En fin tur starta litt trått. En lang dag på jobb gikk over i en oppvarma gårsdagsmiddag og en strekk på sofaen.

Jeg hadde egentlig takka nei til turen i dag, men. . . . . . Skal, skal ikke. Skal, skal ikke. Av og til er det tungt å dra nasa si ut a komfortsofaen og ta på turskoa. Men jeg gjorde det. Dessverre tenkte jeg først. For trøtt var jeg. Vår eminente kjentmann og los hadde valgt ut Olashei som turmål i dag. Og Olashei er akkurat så lite uttafor Kristiansand at det er innafor. Vi parkerte inn en liten vei på Storemyr. Og mine nedsunkne øyelokk registrerte at turen starter oppover.

I tett skog gikk en brei sti oppover og oppover. Tung start for en som helst vil hjem til sofaen. De andre prata. Jeg pusta. Men litt etter litt så jeg lyset, for litt etter litt kom vi høyere, og litt etter litt ble det lengre mellom trærne. Sola skinte fra skyfri himmel og plutselig var vi oppe. Jeg våkna til der oppe på Sovehei. For her var det flott. Store åpne partier med Furuer som har vært ute ei vinternatt før og stått mot noen stormer. Vridd av vær og vind. Lyngkledde moer og nakne fjell. Litt høyfjellsfølelse her oppe. Sovehei var flott. Turen gikk videre på myke stier og over broer på våte myrer. Turlaget har gjort en solid jobb med merking og snekring på denne løypa. Og målet vårt; Olashei, var like fint og åpent. En har utsikt her oppe. Tror vi så Homborsund fyr langt der borte. Naturen spretter ut og bjørkenes lysegrønne ferske blader er fine i kveldssola.

Turen kan anbefales både for de som er søvnige og de som er våkne. Lettgåtte og fine stier.