Da starta sommeren!
Hun spredde like mye glede som vann denne første sommer dagen. Mina var hos oss. En hel dag uten gufs. 21. april starta sommeren hos oss. Den har lurestarta før. Lettlurt som jeg er har jeg droppa stilongsen under turbuksa. Det har jeg fått betale for. Kalde knær og kalde skuldre og bittesmå baller. For en uke siden gikk jeg en 12 km skitur i skogen i Vennesla. Da sa jeg farvel Kong Vinter. Men han forsvant liksom ikke helt før gårsdagen. For med en fraværende vår kom sommeren brått på. Han banka på hardt i går, denne sommeren. Og vi åpna opp og slapp den inn og slapp den ut og sa ; Hei, hei! Myke puter is stolene og sommerkjoler på den minste. Vi raka i hagen og spiste is i magen. Og siden Mina bare er 3 år så vet hun ikke at hun hjelper. At hun jobber. Hun var hos oss lenge og luka og vanna. Spurte meg hvorfor noen planter måtte dø, mens andre fikk leve. Hun lurte på hvor munkelusene skulle gå og hvorfor naboen bare satt. Men mest av alt vannet hun. Det var et vakkert bilde i sidesynet mitt. Vanningsdråper fra en hageslange barnebarnet holder. Sommeren er i gang.
Gode tips til riktig bruk skal man ha. Jeg fikk uønskede bilder i hode mitt av denne forklarende informasjonen. Håper de følger den. For langs en skiløype på Vennesla står det en utedo. Et transportabelt toalett, for å si det slik. Det så ut som det ble brukt for det gikk spor til og fra. Det er sikkert til løypemannskapene. Slik at de kan drite i fred når det trengs. Men nå har de gjort jobben, skisesongen er over og snøen forsvinner. Toalettet skal sikkert transporteres ut av skogen. Da et det godt med tydelige tips til hvordan det er lurt å transportere det. Jeg oppfordrer transportørene til å gjøre det.
Tenk at jeg kunne se så mørkt på det. En dag sammen med familien. På en dag i Legoland i påska. 3 barnebarn og en supergira sønn og ei nyfrisk kone. Karuseller og dingser og tog og bråk. Og ikke minst ståk. Og så i påska. Åpningshelga for Legoland! Det er et lykkelig magnetreisemål for barnefamiliene på hele den nordlige halvkula. Unger og fedre på speed. Og det i tusentall. Ikke mitt favorittreisemål akkurat. Men selv med mine dådyr øyne og ukritiske smisk kom meg ikke unna denne dagen. Jeg måtte bli med. Og barn og barnebarn og kona tok løpefart. 1 times kjøretur og pang! Inn i parken! Heldigvis ble kontoen tømt når inngangsbillett for 6 stykker skulle betales. Innafor er jo alt gratis, sa de. De løy. De selger til og med lego på do der nede. Jeg ble overrasket. Mitt mørke sin lysnet. Området er jo helt sinsykt fint med mye fart og moro for de små med deres fedre. For Legoland er også en unnskyldning for fedre til å bli barn. Det stod overraskende få mødre i køene inn til dal og bergbaner. Jeg oppdaget at de stod og passet på den obligatoriske trillevogna hvor jakker og bleier og brus og innkjøpte goder ble oppbevart. Jeg inntok morsrollen frivillig. Der stod jeg og passet på vogna, mens slekta frivillig plasserte sine kropper i mekaniske innretninger som omplasserer innvollene . De oppsøker livsfare og blir med vitende og vilje ble spy-sjuke. Gang etter gang. Jeg passet vogna. Jeg traff en hyggelig og fargerik alenemor på en benk. Litt kantete og fåmælt, men vakker. Akkurat som meg. Vi hadde en fin stund på benken sammen med sekken og vognen. Der satt vi og så hverandre dypt inne øynene mens resten av familien hylte fra oppi lufta et sted. Minste barnebarnet som var for lav for fart, så rart på meg. Men jeg hadde funnet en som forstod meg. Det redda dagen til en bestefar i Legoland.
Tenk at jeg så mørkt på det. En dag sammen med familien. På en dag i Legoland i påska. 3 barnebarn og en supergira sønn og ei nyfrisk kone. Karuseller og dingser og tog og bråk. Og ikke minst ståk. Og så i påska. Åpningshelga for Legoland! Det er et lykkelig magnetreisemål for barnefamiliene på hele den nordlige halvkula. Unger og fedre på speed. Og det i tusentall. Jeg kom meg ikke unna. Jeg måtte bli med. Og barn og barnebarn og kona tok fart. Heldigvis ble kontoen tømt når inngangsbillett for 6 stykker skulle betales. Innafor er jo alt gratis, sa de. De løy. De selger til og med lego på do der nede. Området er jo helt sinsykt fint med mye fart og moro for de små med deres fedre. Det stod overraskende få mødre i køene inn til dal og bergbaner. Jeg oppdaget at de stod og passet på den obligatoriske trillevogna hvor jakker og bleier og brus og innkjøpte goder ble oppbevart. Jeg inntok morsrollen frivillig. Der stod jeg og passet på vogna, omens slekta frivillig satt seg i livsfare og med vitende og vilje ble spy-sjuke. Gang etter gang. Jeg traff en hyggelig og fargerik alenemor på en benk. Litt kantete og fåmælt, men vakker. Akkurat som meg. Vi hadde en fin stund på benken sammen med sekken og vognen. Der satt vi og så hverandre dypt inne øynene mens resten av familien hylte fra oppi lufta et sted. Minste barnebarnet som var for lav for fart, så rart på meg. Men jeg hadde funnet en som forstod meg. Det redda dagen til en bestefar i Legoland.
! 