Jeg ble løftet opp i skyene og vippet av pinnen. Dyttet utfor kanten. Skubbet nærmere rampelyset. Truffet av lyd, lys og stjerner. Og jeg kjente konfettiens kilende lykkelighet i går. Og ingenting av dette så jeg komme. Rett og slett uforventet. En invitasjon fra byens største eventselskap; Best Event dukket frem på mobilen en dag. De ønsket å presentere seg, fortelle hvem de er for sine kunder og for sine samarbeidspartnere. Vi hjalp dem med det som skulle vises på skjermene denne kvelden, på dette arrangementet, så vi var invitert. Kl. 18.00 på en torsdag skulle det starte. 18.00? Torsdag? Dress casual. “Skal vi gå?” spurte jeg Kent. Han nikket; “Vi burde vel det.” Firmapresentasjoner er ikke alltid det morsomste. Torsdag kveld hadde vi egentlig andre ting å gjøre, men vi dro. Han kjørte, jeg satt på.

Lite visste vi da.

Flammende fakler ved inngangen. Flere parkeringsvakter enn biler. Velkommendame i døren. Hylende autografjegere på den røde løperen. Digital inngangskontroll. Garderobe. Nye velkomstdamer med velkomstdrinker. BestEvent folk i døren. Og så inn i rommet. Et stort rom, nærmest en sal, kledd for fest. Digre skjermer, masse lyskastere, ennå flere høytalere, lang gratis bar, minglebord, kuler i taket, fantastisk fingermatservering og underholdning som stummet flere enn meg. Først kom to komikere jeg hadde sett på TV, så kom ei jeg hadde sett før, så kom en jeg hadde sett før, så kom en til, så kom ei til. Så kom det flere.

Til slutt stod det en stum gammel sørlending med ei øl i handa og kakesmuler i munnviken og så et kick ass avslutningsnummer med Alejandro Fuentes, Lisa Tatjana, Sondrey, Esther Roe, Jorunn Stiansen, helproff DJ og musikere som kunne sine ting, og Cezinando.

Takk BestEvent. Jeg kjenner ennå kilingen av konfettien.