Takk alle sammen for ønsker om god bedring. Det varmer et hjerte, men så er tempen ganske høy allerede. Men tanker om god bedring er fint.  Men så langt har den uteblitt; Den gode bedringa. Jeg vet jeg blir bedre men det er faen ikke godt. Dette er vond bedring.Det virker som om at denne influensaen prøver å ta livet av meg mens jeg har et ønske om å blir bedre. Etter første natta og første dagen hadde gradestokken lekt med kropppen min. Og siden jeg kun har slikt termometer som viser tempen ute og inne valgte jeg kjapt den føleren som stod ute. Den var minst.  Men ikke å foretrekke den heller. Svetten kom og satt igjen våte fotavtrykk på parketten og gjorde fuktskader på soverommet.. Jeg er aldri syk mer enn en dag så jeg så lyst på tiden og helbredelsen foran meg. Den kom ikke. I stedet har jeg tydeligvis svelget ei bøtte sand uten å være klar over det. Hosten begynte, sandkorn for sandkorn. Av og til et lett kremt, men oftest begynte hostet langt nede i hofteregionen hvor den strammet alt den fant av scener og muskler før den sendte hostet opp og ut gjennom knusktørre kanaler. Lemsterheten i  magen slo inn etter 7ende hostet. Jeg hostet i sånn ca 20 timer uten stopp. Fordelen er at jeg nå har en skikkelig six-pack å vise til. Den er øm som et helvete, men fin å se på. Stemmen forsvant etter 7 timers hosting. Paracet og Chaga og C-vitamin og ingefær te og ibux og andre ymse remedier har blitt satt inn i kampen.for å forenkle mitt samliv med influensaen. Tror ikke de virker stort. Tror bare de trenerer. Jeg bretter min dyne til side, kryper under den og drømmer om den andre siden.

Til og med chips, øl og peanøtter virker lite fristende.

Å syk kan en bli.