Jeg tar en selfie. Eller feil, – jeg tar en wefie. Min venn Andrew og jeg. Han vet hvordan man tar selfies. Han har tatt 100vis av dem langs Ganges-floden i India. Uten skjermkontakt tok han bilder av en sterkt mysende mann. Av seg selv. Men et wefie er bra. Et fint minne fra en fin tur til Smukfest 2014. Et bilde fra en av konsertene. Og som bildet forteller. Venner er venner. De støtter opp om fotografiet og gjør sitt for å heve affeksjonsverdien. Men konserten var fantastisk. 6 nordmenn og 50.000 lykkelige dansker. Heldigvis drar nordmenn til Roskilde, så får vi ha denne festivalen for oss selv.

5 gode venner og jeg pakket sekken, tok på våres superspeedos og tok SuperSpeed til Hirtshals. Og på vei til toget så vi foran oss at flere stor trillekofferter dyttet frem ed ut perspiciatis unde omnis iste natus error sit voluptatem accusantium doloremque laudantium, totam rem aperiam, eaque ipsa quae ab illo inventore veritatis et quasi architecto beatae vitae dicta sunt explicabo. Nemo enim ipsam voluptatem quia voluptas sit aspernatur aut odit aut fugit, sed quia consequuntur magni dolores eos qui ratione voluptatem sequi nesciunt. Neque porro quisquam est, qui dolorem ipsum quia dolor sit amet, consectetur, adipisci velit, sed quia non numquam eius modi tempora incidunt ut labore et dolore magnam aliquam quaerat voluptatem. Ut enim ad minima veniam, quis nostrum exercitationem ullam corporis suscipit laboriosam, nisi ut aliquid ex ea commodi consequatur? Quis autem vel eum iure reprehenderit qui in ea voluptate velit esse quam nihil molestiae consequatur, vel illum qui dolorem eum fugiat quo voluptas nulla pariatur

Gudd.

Det var en lørdag aften. En hage, et hus, en platting, masse gjester og store hjerter. Sommerens sommerfest hos The Wongravens er over. Den var over nesten før den var i gang. Så fin var den. Og Storm og Yr vrir seg i grava. De tok feil. Regnet som skulle spylt oss alle ble forsinket oppi fjellet et sted. Plattingen til Ole og Mikyung holdt seg solfylt hele kvelden. Til og med når sola hadde gått ned skinte sola på terrassen. Alle mulige døde ting ble grillet på grillen og svelgt ned i magen. Og nattmaten var brilliant. Pølse i lompe. Og innimellom takeoff og landing traff Tomm folk han kjente og folk han ikke kjente og folk han burde ha kjent og none han hadde glemt. Og Maya traff de samme. Og de andre traff oss. En topp kveld. Og for første gang gikk jeg hjem sammen med min kone. Hun varte like lenge som meg. Takk Bamåsen.

Sjølivet er jo akkurat som Facebook. Det hadde jeg glemt. Eller egentlig ikke glemt, for sist jeg var i båt tøffende rundt så fantes ikke facebook. I går tok jeg en fin liten båttur alene i min nye båt. Til Tømmerstø, Skippergada og Stokken. Jeg hadde glemt at alle båtene nikket til meg når vi passerte. Og det var da det gikk opp for meg. Sjøliv=Facebook.  Han Mark Zukcerberg, han som fant opp Facebook,  må ha vært på sørlandsferie sommeren 2003 og likt seg godt mellom sjærrane udi fjorden. Han seilte nok i båten med venner og pratet om hva de hadde spist, om babyer,om katten sin og han sa han likte forskjellige ting. Og i trangere farvann passerte båter på nært hold og de løftet en hånd og hilste. “Pølser!” sa de, holdt opp ei pakke pølser, og var vekk. Neste båt kom i mot og hele familien nikket og hilste uten å si noe. Eldste datter i familien løftet en tommel i været og smilte i det de passerte. Den tredje båten gled opp på siden og skipperen ropte gjennom vinden, “Det blåser i dag”, før også han var for langt vekke til at vi kunne gi noe svar. Mark Zuckerberg likte det han så. I det  de skulle legge til på det populære friområdet Stokken så han at det hadde etablert seg grupper. Båter lå ripe mot ripe og var bundet sammen. Store dyre båter i grupper. Båter med lange stenger midt på i grupper. Små båter i grupper. Og jaggu meg en tre-sjekte senior gruppe også. Hvor skal vi fortøye? Hvilke gruppe skal vi bli medlem av? Hm. Vel i land på svaberget kunne Mark kikke i hemmelighet på alle de andre på andre siden av sundet. På katten dere, maten deres, hvilket vær det var dLike hemmelig som de kikket på han. Han så på familien han hadde sett i båten på sjøen og dær. Han så hvilke venner de hadde. Han så hva de spiste og på eldstedattare som solte seg på fjellet. Han vinket og rakk en tommel i været. ” Jeg liker Grace Anatomy!” ropte hun tilbake før hun snudde seg.

Og pling! Ideen var satt. Mark Zuckerberg reiste hjem til Harvard University hvor han 4. 2004 februar lanserte facebook. En simulering av båtlivet i Kristiansands skjærgård.

 

Jeg sitter ned på berget og ser ut over havet, en solskinnsdag i ferien min. I sommer skal jeg surfe, stå på vannski og bade. Ja ,- denne ferien tror jeg blir fin. Forbi meg suser Andersen i sin cabin-cruiser,- med alle sine venner om bord. . . . . . . . .

Jeg har sett mye forbisusing i sommer og det gleder meg at alle er så flinke til å bruke redningsvest. Det ser ut som det er obligatorisk for mange. Det har blitt en god vane i det man stiger om bord i farkosten. Topp! Fortsett med det. Jeg har akkurat fått meg en gammel liten båt av typen Herwa. Bildet over promoterer flyteegenskapene  til nevnte båt på en heller aquasurrealistisk måte.

http://www.agderkultur.no/Herwa/Side2.htm

“I sommer skal jeg surfe, stå på vannski og bade”. Jeg tror det er mottoet til eieren av denne verktøykassa. For hva er vel bedre enn å begrense, for ikke å si umuliggjøre nødvendige gjøremål som forutsetter bruk av verktøy. For enhver vaktmester med antitiltakslyst. Innehaveren av kassa kan på den annen side være fly forbanna på folk som ikke returnerer lånte ting. Hvem vet! Det er varmt, det er sommer, nå skal jeg bade.

Båtflyktninger! De er drevet ut på havet av et ønske om å komme i land. Et annet sted. For noen en dramatisk reise. For andre en søken etter brygggefest. Og for oss som ikke har båt men fast grunn i strandsonen er det bare kos. Her om dagen drev det i land en familie fra Hammerfest +  et par fra Flekkerøya. Det kom inn ei fra Oslofjorden og to stk fra Hånesbukta. I tillegg kom en kamerat rækanes på ei fjøl med øl. Slikt blir det lett krabbelag av. Og med ustø hånd lærte Bjørn og Bernt oss andre hvordan et krabbestø skulle angripes. Rægeskall skvatt og mågane gliste. Til slutt ble det for mye for en Finnmarking. Han prøvde å stikke av i en fluktstol. Det gikk for en stund. Gode å mette hadde vi en ny Ploppiade. Robin, Bjørn og en stappmett meg hoppet i havet. Vi kom heldigvis opp igjen. Takk for laget alle sammen. En sommer er ikke en sommer uten at det er sommer.

Jeg ønsker med dette å dementere utsagn som i den senere tid har florert i pressen. Jeg stiller meg for hugg og ofrer min allerede svekkede selvinnsikt. Men enkelte ting bør man manne seg opp til dersom man er mann. Eller kvinne seg opp, om du er av det slaget.  Det handler om den alt underskyggende nyhet: Nå skal du ha sokker i sandalene!

Glem høye hæler og søte ballerinasko – nå er det helt innafor å kombinere designerkjolen din med flate, billige sandaler.

Vel, dette er som Dagbladet og VG sine flåttforsider. Dersom du Googler “sokker i sandalene” vil du se at denne nyheten dukker opp hvert eneste år i motepressen. Det har heldigvis ikke resultert i de store utbruddene. Men for å bekjempe et slikt motebilde står jeg selv frem med sokker i sandalene. Dersom dette bildet fester seg i netthjernebarken vil du og dine nærmeste aldri ta det valg å putte sokker i sandalene.  Sitter jeg slik på bussen vil neppe fjortisene følge mitt eksempel neste dag.

Takker en venn for å ha gjort meg oppmerksom i tide på disse skumle tendensene.

 

http://www.minmote.no/#!/artikkel/23249804/trendrapport-fra-paris-naa-skal-du-ha-tennissokker-i-plastsandalene

Vi går og drømmer om en båt. En litt større båt enn den vi har. Den vi har er liten og fin. 8 fot lang og med hele 4 hesters motor. Det tar ca 7 timer å kjøre til hvorsomhelst med den skuta. I alle fall om det sitter noen oppi. Vi drømmer om 14 fot og 30 hester. Det er kanskje bare min drøm. May-Sylvi har allerede sin drøm. Hun sitter der i hengekøya og ser skipet sitt seile forbi der ute. Et gigantisk cruise-skip. MSC Orchestra. MSC = May-Sylvi-Cruises. Hun hever standarden i forhold til min drøm. MSC Orchestra er 293,8 meter lang. Det vil si ca 963 fot. Min drøm har et mannskap på 1, mens hennes drøm har et mannskap på 987. Over 1 pr fot. Omregnet så burde min 14 foter hatt et mannskap på 15. Hmmm.

Skipet har tre restauranter, minigolf, treningssenter, et stort spa med sauna, tyrkisk bad, skjønnhetssalong m.m., to svømmebasseng samt en hel rekke med barer og salonger. To tredjedeler lugarene har balkonger.

Når det gjelder min båt-drøm så slår jeg henne på kun ett punkt. Hos meg har alle lugarene balkong. Den er på en måte en balkong med utsikt alle veier.

http://www.cruise.no/msc-cruises/msc-orchestra?gclid=CNm6tJzty78CFWfqcgod9pgAGA

“Æ vil bade”, sa en liten stemme til meg. “Nei!, for svingende.”, svarte jeg. ” Du vet du ikke kan svømme”, fortsatte jeg. “Jeg vil. Jeg vil. Jeg vil!”, gnålte den litte tingen videre. “Over mitt lik!” , responderte jeg med kalkulerende ubevissthet, “Du flyter jo ikke en gang.” ” Nå hopper jeg!”,- jublet mr. Canon. Og så hoppet han. Ut av lomma og ned over svaberget før han lykkelig jumpet uti til tang, bergnebber og salte sandkrabber. “Gudd!”, tenkte jeg. “Idiot!”. Dette blir det siste han gjør. Og jeg fikk rett. Gjenopplivningsforsøkene var nytteløse. Saltvann gjør blomkål på elektronikk ganske kjapt. Spylingen var resultatløs. Min gode følgesvenn de siste 4 årene, Canon SX210IS, hadde forlatt denne verden og lukketiden var satt til 0 for evig. Med tungt, dog eksaltert, hjerte dro jeg til internett og lette etter hans etterfølger. Og jeg fant. Expert gav meg god service og en ny venn. Et lite Canon SX600 HS. 18x optisk zoom og 76x digital zoom. Kamera og kikkert i ett. En liten App gjør at jeg kan fjernstyre kamera fra telefonen. Og det er praktisk da de fleste fugler og dyr og mennesker har en tendens til å skvette unna når jeg nærmer meg. Jeg har mye å lære ennå, men det virker som min gamle venn skjønte at tiden var inne og kastet seg på sjøen. Takk for følget.