Det plutselige savnet og den plutselige sorgen. Helge bråstoppa i går. Han som alltid var på farten er stille nå. Han som alltid hadde to hjelpende hender kan ikke hjelpe mer nå. Han var en god kar med et lunt hjelpende lite smil til dem som har det vondt. Jeg kjente han ikke så godt men jeg kjenner mange som kjente han godt. Og alle jeg kjenner som kjente han godt kjenner på det nå. Det plutselige savnet og den plutselige sorgen. Men vi kjenner og på gleden over å ha møtt han, kjent han, fått hjelp av ham. Og det var nettopp mens han hjalp noen andre at livet hans plutselig stoppa. En vond ulykke i trafikken. Hans familie og hele Ålesund har mistet en fin fyr. De har det vondt.

Han er borte men han vil aldri forsvinne. Til det sitter hans inntrykk alt for sterkt i vårt minne.