Det nærmer seg kommunevalg og politikerne overgår seg selv i å love hva de skal utrette for unge og gamle. Arendalsuka presenterer folkevalgte i fleng som lager stiger inn i himmelen. Rent bortsett fra han da som tror på himmelen. Våre håpefulle skal få bedre skole og undervisning. Selv er jeg ganske klein i mattematikk, men så er jeg fra forrige århundre når det å ikke skjønne dividender og brøker resulterte i alenetid ute på gangen utenfor klasserommet. Der kunne jeg ha egenopplæring i noe jeg ikke skjønte tyttebæret av. Slik er det ikke lenger. Realfagene skal styrkes og skolebarna skal i allefall ikke blir dårlige i gangetabellen. Jeg observerte et nytt servicetilbud utenfor rådhuset i dag. Partitilhørigheten vet jeg ikke men tilbudet er jo supert. Matteservice!

Dette blir bra.

Vi var sultne og tørste på samme tid. Da er suppe er naturlig valg. Etter at vi hadde spist suppe en stund begynte vi å supe suppe. Det var da noen kalte oss suppehuer at vi innså vi var suppegjøker.

Århus er en deilig by. Jeg har vært der mange ganger og  skal nok dit igjen. Ta ColorLine til Hirtshals. Ta toget til Århus. Bo på Hotel Oasia. Ta med gode sko. Nyt byen. Også uten suppe. Foruten gågata, Aros Kunstsenter og Kanalen rommer Århus mye, mye mer. Gå i gatene bak de store gatene. Gatene er trangere, butikkene mindre, maten bedre og ølet billigere. Prøv Jægergårdsgade kanskje. Prøv Århus StreetFood i den gamle bussvaskehallen like ved busstasjonen. Det er deilig å være norsk i Danmark. Spesielt i Århus.

En ting er sikkert. 10CC burde slutte. Suede burde fortsette. Og Years&years har nettopp starta. Og Nik&Jay kan lage fest. Akkurat som oss. Vi gjorde det igjen. Samme ferje. Samme tog. Samme hotel. Samme festival. Vi gjorde det igjen. En dag i Bøkeskogen utenfor Skanderborg i Danmark. Ikke helt alene. Denne vakre skogen var fylt til randen av 50.000 andre lykkelige mennesker. Smilet starter før vi reiste og satt på helt hjem.  Takk til Paul som passer på meg. Og takk til meg som passer på Paul.

I går var den første shortsdagen på hytta. En hel dag uten regn, kaldt eller vind på hytta. Vi ligger lettere utsatt til for angrep av slike naturfenomener. I går var fin og i dag står jeg opp til en ny fortryllende dag i Korsvikfjorden. Shortsdag nummer 2 vil jeg anta.  En blomstrete duk på et utebord, et sommerhav, varme i svaberget fra i går, 2 glass juice og tre skiver brød venter til frokost. Og jeg har dekket på. Ute. En ny dag vekket meg opp med et smil. Og den ser akkurat ut som det naboen fortalte meg at den skulle bli. Jeg traff han og kona i 11 tida på kvelden i går. De har den fine båten sin fortøyd ved hytta vår. De kom akkurat hjem fra en lang tur fra innerst i Kvåsefjorden. Stille hav fortalte de, sjeldent vakkert. Varmt selv om det var mørkt. Det er starten på en ny dag nå og sola skinner på frokostbordet.

Det er noe eget med frokost ute.

Jeg liker slike dager.

Vi satt i den fineste båden, inneklemt mellom manneinnkjøpte Tupperware-baljer med en overdådighet av hestekrefter og pågangsmot. Vi satt i ei tresjekte som nettopp er mesterlig pusset opp av en som kan. Det den mangler av hestekrefter tar den igjen i kos. Vi satt der og nøt den varmeste dagen sammen med noen tusen andre tirsdagssultne sommermennesker. Store båter med fylt til randen med småfulle brune voksne og bryggekanter med rytmisk dinglende ben satte stemningen denne tirsdags-aften. På andre siden av bådane lød flott musikk fra en liten scene. Sommersvisker kom på rekke og rad. Alle sanger med en anelse tilknytning til denne årstiden lød stemningsfullt utover kahyttene. Så fint og flott og smaken av sommer sitter nå godt i ganen. Kristiansand har virkelig noe å by på. Dette er en sommerby slik vi liker det. Og takk for at jeg fikk sitte i en båd langs ei brygge med kaldt øl og varme svisker.

Bål with Paul

Sommergjester om sommeren er sommerens sikreste tegn. Vi kaller det et frynsegode. For vi er så heldige å få mange fine folk på besøk om sommeren. Venner og familie kommer og blir hos oss helt til de drar igjen. Av og til kommer Lee i båten sin. Eller Arild i sjekta. En gang kom Bjørn padlende. Og her en kveld kom Paul kjørende. Jeg fyrte bål med Paul. Vi satt å prata til gjespinga tok over. I går reiste Silje, Davide og lille Anton hjem til Oslo igjen etter de har bodd på hytta i en uke. Og Ragnhild, Oda og Runar var her litt før i sommer. Vi er så heldige at vi har en liten hytte på en liten odde i en liten fjord. Og vi er så heldige at vi er ganske hyggelige folk. Alle gjestene er hyttas frynsegode.

Takk alle som kommer, det gjør livet til en sommer.

Davide og Anton

Gjennomblåst, lettsalta og soltørka. Følelsen av hyttetørka lakener en gjespende sen sommerkveld er deilig. Å være mett av dagen og trøtt av sola når en drar en sommerdyneluktede dyne over seg er en fantastisk følelse. Utenfor suser vinden lett og bølgene skvalper en vuggesang mot svabergene. Lenger borte er det noen måker som sier god natt og lar ungene pipe en siste gang før de sovner. Lukten av ute sitter i puta i det jeg lukker øynene og sovner.

Jeg er akkurat gammel nok til å ha blitt nektet å kjøpe øl hos ØlAndersen i Tollbodgata fordi jeg ikke var gammel nok. Akkurat når det gjelder øl og ølbrikker er muligens uttrykket “frem fra glemselen” ikke det rette. Øl har nok visket ut mye en ellers kunne husket. Friskt fat øl fra CB inntatt i kjelleren på Bowlers Steakhouse i Dronningens er noe jeg i alle fall husker starten av. Disse bruddstykkene av minner heiv seg opp og fram når jeg rydda i en skuff som har vært igjen alt for lenge.

Det er underlig å assosiere i Danmark. Små kartoffelforvrengninger i hodet setter et lite smil i midt ansikt. Forbipasserende på gaten i Skagen lurer muligens på hvorfor denne norske syklisten stopper, undrer, og tar bilde. Jeg kan av sensurerende hensyn og god moral ikke utdype helt hva som spilles av inni hodet mitt. Dere får se selv. Kanskje dere også smiler litt.