Er Crossfit og Linjegymnastikk egentlig det samme?

Posted on by tommetanker

 

crossfit_tommetankerJeg liker historier. Jeg liker å fortelle dem. Jeg vil lage den gode historien.

Jeg er privilegert som har den jobben jeg har. Å være kreativ historieforteller høres for mange slitsomt ut. Hele tiden finne på ting. Men tro meg. Det er det ikke. For jeg finner aldri på ting. Historiene ligger alltid der fra før. Av og til godt gjemt, men de finnes. De kommer frem når jeg lærer bedrifter å kjenne. Når jeg gjør Research om nye kunder. Historiene finner jeg når jeg får lov til å treffe mennesker i ulike bransjer og i alle type stillinger. Og alle har sin historie. For vi ser alle på den samme tingen, men på forskjellige måter. Det dukker opp Linjegymnastikk studioer over alt i disse dager. Enkelte vil kanskje det for sirkeltrening mens det nyeste navnet er CrossFit. Men er det ikke egentlig det samme. Bare fortalt på en ny måte. En ny historie tilpasset vår tid. Det er spennende å gå inn i en helt ny bransje for første gang. Det er spennende å få lov til å fortelle deres historie. Enten det er i en 5 minutters presentasjonsfilm eller en 20 sekunders kinoreklame. Det er spennende å delta sammen med kundene når vi skal lage messe-stands hvor besøkende skal bli lenge. Det er spennende å lage power-Points som skal få møterommet til å stilne.
Det er spennede å utforske ny teknologi og se hvordan en historie kan fortelles på en ny måte. Hvordan oppmerksomhet skapes i digitale flater og i nye medier. Det er spennende å fortelle historier og samarbeide med kolleger, byråer og kunder for at fortellingene skal virke.

Jeg er privilegert.

 

Er jeg en kjekk muskuløs reisevant basehopper?       

Posted on by tommetanker

tomm_tommetanker

Jeg er ikke helt alene i dette landet. Ikke du heller. Jeg ser mennesker rundt meg hele tiden. Kvinner og menn. Helter og duster. Kjernedamer og skravlegubber. Jeg har også digitale flater over alt rundt meg og jeg kan lett se på deg uten at du ser på meg. Men. Du ser også på meg uten at jeg ser på deg. Vi vil alle bli sett.  Jeg vil også at andre skal se på meg. Jeg vil bli sett og verdsatt. Akseptert. Men ofte vil jeg  bli sett som en jeg  ikke er. Det samme gjelder sansynligvis deg. Jeg henger ut pynten på facebook og forteller om sunne interesser og store bragder. Jeg forteller om reiser og unger og katter og muffins og skoger og sopper. Jeg vil bli sett på som en kjekk muskuløs reisevant basehopper som samtidig er en handyman av dimensjoner og mestrer i tillegg kjøkkenets mysterier når han skal traktere sin vakre vellykkede familie. Det er tusen måter å vise hvem jeg er på. Men viser jeg meg selv? Det er ofte først når jeg må mene noe som er viktig. Ta stilling til noe som kanskje andre ikke liker, at jeg  holder tilbake. Det er så viktig at andre skal mene at jeg er bra selv om de ikke kjenner meg. Når jeg virkelig mener noe som kan påvirke andre mennesker er det skumlere å uttrykke det. Det blir vanskeligere å trykke LIKE. Det er da jeg ikke kommenterer.

“Hvilket parti stemmer du?”, spør jeg. “Nei, det er personlig”, er svaret. “Hva skal vi gjøre med tiggerne?”. “Hvor er alle asylsøkerne?”. “Dette vil jeg helst ikke mene noe om”.

Jeg er en treig søring, men jeg er allikevel troende til litt av hvert. Og jeg håper jeg viser meg her i denne digitale flaten som den jeg er. Jeg håper essensen av meg finnes her. Jeg håper den blir sett. Og om jeg er kjekk får andre avgjøre, men høydeskrekk har jeg og reisevant har jeg slutta med. Og er nesten muskel løs.

En god smuk tur

Posted on by tommetanker

20170811_135611

Kroppen min og jeg stod opp altfor tidlig I dag selv om det var sent. Kroppen min først. Jeg en halvtime etterpå. Det er slit for en gammel kropp men fryd for en like gammel sjel å være  på Danmarks smukkeste festival; Smukfest 2017. Inntrykkene er like mange som uttrykkene og avtrykkene. Å møte 50.000 lykkelig dansker i en vakker bøkeskog er like berikende hver gang. En festival fri for prestasjonsangst. Kun masse glede. Og jeg så visst litt trist ut et øyeblikk der nede for det kom en danske forbi og spurte om jeg trengte en klem. Jeg takket ja. Det var en god klem. Takk Skanderborg og takk Århus. Selv om jeg ikke våkner på en stund vet dere hvordan dere holder liv i en tilårskommen skrott.

smukfest2017

Og er der noen som vil dit i 2018 så se her

http://www.smukfest.dk/

https://www.facebook.com/danmarkssmukkestefestival

Og nei. Det er ikke meg i teltet.

Å se.

Posted on by tommetanker

busska_tommetanker

Veien fra pupillene til hjernens beslutning er en underlig reise. Synsinntrykk skal tolkes og vurderes. Avgjørelser skal tas før respons kan gis. Vi velger selv hvor godt vi skal bruke øynene og hvor lang tid vi skal analysere inntrykkene vi tar inn gjennom netthinnen før vi responderer. Enkelte personer har i den senere tid valgt å se burka-kledde kvinner i stedet for tomme buss-seter i et foto. Historien om han som poster et bilde av noen tomme buss-seter på en fb-gruppe for mennesker disponert for fremmedfrykt har gått viralt. I et hode som er forhåndsinnstilt på å mislike kvinner i burka ser man ikke hva man ser. Synsinntrykket er ferdig tolket før det er analysert. De ser ikke hva de ser,  men hva de vil se. Kortreiste kommentarer er løsningen for noen. Det ble flaut for mange vil jeg tro. Mange har kopiert stuntet og det samme skjer. Hatmeldinger florerer. Personer som verken ser eller tenker før de taster. Jeg lærte en gang at Å tegne er å SE. Jeg tror det er slik i resten av livets underfundigheter også. Å leve er å SE.

Dette viser nok en gang hvor viktig det er å se før du dømmer. Tenk før du taster. På bussen i dag var det nesten tomt og jeg smilte samtidig som jeg var trist der jeg satt og så på alle burkaene .

 

 

We can’t wait for Christmas

Posted on by tommetanker

Forståelsen av at det å hjelpe andre er forskjellig fra forståelsen av det å hjelpe seg selv. Men hvorfor? Vi er sosiale skapninger. Uten “de andre” ville livene våre være uutholdelig. Om vi liker det eller ikke, er folk sammenkoblet. Vi er sammen om alt.

Det er snart jul. Selv om det er sommer. Snøen kommer. Bjellene på. Bare noen mange dager til. Julen er en finfin tid. Med tanker og presanger og klemmer og kos. Vi endrer oss i julen. Vi foredles på et vis. Det som skjer med oss i julen er jo ganske enkelt fantastisk. Vi tenker oftere på andre. Vi gir mer til andre. Vi deler mer. Vi klemmer mer. Andre får det bedre siden vi blir snillere. Våre empatiske evner får en boost i juletiden.

Tenk om julen kunne vare helt til neste jul. Gi hele året. Gi med hjertet.

Filmen er fra Bulgaria. Tankene den formidler er universelle. Hill, hill til reklameskaperne i http://www.thesmarts.eu/ som har laget denne kampanjen for https://www.detebg.org/en/regiver/

 

 

Good to know.

Posted on by tommetanker

østers3_tommetanker

Det er Godt å kjenne. Kjenne på glede. Kjenne på sol. Kjenne på fjell, og trær og vann og venner og lunheten fra et bål. På seg selv kjenner en andre sies det. Jeg håper det. Av og til er det spesielt godt å kjenne.

good_to_know_tommetanker

Jeg kjenner Siw. Hun er det godt å kjenne. Og når Siw, nesten selvfølgelig, deltok på et rullekurs i Kristiansand (ikke spør), så var det kjempekos at hun ringte og inviterte seg selv og kjæresten til en kveld på brygga. Jeg kjenner også Andrew. Australieneren som er god å kjenne. Og når han og kjæresten fra Mexico også ville på brygga var det godt å kjenne den gode følelsen som kom. Og jeg kjenner jo Paul. Han er god å kjenne. Han er god til å klemme. Og når han også kom til brygga med kjæresten ble det ennå bedre. Og at han hadde medbrakt utsøkt middag til 8 var kvelden perfekt. Stemningen steg mens vinden løyet og mens skyenes rosa tilfredshet fulgte solen bak Langholmen satt jeg ved bålet og kjente på at akkurat disse rundt meg var det godt å kjenne. Både de jeg kjente fra før og de jeg lærte å kjenne denne kvelden.

Takk for besøket.

Og østers som forrett er oppskrytt. Venner er ikke.

Østers

Posted on by tommetanker

 

da_tomm_østers_tommetankerOY_OY_OYsters. En ny skjellsettende opplevelse for mitt unge sinn tunge kropp. Jeg lot meg nedsenke i havets salte fludium ikledd gummi fra topp til tå. Mitt lett isolerende lag av sommerens chips og peanøtter ble ytterligere isolert av neopren. Oppdriften og flyteegenskapene var sikret. Lokket hit av Gunnar og Wanida møtte jeg med åpent nysgjerrig sinn og dykkermaske med snorkel. De tok meg med til litt sør for Vesterhus i Østerbukta. Sør, vest, øst, østers; dette måtte bli bra. Her skulle det letes og graves. Kanskje vi kunne finne noen deiligheter med litt hell og lykke på vår side. Jeg håpte de ikke lå altfor dypt da jeg ikke hadde tatt blybelte med. Vanskelig å komme under vann med gummidrakt på. Det blir fort mye plasking uten effekt. Vi vasset utover. Med vann helt opp til leggene stoppet Wanida meg og pekte rett ned. “Her er det”, sa hun. Og der stod vi. Familien gummi på tur aldri sur. Hun bøyde seg ned og tok opp en østers. “HÆ!”, sa jeg. Vel vitende om at det å vasse rundt på grunna med vann helt opp til anklene ikledd våtdrakt og dykkemaske kanskje ikke går under betegnelsen; Impress Chicks. Jeg bøyde meg ned jeg også og tok opp en østers. Hælvete, var det så lett.

Heldigvis ble det såpass dypt at jeg kunne legge meg flatt i vannet og se litt cool ut. Og østers fant vi. Masse, mye og mange. Gøy var der. Jeg var førstegangsøstersfanger. I kveld skal de nytes sammen med gode venner.

Takk for turen Gu og Da.

østers2_tommetanker.jpg

There is sunshine after rain.

Posted on by tommetanker

henhill_2_tommetanker

Eller; Det finnes solskinn i regnet! Sommerfest! Det ligger i ordet. Sommerfest. Det er sommer, hvilket er datobestemt og upåvirkelig. Det er fest, hvilket er personavhengig, og påvirkelig. Men en ting er sikkert. Selv om sommerkvelden tok fart og gjorde en dårlig  våt høstimprovisasjon overgikk Paul og Merete sommerens luner. For de lagde fest. Mens en stående buffet ble til en sittende stod værgudene igjen med regnet i postkassa. For selv om han der oppe helte ei bøtte over HenHill var vertskapet vårt raskest i reaksjonen. Serveringen under åpen himmel ble til måltid under telt og vrimmel. Det ble fest. Og mens Merete fermenterte gjestene fortalte Paul masse vissvass om hva han serverte. Himmelske smaker og langsomme tygg. Her var det kulinarerotiske opplevelser på rekke og rad. Og menneskene de hadde samlet var av høy kvalitet. Kanskje rent bortsett fra meg. Vi lo og åt. Spiste og drakk. Og når siste bilen dro hjem rundt 03.00 var det bare en ting å si; TAKK. Dere lurte sommeren, men ikke gjestene.

Odasjampisommer

Posted on by tommetanker

 

Se opp for boblene. Det bobler og bruser når bryggen tas i bruk. I tillegg til all sjøsprøyten og all anna sprøyt og vissvass den brygga må tåle så kom Oda med bobler på flaske. Og selv om jeg er korka lot hun seg ikke affisere av det. Hun løftet stemningen samtidig med korken som føyk opp til måkene. Og som den hardbarka kampsportutøveren hun er lot hun seg selvfølgelig ikke affisere av korkens eksplosive ferd i oppadgående retning. Hun er jo beintøff. Det var først når boblene traff hånden hun hoppet. En skal aldri undervurdere de skumle boblene. Takk for besøket Oda, og gratulerer med dagen.

Onkel Tomm

Posted on by tommetanker

trestammen_tommetanker

Det er godt å være onkel. Det er godt å være meg. Til sammen er de bare litt eldre enn meg disse her. Ikke trestammen, men de oppå. Jeg er onkel til 2, bestefar til en og venn med en. Jeg håper jeg er som en onkel skal være. Snill og tullete. Alvorlig og rettferdig. Jeg vil alltid være her for min familie. Og jeg håper de alltid vil være der for meg. Det er noe befriende lettvint med det å være onkel. Et nullansvarsforhold fylt av ansvar. Det er en tillitserklæring uten sidestykke at besøk fra nieser og nevøer kommer. År etter år. Og de påstår de gleder seg hver gang til de kommer. I alle fall gjør jeg det. Mye. De velger det selv. Og selv om det muligens er tante Maya som trekker mest så håper jeg at jeg er med i tankene. En onkel kan tulle mer enn foreldrene. Jeg kan sette andre krav enn foreldrene. Jeg kan be de gjøre ting uten at de reagerer som hormonfylte bomber med splinten ute. Jeg er ufarlig men farlig på et vis. Hemninger di ikke har hjemme har de her. Og her har de ikke hemninger som de har hjemme. Som onkel kan jeg være teit klovn, streng arbeidsleder og personlig terapeut i en og samme skikkelse. På en trestamme ved Ålefjær fant jeg ut når jeg ble født. Treet var eldre enn meg med mer erfaring. Men jeg har litt jeg og. Jeg og treet har levd samtidig på denne jord en god stund. Vi har hatt gode år og magre år. Vi har lært litt. Oppå alle disse årene stod denne dagen to av mine tre nieser som akkurat nå er på besøk. Jeg håper jeg kan være like solid som dette treet for dem. Og håper de kommer igjen. For det er godt å være onkel Tomm.

slettehei_tommetanker