! | TOMMETANKER OM TING JEG TENKER SÅ VIDT PÅ

Makrelllllllykke!

Posted on August 27, 2012 by tommetanker

Ahh. Hvilken ellevill sprellevill berusende lykkefølelse. Det er magisk og ganske trangt med en 8 fots jolle fyllt med kone, svoger og svigerinne, to bøtter og to snører. Og til og med tommetanker blir fylt med fulleminner når det er slik i Korsvikfjorden. Minner om fettere og kusiner som kommer løpende når en eller annen onkel eller tante brøler “MAKRÆÆÆLLLLLLLL!” nede fra brygga en varm sommerdag. Av og til svømte stimen seg inn på grunna så havet kokte. Mange fetter og kusineøyne var store da. Og slik var det nesten nå. Blinkende prikker over ripa til en båt utpå fjorden. “Makrælen e komen”, ropte jeg. En telefon og Gunnar og Da var på plass med rigle og nerver i helspenn. Snøret nådde aldri bånn. Makrellykke var et faktum for oss, dog kankje ikke for makrellen.

Maya og Wanida gliste stort over fiskelykken som skal bli omsatt til Thailandsk fiskesuppe. Og jeg og Gunnar var lykkelige, for når konene har det godt er allting godt.

Tomat i makrell

Posted on August 26, 2012 by tommetanker

Enkelt og genialt etter mitt syn. Produkt- utvikling på virkelig lavt plan. Et velkjent konsept blir plagiert, kopiert, kokt, etterlignet og stjålet. Makrell i tomat har fått en konkurrent fra Valsvikodden. Hemmelighetsholdet rundt dette produktet er svært labert og ingen interesse er vist, hverken fra fiskerioppsynet, stabburet, google eller kunder. Kun en og annen finne i været fra oppgitte makreller ute i fjorden. Kanskje jeg skulle finne opp noget annet.

Det minker. . . . .

Posted on August 25, 2012 by tommetanker

Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire
jul igjen! Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle
sammen være gla

Denne minken får ikke feire jul igjen.Den passet seg ikke for fella. Heisan og hopsan! Jegeren Tomm har vært på ferde igjen. Vår hårete lille uvenn har møtt sin sjebne. Minken er et lite, men voldsomt rovdyr som ikke hører hjemme i vår natur. Den er på svartelista til naturforvaltninga og kom til Norge først på 1920 tallet. Og den er min uvenn. Den spiser egg og fuglunger og sikkert en og annen katt og småbarnsfamilie og trikkekonduktør også. Og nå får den ikke feire jul igjen. 2 minker mindre i løpet av sommeren. Det minker. Men jeg kommer vel neppe til minkhimmelen. Jeg er ingen jeger og trofèer samler jeg ikke på, men jeg er tilhenger av balanse i naturen. Og den skaper vi. Balansen, og ubalansen. Tegneren, psykologen og dataprogrammereren Scott Hilburn har et poeng med sin lille “rute”.

Se mer Scott Hilburn på http://www.theargylesweater.com/

En vannrett Bergsvik

Posted on August 24, 2012 by tommetanker

Når en bor ved svabergene er det ingenting som er hyggeligere enn å få besøk av noen som vet å verdsette svabergene og bølgene uttaførr. For litt siden. En dag jeg gikk tuslende i tomme tanker i mitt lille vedsju,l hørte jeg,- “Ohoy!”, fra fjorden. “Hæ!”,- tenkte jeg og fortsatte med mitt. “Ohoy!”, lød det igjen fra bølgene. Jeg snudde skalken i retning havet og skimtet en rød strek. En havkajakk, av den mye brukte sorten. Stilig. Det var Bjørn! En god kamerat, som jeg har hatt lenge, kom plaskende forbi. Fra sin lille havn i Otra hadde han tatt turen til mitt lille himmelfjordrike. Det er det som er sommer. Få uventede besøk sjøveien. Padlende. Kan ikke bli bedre en det når en kompis kommer duppende i en formstøpt padledings. Det kan ikke bli bedre enn det når han sitter i kajakken og jeg sitter på brygga og vi prater sjit helt til han padler videre. Jeg stod og så etter han til han forsvant inn i sundet over fjorden.

Sommeren er fin.

The Sugle Protector

Posted on August 23, 2012 by tommetanker

Kroisånts! Dette underlige bakverket fra Frankrike som er umulig å rettskrive rett. Dette søtlige, forførende næringsmiddelet som får tennene til å løpe etter vann over bekken. Denne søte saken som jeg etter sigende skal hatt et forhold til bag bua på Tveit. Ja Croissants. Bedre en fem og nesten bedre enn seks, men ikke syv, selvom åtte er ganske bra. Ett innovativt innpakningssystem dukket opp fra en pappeske på jobb. Det passet perfekt til min skjerm og gjorde derav nytten som suglebeskytter. For er man overdrevet glad i croissants blir skjermen fort fordervet av sugl og frådende fluider i det man googler dette fantastiske bakverket. Og som den betrodde leser vel nå har merket seg så er dette bare vrøvl.

Men sånn går no dagan.

26 mils bomtur til jettegrytene ved Haugsjåsund. Takk Siv.

Posted on August 22, 2012 by tommetanker

Bilde lånt av noen som virkelig har vært der.

Siv. Siv. Siv. Den høna. Eller kanskje det er meg som er ei høne. Jeg fikk lyst til å gjøre noe på søndag. Kjøre no på søndag. Og tilfeldigvis ser jeg på facebook at Siv anbefaler Elin en tur til jettegrytane oppe ved Treungen, eller “langt pokker i vold” som man også seier. ” Ah”, tenkte jeg. Der drar jeg. Tar med meg barnebarn og drar til Jettegrytane. Naturens eget badeland som overgår Sørlandsbadet, Waterworld, aquamania og Dyreparken på en gang. Jeg har vært der før. Jettegrytane på Ekhom innenfor Haugsjåsund er himmelen for oss som er glade i vann. Jeg spurte mange, men ingen gadd å bli med. Slik er det når en ikke har venner. Så det ble bestefar og en skravlete 5-åring som kjørte de 13 mila opp til den forjettede elv. Jeg gjorde alvor av det tipset Siv gav til Elin. Etter 2000 “Bestefaaaaa, ska æ si dæ en ting” og 1783 “hvoffor det?” kom vi frem. . . . . . . . . . STENGT. For mye vann i elva! Fanden, fanden, fanden, – sa jeg innimeg så 5 åringen ikke skal komme hjem med nye ord. Ut av bilen, over bommen og i vei vi gikk. 1 km, 2 km, og så snudde vi. Trøtte i beina begge to, men 5 åringen fikk litt høydemeter ved å sitte på skuldra til bilen. Men for en fin tur. Godt at ingen ble med. Her var det bonding på høyt og lavt plan. Vi så biller som satt. Biller som fløy. Vi så sauebæsj og mose. Vi så Bjørketrær og hørte på elva. Vi leita etter en elvestein til bestemor. Vi vassa i strømmen. Vi så veien under vannet. På vei hjem bada vi i iskaldt vann i Åmli. Vi hadde burger på kafeen der. Vi kjefta på alle svingene i veien. Vi hadde is på Birkeland. Vi kom hjem med et smil. For en bomtur. Ville ikke vært forruten. Takk Siv.

Bli blodgiver

Posted on August 21, 2012 by tommetanker

Øistein på jobben min er blodgiver. Med gjevne mellomrom kommer han blek men fattet på jobb. Stabber inn på kontoret med hull i armen og smil om munnen. Han har vært å gitt litt av sitt liv til andre. Gitt litt blod. Ganske stilig egengtlig. Alt det tar er bare litt tid, så kan du gi litt liv. Og slik gis det blodgaver til klinikker over hele verden. Også i Colombia hvor denne annonsen kommer fra. Hill, hill. Enkelt og flott fortalt. Blod gir liv. Takk til Leo Burnett i Bogota, Colombia som er byrået bak denne annonsen. Annonsen er laget for Røde Kors i Colombia og det aner meg at de muligens kan trenge en del blod. Det kreative teamet med blandt andre Mauricio Sarmiento og Fernando Hernandez fortjener all ære.

One life saves another one. Donate blood.

https://www.giblod.no/forside.asp?level=7348

Noen SUPer mens jeg super og andre er super

Posted on August 20, 2012 by tommetanker

Min kone er super, jeg super, mens andre bare er av typen super. Det er vel øyet som ser det der. Sommerens utpregede sponsing av vårt lokale bryggeri fører til mulige hallusinasjoner. Det at jeg er av antikk alder og øyet som ser ser ikke det spøtt på avstand gjør at jeg super mer. Mens min kone er super, super jeg, og så kommer det jaggu meg 2 SUPere inn fjorden. Akkurat som to jesuser som går på vannet. Han ene har vært her før ( https://tommetanker.wordpress.com/2012/01/15/jesus-fra-naresto/ ).Merkelig greie. “Kom skal vi stå en tur!”. Men den typen SUPere kommer nært naturen. Det ser fritt og flott ut, og med sjøens skadedyr i form av vannscootere og små hissige skjærgårdsjeeper nesten vekk for sommeren må det være en befriende opplevelse. Det ser sprøtt men fint ut. Åvære en SUPer kan være bra på flere måter enn min.

Hva er SUP?

Det heter Stand Up Paddling (SUP) i utlandet, men vi fornorsker det til Stand Up Padling eller Brettpadling her hjemme i Norge. SUP er verdens raskest voksende sport noen gang og øker i popularitet ikke bare i Hawaii lignende omgivelser.

Årsaken til denne enorme veksten er lett å forklare:

SUP er lett å lære med riktig utstyr og byr på en umiddelbar mestringsfølelse!
SUP gir enormt bra trening både styrke, utholdenhet og ikke minst balanse!
SUP kan gjøre overalt hvor det er vann, innsjøer, elver, fjorder og basseng!
SUP er gøy, sosialt og enkelt å gjøre med venner!
SUP kan gjøres på flatt-vann, åpent hav og i bølger!

http://www.sup.no

8 fot i himmelen

Posted on August 19, 2012 by tommetanker

Slutten av mai og starten av august. Det er da det er som finest. Vi har nå bodd nesten 3 måneder på hytta. Vårt lille krypinn på Valsvikodden. Sommerens motorfestivitas er over. De fleste bådane ligger allerede å sover. Det er stille og fint og av og til stillere og finere. Vår lille 8 fots båt koser seg i skyene. Vi nyter dagene og de mørkere kveldene. Og nå har jeg av og til 4 svaner på svaberget. Det er en fin tid.

Smarte kjøkkenløsninger fra Gorenje

Posted on August 18, 2012 by tommetanker

Gorenjeprodukter står for kvalitet slik jeg ser det. De er vel muligens litt dyrerer for prisens skyld, men så lenge jeg har en kone som betaler med penger tjent av meg så er det greit. Vi har kjøpt nyttnytt gammelt hus med spellflunkendenytt kjøkken. Hvitevarene som ikke er hvite men sorte og alufarget er alle Gorenjeting og bare året gamle. Altså nyttnytt. Og jeg forbauses og forbløffes over smarte løsninger. Hyller som skvetter ut når du åpner skapet, såpedispenser som er skjult i vasken. Nedsenkbare knivholdere. Oppvaskmaskin som er så innebygget at du ikke finner den. Induksjonstopper som indikerer at du kommer til å koke masse ting over. Trange skap for skapertrang, og brett med uidentifiserte kjøkkenmaskiner som sketter opp og frem og inviterer til dypere forståelse for sirupsnipper.

Men det smarteste av alt var døren over stekeovnene. Et barneoppbevaringsskap. Plass til to småtasser og en dør som ikke åpnes innenfra. De kan se ut, men du slipper å se inn. Det er støydempende samtidig som det er lufting i front for økt komfort, og dersom det blir klaging kan du bare settte på varmen i stekeovnen like under på 150 grader i ca 12 –14 minutter. Gorenje har skjønt det.