Av og til går det opp for meg at jeg burde fulgt bedre med i Biologitimene. Det var muligens ikke min greie å ta til meg grenseløse mengder lærdom om celler og gener og fotosyntesen. Jeg ble på en måte fascinert av det meste uten å skjønne det. Og i går kveld fikk jeg bekreftet mine manglende kunnskaper. Men det gjør ikke så mye. Jeg trenger ikke alltid å forstå, det er ganske gøy å bare undre seg også. Vår lavterskelgjeng gikk rundt Bersvannet ved Langenes i stummende mørke uten helt å vite hvorfor. Men fint var det likevel.

Vi opplevde en massiv is-katedral, hvor ingen skjønte hvor vannet kom fra. Oven fra eller nedenfra. Eller var det båret inn? Vi så en slyngplante med grønne blader midt i snøen og vi diskuterte fotosyntesen en stund før vi skjønte at ingen kunne så mye om slyngplanter som er grønne vinterstid. Vi så en vintersaueflokk med reflekser i øynene og lurte på hvorfor de har det. Vi så et tre som hadde et skilt i kjeften og lurte litt på det også uten helt å finne ut av det.

Det er mye en lurer på når en tusler slik i mørket uten å ane hvor vi er. Men det er jo det som er så gøy, å lure på noe.