Au

Av og til må ting testes. Det bare klør. Og denne ganga krabbeklødde det. Klødde litt for møe for å sei det slik. Og Ja, – der er vondt. Kan på det sterkeste avbefales. De kan klibe de paltorskane. Og Ja,- jeg er en dust. Men hevnen var ikke bare søt,- den var salt. Varmt og salt og vann kombinert over et bål i ei gryde ble denne klyperens bane. Og nå er han i maven te kona.

“Sommer på Torvet” har flytta til Tresse

Ja det er på tide. Sørlendinger bør vende tilbake til sin lest. I dag er det Torsdag og av ny vane er det nok mange av oss som setter seg på torvet i kveld og drekker, og danser, og tafser og svimer av. Dette sommerens sydende og syndende torv vender i dag tilbake til normalen og neper og meloner av den rette sorten inntar plassen. Og alle oss som har trodd vi har vært på Ibiza bør vende nesen til Tresse. Der er det satt opp et telt for oss. Vi bør samle oss i flokker og gjøre som vi Sørlendinger er opplært til. Vi bør gjøre bot for våre synder og sjansen er her akkurat nå. Himmelekspressen har kommet til byen for å rense våre skitne torvtanker. Det skal bli godt, men prøv å ikke dans på bordene.

http://www.himmelekspressen.no/

Magi i Høvåg

Mens min kone var hos osteopat i Høvåg, venta jeg på trappa i Høvåg. Til den gamle banken i Høvåg. Mens min kone opplevde litt magi hos osteopaten i Høvåg, så opplevede jeg litt magi på trappa til osteopaten i Høvåg. Min kone lar ikke akkurat humla suse med sin sykdom. Hun har en ufattelig evne til å stå på og prøve det som prøves kan.  Jeg bare følger med. Og denne dagen lot jeg humla suse. Og det var magisk. Akkurat som humla svirrer tilfeldige planlagte ruter mot et mål, gjør vi det også. Vi finner litt honning her og der og samler på det slik at vi kan ta det frem på mer slitne dager. På trappen og innenfor trappen til osteopaten i Høvåg opplevde vi hver vårt stykke magi. Og humla suser forhåpentligvis ennå.

Osteopati =

Osteopatisk behandling stimulerer kroppens evne til å lege seg selv! Osteopaten bruker sine hender som “verktøy” for å undersøke og behandle pasienten.Ved den osteopatiske undersøkelsen letes det etter dysfunksjoner i muskelskjelettsystem og kroppens bindevevsnettverk som kan forklare pasientens plager.De fleste pasientene kommer til osteopatisk behandling med smerter og plager fra muskelskjelettappartet. Lokalisasjonen hvor pasienten oppgir å ha smerter og plager blir undersøkt, i tillegg blir andre områder i kroppen som anatomisk kan forklare pasientens plager, undersøkt.

http://www.osteopati.org/

Unnskyld alle dere 111 menn

Beklager så mye for den ukomfortabilitet som jeg har påført deres ellers så stabile ekteskap. Men som alle andre homo sapiens med baller så gjør jeg ting før jeg tenker. Jeg var ikke resultatorientert nok. Jeg skrev blogg om min kone i går. Jeg skrev pent om min kone i går. Jeg skrev at jeg var glad i henne i går. Og nettopp dette var likandes lesestoff for etablerte kvinner i alle aldre. Når var det noen av dere menn som gjorde likedan? Vi gjør det vel litt for sjelden alle vi menn. Og damer også for den saks skyld. Når fortalte du at du var glad i din utvalgte sist.

I går var det mange som leste min hyllest til min kone. 1111 i tallet. Hvis alle dere 111 sier til den dere bor sammen med at dere er glad i han eller henne i dag, så kommer det 111 ekstra smil til syne i dag i verden, og kanskje vanker det en klem eller noe ennå mer . . . .

Jeg fortalte min kone at jeg var glad i henne i går. Jeg skal gjøre det i dag også.

Min kone

Min kone er flott. At hun valgte meg er fortsatt utenfor mitt forståelsesområde. For en med varig svekkede oppklareringsevner er det et mysterium at hun fortsatt velger å våkne opp ved min side. Hadde jeg vært henne hadde jeg kanskje tenkt meg om. Jeg er en enkel men flink sørlending på siden av det sosiale liv. Men jeg er glad. Jeg vant både i bingo og lotto og stafett i det hun sa JA til meg i et kapell i Spania for lenge siden. I dag kom en god venn og kamerat på besøk på hytta. Og med ubesudlet ærlighet sier han til min kone at hun er like flott nå, som den gang. Hun fikk tårer i øynene. Hun føler seg ikke alltid så flott. Hun har vært mye syk og mange venner har drevet av gårde. Men at kameraten min sier det til henne får meg bare til å elske henne mer, og jeg er glad for at kameraten min er kameraten min. Vi trenger alle bekreftelser og oppmerksomhet enten vi gir uttrykk for det eller ikke. Og min kone fikk litt oppmerksomhet. Det var godt, for hun fortjener det.

“Kan du sende meg tanga?”

Som venn av mange landstilflyttere har jeg flirt mye. Skikkelig latter på andres bekostning. Her en kveld satt jeg med ryggen til og jobbet med ei krabbeteine. Ei av våre nye landskvinner satt med ryggen til meg og jobbet med sitt. “Kan du sende meg tanga?” spurte jeg. ” Selvfølgelig” sa hun og romsterte veldig. Plutselig kom det en rosa liten søt tanga i silke rekkende over. “Ehhhhh, takk”, sa jeg, “hyggelig det, men kan du sende meg den andre tanga?, spurte jeg på nytt. Ny romstering og plasking før det kom deisende ned ei klase oppsvulma sleip blæretang. “Ehhhh, vel, takk” sa jeg, “men jeg mente TANG”. Ny romstering og ett glass saft ble rukket til meg over skuldra. Det endte med at jeg henta tanga selv, og gav tilbake hennes tanga, slang tanga til sjøs og fortalte henne om en by som heter Tanga langs kysten i Tanzania.

Negativ ovenfor meg? Ikke lengre nå.

Hvis du ser lenge nok med stødig blikk på min neseprikk (15 sek) for så å flytte blikket over i det hvite feltet ved siden av så vil du skjønne en sak.

Det sies at det finnes alltid lys i tunellen, ikke bare i enden. Negative ting kan bli snudd til noe positivt. Til og med meg. Jeg tror det nå. En iboende positiv holdning til livet er en fin sak. Jeg kjenner noen som er det. De sprer gladhet rundt seg, men jeg kjenner også mange som klager mer enn de roser, og det er ikke alltid like hyggelig. Det er rart hvor små bekymringer som skal til før livet rakner. Evnen til å gi et smil, litt ekstra omtanke, en klem, litt støtte er gull verd. Positivitet smitter. Smil blir ofte returnert. Se på bildet en gang til. Det er beviset på at negativitet kan snus til positivitet. Lev slik.

Fin fest og kake med fyll og fiskesuppehuer hos familien Wongraven

Norge,- i rødt, hvitt og blått

Det har seg slik at jeg gode venner har. Ikke mange men noen. Og noen, er egentlig nok når de er gode. Jeg har ingen dårlige venner for jeg tror ikke det er mulig. Er ikke en venn i utgangspunktet en god ting. Hm. Her en aften ble mange av de jeg kjenner budt til lag i party-partyteltet til the Wongravens, Wingobens, von Grafens, eller noe sånt. Årets augustfest i Bamåsen. Mange åpne munner og gode latterbrøl. Vertskapets datter kom med en inngående utredning om sneglenes sexliv. Ny informasjon som er god å ta med på veien. Mange nye gode ansikter. Varmende vedkubbestråler utover natten. Varme klemmer og skummende drikker. Overmidnattfiskesuppe. Tuslende hjem klokka 4 om morgenen med et sørlandsk smil. Takk Ole og Mikyung. Mine gode venner.

Mer ekstremvær i vente

En vindfull sommer ender med en august preget av denne sommerens ekstremvær. Helt uforberedt ble solens stråler kastet på oss. Først satt vi lett sjelvende bak fortrukne gardiner og skulte ned på gressstrå som stod rett opp! Vi så på måkene som måtte bruke vingene for å fly. Vi tittet på sjøen som var flat og på svabergene som var tørre. Men så gikk det opp for oss. Det var bleiga! Solkremflasker stående passivt ubenytta i krinkler og kroker ble vrengt frem og febrilsk gnikket på overrasket hud. Sol! Stille! Dobbespeiling! Godt for sjela og D-vitaminintaket. Gudd! Såntno harke vi sett på ei stonn. Gudd å godt. Og en bestefar og et barnebarn ble varm i trøya etter masse ved-jobbing. Vi stakk til sjøs. Takk til Yr som gir oss slikt vær.

All ære til Ingeborg

Jeg har stor respekt for håndverkere.  De som er gode og behersker sitt fag. De vet hva som er rett og riktig og korrekt for sitt laug. Snekkere, murere, elektrikere, blikkenslagere og andre tyske schlagere. Jepp. Dyktige i sin greie. Respekt og hill, hill. På en gatestubb ved Markens ble jeg kjent med et nytt fag. Et nytt håndverker yrke. Noe som jeg tror muligens jeg kunne passe til. Medfødt så å si. Men til denne dag har det vært ukjent for meg, og den eneste jeg vet om i kongeriket Norge som innehar tittelen holder altså til i en bakgård ved Markens i Kristiansand og heter Ingeborg. Ingeborg er Tråkler. Tråklerist av fag. Tråkleri og tråklera. Hun driver Ingeborgs Tråkleri. Kult. Kona sier ofte at jeg “tråkler” ting til. Vet lite om hva det innebærer bortsett fra at jeg muligens rotet litt av og til. Skiltet som fortalte om Ingeborgs Tråkleri var ihvertfall tøft. Finnes det en fagforening for Tråklere?