Jeg kjøpte ny bil for en uke siden. Ny for meg i alle fall. En 5 år gammel Peugeot 3008 ble ønsket velkommen inn i vår lille familie. Og far selv blir klam i hendene og varm i blikket bare ved tanken på dette fantastiske fremkomstmiddelet. Selv om vi bare bor 2 minutter fra butikken vår, så legger jeg turen om Trondheim eller Feda hver gang jeg skal handle et nytt lite speltbrød eller økologisk ingefær. Og interiøret kan brettes og stables og åpnes og lukkes. Makan! Praktisk som få. Med glasstak og innebygd lommelykt fryder jeg meg orgasmisk over denne vidunderlige maskinen. Men som fornekter av mekaniske egenskaper og motorpassifist vet jeg ikke om den egentlig er god. Helt til i går! Jeg unnet meg selv kvalitetstid inne på Jula sin fantastiske godtebutikk. Og etter 4 timers kos forlot jeg paradiset og gikk ut til bilen nedlesset av ting jeg ikke hadde tenkt å kjøpe. Og tenk, der stod en familie og kikket på bilen med åpen munn og fukt i øyekroken. “Fin bil du har.” sa fruen i familien. “Ehhhh, ja. Takk” svarte jeg som skeptisk sørlending. “Den var vår før”, sa hun. “Vi savner den masse. Vi måtte bare bort å si hei til den.”

Da gikk det opp et billys for meg. Dette var et godt kjøp. Familien fortalte om bilens fortreffeligheter og hvordan de med kjærlig omtanke hadde eid den i dens første 5 leveår. En fin bil og en fin familie. Og nå er det jeg som har adoptert dette vidunderet. Du vet du har kjøpt en god bil når bilen er dypt savnet.

Allergi oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på  irriterende stoffer i  omgivelsene. Og da teller verken svigermor og plagsomme småunger. Det finnes mange ulike typer allergier og allergisykdommer. I Norge er det mest vanlig at man er allergisk mot pollen og pelsdyr, men midd- og muggsoppallergi samt ulike typer kontaktallergier forekommer også. Og Nøtteallergi er økende i Norge.

Heldigvis er matvarer merket med hva slags allergener de kan inneholde så folk kan styre unna saker og ting. “Kan inneholde spor av Nøtter”, står det. Hmmmmm. Hvordan ser et nøttespor ut, – tenker da tomme dumme tanker og åpner lokket forsiktig og titter ned i åpningen.

Men  veldig mange allergikere er inni sin beste årstid nå. Med begrenset snørraktivitet og overkommelig kløe er de nesten som oss andre. Det finnes ikke pollen i lufta og så sant du holder deg unna Arendal er du trygg. Litt verre med dem som ikke tåler pelsdyr. Men en kan jo alltids ønske seg hagle til jul.

De som sliter nå er Nøtte-Allergikerene. Vi går inn i jula hvor vi er nødt til å ha nøtter. Peanøtter, hasselnøtter, makadianøtter, mandler og julenøtter. I skåler og boller og fat og TV. De dukker opp over alt. I grøten skal det ligge ei nøtt. Kakene er dekket med marsipan som er laget av nøtter. Gudd det er tøft. Næringsmiddelindustrien merker sine ting for allergener. Enkelte er litt overbeskyttende viser det seg også.

Selv om  peanøtter og mandler strengt tatt tilhører fruktfamilien så regnes de blant nøtter og mange allergikerer klør av dem.. Men Helios informerer korrekt på sitt produkt som inneholder 100 % nøtter at det kan inneholde spor av nøtter. Og til og med spor av sesam! Et det trolldom?

Med slottet i den ene enden og Blank i den andre enden. En snartur til Oslo resulterte i et stykke magi. Etter oppdrag fra en heller bemerkelsesverdig leskedrikk var jeg med på å lage litt jul for Oslofolk i starten av desember. Og det i tigerstaden; Oslo. Faktisk rett ved siden av tigeren. I enden av Karl Johan, på inngangen til Østbanehallen, fikk vi voksne til å måpe. Vi fikk barn til å peke og ungdom til å filme. Øyne tindret og julestemningen satte inn. Jobben min har på rekordtid laget et severdig lite 3D show for denne sprudlende rødkledde kunden. Sammen med dyktige, og hyggelige,  folk fra dem, TDK, Konsertsystemer og fler ble lørdagskvelden på Jernbanetorget litt utenom det vanlige. Film fra arrangementet kommer litt senere på ymse medier så dere andre får vente litt med å se. Jeg derimot, har sett. Og jeg ser ennå. Kvelden sitter i hodet og hjertet. Og er du i Oslo 20. desember så ta turen ned. Showet kommer på ny til å bli sett fra halve Karl Johan. Og Coca-Colas Jule-Caraven kommer. Det gjør også vi.

Akkurat som nett-trollene går seg vill i skogen av meninger og klarsyn, gikk jeg meg vill i skogen av skogståke her en dag. Og mens nett-trollene smyger seg rundt i kommentarfelt og manøvrerer til høyre og venstre og opp og ned mens de lurer ut meninger om mangt og ingenting smøg jeg meg mellom furuer og bjørker og tenkte på nettopp det. Jeg kunne ikke se så langt fordi det var tåke. Men jeg vet jo at det finnes mer inne i tåka. Det er bare å gå videre. Men hvorfor ser ikke nett-trollene det. Hvorfor undersøker de ikke den tåka de har rundt seg. Hva er det som gjør at disse kvinner og menn og menn og menn har skylappene på og sier de ser fremover. Kanskje de egentlig ikke ser så langt fremover. Kanskje framsynet stopper ved nesetippen. Kanskje de ikke ser tåka en gang. Og ser de nedover stopper synet om mulig ved navlen. Men en ting skal de ha. De er ofte flinke til å se bakover. Kanskje de ikke har øyne under panna? Kanskje de kun har øyne i nakken.  Det er nok derfor de fomler så mye. Fordi de kan ikke se. Heldigvis er det ikke så mange nett-troll igjen. Men går du på en oppdagelsesreise blant kommentarfelt og smilefjes vil du kanskje støte på dem. Og det beste en da kan gjøre, er å se litt lengre enn dem. Kanskje ta frem ei lommelykt og lyse på dem. For som kjent sprekker troll når de får lys på seg.

På Lindmo i går så jeg Sophie Elise, bloggeren fra Harstad som med sine store fordeler har fått så store fordeler. Hun er en ærlig liten nordnorsk kraftbombe som er like interessert i Botox som flyktninger. Hun skriver om sponsede vesker og sponsede hjertestans. Hennes stemme blir hørt og lest av mange hver dag. Hennes meninger har makt. Derfor er reklame-norge glad i henne. Det er fascinerende. Det virker som hodet hennes er som min zappe-finger en lørdagskveld foran TV’n. Den står aldri stille. Jeg begynner med et program som jeg kanskje liker, og ser trofast på det. Helt til reklamen kommer. Da zapper jeg. Ser litt på kakekrigen, litt på meningsfulle nyheter, litt på Kardashians, litt på Brennpunkt helt til jeg stopper opp i en Ringenes Herre film jeg har sett 7 ganger før. Og der blir jeg helt til reklamen kommer, og så er det samme leksa om igjen. Zappefingeren våkner. Den tilbringer tid i programmer med mening, og tid i meningsløse programmer. Og det er denne kjappe vekslingen mellom dypt alvorlige og overfladiske ting som er fascinerende. For jeg tror det er ekte. Jeg tror Sophie Elise er ærlig. Det er slik mange ungdommer er. De er kjappere i hodet enn oss gamle. De er ofte ikke smartere,- men de er kjappere. De kan switche tema og emne superraskt, og allikevel ha fokus. En underlig egenskap, men jeg tror den er der. Og jeg har lest mange blogger. Mye overfladisk, kosmetikk og mote og interiør og cupcakes ispedd meningsfulle ytringer om aktuelle tema. Noe er bra, det meste dårlig. Og ser en på blogglisten i dag så er det en vinner som kanskje ikke er bedre enn Sophie Elise selv om den tiltaler oss menn. Og  selv om hun er nesten på toppen så er det en annen blogg som har hatt det største hoppet. Sjekk 11. plassen. Opp tretten plasser. Uansett hva en skriver om så er det vel ærligheten som gjelder. Kjærligheten til sine interesser og meninger. Så er det vel opp til oss lesere og lese det, eller ikke.

I en uke har kofferten stått gapende og tatt i mot det den kan få. Nøye valgte ingredienser har funnet sin plass. Hvitt tøy og varmt tøy. Godt tøy og syltetøy. Lommene i kofferten ble fylt opp og når glidelåsen ble dradd igjen var den klar. Kofferten skal til andre siden av verden. Og Maya blir med. Kofferten er der fordi den skal ta vare på min Maya. Den er hennes hjelp og støtte og kos og behageligheter og nødvendigheter. Den tar med seg Maya til Brasil for fjerde gang. Opp i høyden, inn i landet. Til Abidiania. En liten men stor by. Liten i omfang, stor i gjerning. I mange 10-år har denne lille byen sagt velkommen til kofferter fra alle verdenshjørner. Og med seg har disse koffertene sine eiere som kommer for å føle  kraften dette stedet har. Denne kraften som fornektes av de som tror de kan alt, men som tas i mot med åpne armer av de samme personene når de  innser at de ikke kan alt. I morgen på denne tiden er hun der. Sammen med sin koffert. På vei inn i nye eventyr. Nye historier og nye energier. Jeg var med å vinket kofferten farvel på Kjevik. Det var trist. Plutselig ble det stille, og skal være stille i 3 uker. Det siste jeg så var et slengkyss fra koffertens eier. Jeg tok det i mot og kjente det mot huden og inn i hjertet. Og av hele Tomm ønsker jeg kofferten en reise den alltid vil ta med seg. God tur. Jeg er her når kofferten kommer tilbake. Forhåpentligvis følger Maya med.

Doen. er en norsk-dorsk kriminalserie i tre sesonger produsert i 2011, 2013 og 2015. Hovedpersonene i serien er de to etterforskerne KappSaga Norén, som jobber for politiet i, og TommeTanker , som jobber for potitten på Toten. Første sesong sendte første sesongen før andre sesong og tredje sesongen hadde oppstart.

Handling, sesong 1. Liket av en svensk politiker blir funnet midt på doen. På grenselinjen mellom dårskap og galskap.. Det er noe i handlingen som stinker og inngående undersøkelse av kablene gir viktige spor. Det viser seg imidlertid å være to lik, hvor den ene halvdelen tilhører en dansk prostituert som var meldt savnet flere år forut for funnet. Flottøren er hovedmistenkt men lar lokket ligge nede mens kranen er åpen.

Flottørens Hemmelige Liv avdekkes i denne dårligstselgende  romanen noen gang.

Kanskje Norges største skrivefeil? Dersom min forestilling av forstillinger skulle analyseres må jeg først ta stilling til forestående analyser. Og i Sandnes går ting fort. På SnapDrive har de det så travelt at de foretar nalyser. Woopiiii! Det tar bare noen få minutter. Resultatet er jeg litt usikker på da hverken Dictionary.com eller wikipedia vet hva nalyse er. Håper de vet det i Sandnes.

Og takk til Bernt som også liker å analySEre omgivelsene og sendte meg dette bildet.

Mandag: Jeg står langsomt opp etter å ha sett langsomt inn i veggen i 20 minutter. Jeg dusjer etter gårsdagens batalje. Tregheten i systemet blir underbygget av utilstrekkelig vilje. Stå på humøret er erstattet med Stå Opp humøret. Resten av dagen går med til restitusjon.

Tirsdag: Kl. 05.45 sover jeg fremdeles. Kl. 06.45 er det like før jeg våkner. Kl. 07.05 står jeg opp. Kl. 07.30 våkner jeg. Jeg ringer min PT, personlige trener, og ber han om å ta 13 situps for meg. Resten av dagen går med til restitusjon.

Onsdag: Endelig er uka i gang og det er på tide å trappe ned. Jeg titter opp på vinduene til spinningklassen og blir svett bare ved tanken. Jeg går hjem og tar en velfortjent dusj.

Torsdag: I dag er det intervall trening. Inte for meg heller tenker jeg og repeterer øvelsene fra mandag til og med onsdag. Avslutter med å ligge med full tyngde på sofaen over flere timer.

Fredag: Etter en fin morgen f0r å samle krefter går jeg ut og tar i et tak. Denne gangen biltaket. Etter en biltur på knappe 5 kilometer logger jeg alt på SportsTracker. Pulsen er normal og hjerterytmen likeså. Fornøyd med dagen tenker jeg; Ingen Kims ingen Kos og tar noen enkle imaginære, samt virituelle øvelser .

Lørdag: Fri. Kun restitusjon. Godt å la kroppen få hente seg inn.

Søndag: Etter en uke med godt planlagt tilstedværelse i de nærliggende tankene ikler jeg meg tights, reflexvest, hodelykt og helhjelm. Jeg lar dette utstyret henge på i 1 time og 20 minutter før jeg tar det av igjen. Klokken 18.30 møter jeg 12 likesinnede med treningsfantasier. Vi spiller fotball i halvannen time. Uten oppvarming da alle krefter teller. Vel hjemme besvimer jeg foran TVn og lurer på om jeg er død. Dusjen tas om ca. 12 timer.