!

Miljøgartneriet dyrker gode saker og grønne saker og grønnsaker og klissete saker. De er flinke på å gjenbruke ting. De er flinke på energieffektiv produksjon og de er flinke på å ikke bruke giftige saker. De er flinke til å bruke vann om igjen. De er flinke til å bruke naboens CO2. Og de er flinke til å bruke klistrelapper.

Jeg skjønner at de vil fortelle at tomatene de dyrker er norske og mindre langreiste enn de fra Polen, Italia eller Spania. Men jeg liker ikke klistrelappen allikevel. Er ikke dette unødig søppel? Å velge kortreist og norsk er fint, men det klarer vi uten å tygge merkelapper.

 

Det skulle vært sommer nå

Jeg skulle hatt shorts og t-skjorte på

Jeg skulle på svaberget gå

Men det gjør jeg ikke for det er kaldt og gradene er små

Går jeg slik ut nå blir ballene blå

 

Det er en underlig gåte

Dette været vi har nå med regn, vind og tåke

Det er liksom høst allerede

Har sommeren forlatt dette stedet?

 

Jeg tror ikke det

Han kommer tilbake før det blir sne

Vi kan ha regn og vind, men i bittesmå doser

Jeg vil sitte ved bordet igjen, i varmen

Klø meg litt på armen og se på en bolle med roser

 

 

“Hvordan kom du deg til skolen i dag?” spurte jeg. “Jeg stod.” Svarte han.

Det er gøy ut. Og alle jeg ser som står til byen eller står til Lund smiler. Så var de her plutselig i Kristiansand. De stod å så på oss en morgen. Disse sparkesyklene som ikke er sparkesykler. Det er jo ståbrett med styre. Nå slipper de som pleier å gå å gjøre nettopp det. Nå kan de stå. Jeg tror kanskje Disney og Pixar sin lille framtidsvisjon, Wall-E, er i ferd med å slå til. Vi får tilbudt noe vi egentlig ikke trenger, elektriske sparkesykler, og så kaster vi oss over det. Det er billig, det er lett, det er gøy, det koster oss ikke en eneste kalori. Jeg tror ikke vi akkurat blir kalorifattige av å stå til butikken i stedet for å gå. Sparkesyklene er for de som ikke har langt å gå. De funker i Kvadraturen, Grim og Lund. De virker der folk har gått, tatt bussen eller syklet tidligere. Kanskje jeg skulle plassere ut en haug med sparkesykler som er sparkesykler for å gi litt konkurranse inn i folkehelsas virvar.

Noe sier meg at jeg har tapt allerede.

I Wall-E har menneskene rømt jorda fordi den er utarmet og forsøplet. De blir forflyttet rundt på svevebrett og blir foret av roboter.

https://www.imdb.com/title/tt0910970/plotsummary

https://www.imdb.com/title/tt0910970/?ref_=ttpl_pl_tt

“Hvordan kom du deg til skolen i dag?” spurte jeg. “Jeg stod.” Svarte han.

Så var de her plutselig her i Kristiansand. De stod å så på oss en morgen. Disse sparkesyklene som ikke er sparkesykler. Nå slipper de som pleier å gå å gjøre nettopp det. Nå kan de stå. Jeg tror kanskje Disney og Pixar sin lille framtidsvisjon, Wall-E, slår til. Vi får tilbudt noe vi egentlig ikke trenger, elektriske sparkesykler, og så kaster vi oss over det. Det er billig, det er lett, det er gøy, det koster oss ikke en eneste kalori. Jeg tror ikke vi akkurat blir kalorifattige av å stå til butikken. Sparkesyklene er for de som ikke har langt å gå. De funker i Kvadraturen, Grim og Lund. De virker der folk har gått, eller syklet tidligere. Kanskje jeg skulle plassere ut en haug med sparkesykler som er sparkesykler for å gi litt konkurranse.

Noe sier meg at jeg har tapt allerede.

Det nærmer seg kommunevalg og politikerne overgår seg selv i å love hva de skal utrette for unge og gamle. Arendalsuka presenterer folkevalgte i fleng som lager stiger inn i himmelen. Rent bortsett fra han da som tror på himmelen. Våre håpefulle skal få bedre skole og undervisning. Selv er jeg ganske klein i mattematikk, men så er jeg fra forrige århundre når det å ikke skjønne dividender og brøker resulterte i alenetid ute på gangen utenfor klasserommet. Der kunne jeg ha egenopplæring i noe jeg ikke skjønte tyttebæret av. Slik er det ikke lenger. Realfagene skal styrkes og skolebarna skal i allefall ikke blir dårlige i gangetabellen. Jeg observerte et nytt servicetilbud utenfor rådhuset i dag. Partitilhørigheten vet jeg ikke men tilbudet er jo supert. Matteservice!

Dette blir bra.

Vi var sultne og tørste på samme tid. Da er suppe er naturlig valg. Etter at vi hadde spist suppe en stund begynte vi å supe suppe. Det var da noen kalte oss suppehuer at vi innså vi var suppegjøker.

Århus er en deilig by. Jeg har vært der mange ganger og  skal nok dit igjen. Ta ColorLine til Hirtshals. Ta toget til Århus. Bo på Hotel Oasia. Ta med gode sko. Nyt byen. Også uten suppe. Foruten gågata, Aros Kunstsenter og Kanalen rommer Århus mye, mye mer. Gå i gatene bak de store gatene. Gatene er trangere, butikkene mindre, maten bedre og ølet billigere. Prøv Jægergårdsgade kanskje. Prøv Århus StreetFood i den gamle bussvaskehallen like ved busstasjonen. Det er deilig å være norsk i Danmark. Spesielt i Århus.