“Inni er vi blaude, men det er utenpå“.  Jeg gikk og smånynnet mens vi stabbet oss opp den bratte kjerreveien opp mot Slettehei. Det regnet denne dagen. Men vi var godt forberedt. Turtøyet var godt og tett og tørt. I alle fall en stundt. Vi hadde regnet med regn. Litte grann. Og det regnet egentlig bare litte grann også, men det regnet litte grann veldig lenge så til sammen ble vi litte grann veldig blaude. Vi var en skikkelig internasjonal blaudisgjeng på tur. Fra tre verdensdeler og fire land. Australia, Mexico, England og lille meg. Meg og Australia hadde vært på Slettehei før. Denne mest spektakulære plassen i Kristiansand. Det er der man tar gjester på tur. Så også i dag. Mexico hadde aldri vært der før og heller ikke England. Turen er fin i regn også og til vår store overraskelse ble selfisene bra på hengebroa. Og selvfølgelig måtte vi opp i tårnet litt lenger inne bare for å skjønne at vind gjør blaude kropper ganske mye kaldere. Tilbake et stykke tok både vi og regnet en rast og varm kaffe gjorde godt for tempen i kroppen. Turen til Slettehei er bare flott og mine turkamerater fra ymse verdensdeler likte stedet. De likte også å komme tilbake til bilen og dra hjem hvor en varm dusj og ei god dyne venta. Og jeg tror kanskje Mexico sover ennå.

Om du ikke har vært der, ta turen.