt og fullt. Osteopati er noe legene ofte ser på som alternativ behandling. Noe som ikke virker på annet enn å tappe kontoen din. Vi var for ikke så lenge siden hos en Osteopat i Høvåg. Vi hørte at han var healer, men det benektet han selv. Han var osteopat sa han og tok i mot min kone for behandling. Det tok 10 minutter og kostet 600 kroner. Det var verdt det. Jeg tror ikke at noen kan få så godt rykte og gode tilbakemeldinger som han uten at det han gjør har noen effekt. Om det så er vår egen tro på å bli frisk de styrker, så la det vær med det. Det viktigste er jo at det hjelper. Litt stilig var det jo at det løp en hvit katt over veien når vi kom dit.