Så kom den. Nå som våren hadde festa seg i lillehjernen kom den. Snøen. Den har forflytta seg fra Hovden, ned dalen og helt til oss. Oss kystnære varmehungrige Kristiansandere som ordna beddane og satt ut solstolane. Helsike. Det som ikke skulle skje; skjedde. Det kom snø. 10 cm hvitt regn. Noen av oss elsker det. Noen av oss hater det. Enkelte danset og feiret våren mens jeg våknet opp, og gledet meg til dobbeldans innover skogen.

Jeg er glad i kaldt. Jeg er glad i snø. Jeg er glad den kom og jeg håper at den blir.

Et barnebarn jublet av den hvite nedbøren. På Vardåsen står det nå utallige små snømenn. De smiler like mye som de som laget dem. For mens vi voksne stønner og okker og ser for oss krumme rygger og tung måking – smiler barna.

Velkommen snø. Endelig.

9.April 1940 ble lasteskipet MS Seattle skutt i brann ved Kristiansand. Noen få dager etter sank det i Korsvikfjorden. Alle som bodde der ute på den tiden var vitne til dette monsteret av et skip som brant opp og til slutt sank. Blant dem var min bestefar og bestemor og far og onkler. De så dette og visste at nå var Norge i krig. Skipet som brant var lastet med mye trelast så det brant godt. Når det til slutt sank fløt det allikevel mye trelast opp.

Bestefar og mange andre av de som bodde rundt Korsvikfjorden hev seg i båtene og rodde ut og samlet opp materialer. Oregon Pine tror jeg tresorten var.

Ca ved den Orange ringen sank det. Ingen omkom av mannskapet. Men senere har flere dykkere omkommet under vrakdykking.

Denne historien kom frem for en dag igjen da jeg skulle bytte ut et vindu på hytta vår. Den ligger på Valsvikodden utenfor Valsvika i Korsvikfjorden. På det som en gang var gården til bestefar. Inne i veggen var det lettbrente bærebjelker og bunnsviller. Reisverket i hytta er bygget av det som i 1940 ble reddet opp av fjorden. Noen av bjelkene er tydelig brent.

Et lite vitne om en krig som var.

Et stykke krigshistorie dukket frem fra en vegg i hytta.

Wikipedia:

MS «Seattle» (1928) var et tysk lasteskip som kom under kryssild, ble skutt i brann og senere sank ved Kristiansand 9. april 1940.

Urolighetene i Europa førte til at skipet ble kommandert til nøytral havn. Kapteinen valgte først å gå mot den nederlandske kolonien Curaçao. Da skipet ankom Curaçao var ikke Nederland lenger en nøytral stat. MS Seattle ble satt under blokade og lå innesperret bak blokaden i lengre tid. Da skipet fant en mulighet for det, brøt det blokaden.
MS «Seattle» som fryktet å bli satt i arrest igjen av en fiendtlig stat, satte kursen nordover fra De nederlandske Antiller i Karibia. Skipet seilte først til Island og satte kursen mot Tromsø. I Tromsø var norske myndigheter på inspeksjon i skipet. MS «Seattle» fikk tillatelse til å følge den norske kysten sørover og videre til svenskegrensen. Den 8. april kom Seattle til Kristiansand og ble beordret til land av den norske jageren KNM «Gyller». Kl 0500 9. april Seilte MS «Seattle» ut fra Kristiansand i lett morgentåke, på vei ut møtte det ni krigsskip på vei inn.
MS «Seattle» signaliserte en identifisering til de innkommende krigsskipene, men fikk ingen svar tilbake. Det ble derfor antatt at det dreide seg om britiske krigsskip som var fiendtlig innstilt. MS «Seattle» valgte å snu tilbake mot byen. Det viste seg at krigsskipene var tyske. Odderøya fort identifiserte krigsskipene som tyske invasjonsstyrker og antok at MS «Seattle» hadde rollen som tysk forsyningsfartøy og skjøt to 150 mm granater mot skipet. Kort tid etter besvarte de tyske krigsskipene ilden og MS «Seattle» var fanget i kryssilden. Granatene antente trelasten ombord. Flammene grep raskt om seg. Hele mannskapet måtte gå i livbåtene og rodde til land, der de ble tatt til fange av norske styrker. Ingen av mannskapet omkom, men skipet ble liggende og brenne i flere dager i Kristiansandsfjorden, før det tok inn vann og sank i Korsvikfjorden.

Et tysk bombefly fotograferer lasteskipet Seattle den 9. april 1940 etter at det er truffet av granater fra Vestre batteri.