Det er lenge siden jeg ikke hadde rene tallerkener. Heldigvis har min venn Fjordland slike “spis rett fra pakka” middager og kiwi har plastgafler.  Oppvaskmaskinen er stappa full akkurat som skittentøyskurven. Jeg har faktisk henta ut noen sokker, et par truser og ei skjorte fra den haugen med tanke på gjenbruk. Støvet ligger tykt på skapene. Akkurat som et fint lag nysnø dekker det de flate, horisontale, partiene i vår lille hus. Det er gøy å løfte på ting og se avtrykkene de legger etter seg. Plutselig er det fire små støvfrie flekker der tre-elefanten stod. Fordelen er jo også for en alene-hjemme mann at du vet hvor tingene skal stå. Bare å finne ut hvilken støvfrie flekk som passer til hva. Kjøleskapet er nå en levende organisme det burde forskes på. At noe kan leve i den kulda? Kona glemte å rydde ut av det før hun dro. Nå ser til og med en lettåpna 2 måneder gammel kaviartube ut som hummus. Jeg husker ikke helt hva det var det som står inni komfyren, men det ser ut som resultatet av en 3D-printer fra helvete. Men nå kommer hun snart hjem. Ikke mange dagene til nå. Det skal bli godt å få skifta på senga og måkt oppkjørselen. Fra sofaen kan jeg høre små lyder fra under putene. Jeg antar noen små dyr setter pris på peanøttbiter og chips-smuler. Høres i alle fall slik ut. Jeg har funnet fram støvsugeren slik at hun kan ta det med en gang. Hun kommer om noen dager til Kjevik. Jeg sa det gikk flybuss helt fram til Rona. Derifra er det jo bare 10 minutts gange til der vi bor, og alle tre koffertene har hjul. Men forslaget ble ikke godtatt, så jeg skal hente henne på flyplassen.

Jeg må jo gjøre litt for kona jeg og.