Author: tommetanker

Øvelse gjør mester……my ass.

Posted on by tommetanker

Yeah!Well? Ehhhh. Jeg har klart å bevise det motsatte. I en hver forskning bør man ha sannhetsvitner og placeboplasserte individer. Sammenligningsgrunnlaget bør holde mål. Undersøkelsen ble gjort på Hovden, øverst i Setesdal. Temaet var Tomm og Frisbee. Jeg har vel spilt 100 ganger ca. Akkurat nok ganger til at man må forvente en viss progresjon.

Jeg var, sammen med flere andre gode venner, invitert til Hovden av enda en venn med hytte som er større enn vår. Etter en fuktig aften med reker og mimring servert med 3 liter eggemajoneskrem fulgte en god natts søvn. Den påfølgende morgenen skulle forskningen foregå. 7 forblåste menn med hver sin frisbee skulle kaste seg nedover bakken fra toppen av Nos. 387 høydemeter nedover. 7 kurver. Alle på par 3. Avstanden fra utkast til kurv varierte fra 70 meter til 418 meter. Det gikk først åt lynga for så å gå åt skogen. Vi brukte mer tid på å lete etter feilkasta disker enn på å kaste.

Og jeg som har øvd og øvd lenge spilte helt jevnt med de som aldri har kasta. Et boost for lav selvtillit.

For å forsterke og forankre den lave selvtilliten stoppet vi ved sandvolleyballbanen på Hartevann for å spille et par sett volleyball. Jeg hadde jo tross alt vært aktiv for 40 år siden. Kreftene måtte spares på så oppvarming ble valgt vekk. Jeg trodde jeg hoppet mange ganger. For jeg hadde jo spenst i 1982. Kunne umulig ha mista den. Tror jeg letta en gang. Heldigvis var det akkurat da det ble tatt bilde.

Takk for turen til Olav som gav oss invitasjon og husly og til alle dere andre gode venner som jeg bare akkurat så vidt slår i frisbee.

Av og til får de los på mer enn los

Posted on by tommetanker

De liker å cruise rundt på havene de digre båtene. Men skal de inn og ut av vår vakre havn får de los. Kapteinen på dette Cruise Skipet må være av den overforsiktigbeskyttende arten. Ikke bare har han los med seg, men langs skutesiden følger en ubåt. Den skal sikkert ned og dobbeltsjekke dybder og lengder og se etter hvalrosspatruljer. –

Heimelaga Slowfood

Posted on by tommetanker

Artisjokk er essensen av slowfood. Den tar lang tid å dyrke. Det blir ikke mange av den. Den tar lang tid å koke og enda lenger tid å spise. Men du verden. Sommeren har ventet på dette. I en varm og lun pallekasse har disse underlige blomsterknoppene blitt til under Mayas grønne fingre. Litt omtanke rundt de litt vulgære plantene har også svigerdatter bidratt med, for de ble til i hennes hage. Det er fantastisk å se de utvikle seg. Fra små spirer til digre planter med tennisballstore blomsterknopper. Og like før de skal springe ut i blomst høster vi dem. Det fine med Artisjokk er at de like gjerne kan komme opp igjen til våren igjen om vi behandler dem greit. Og da gjerne ennå kraftigere og større. Kult.

I år gjorde min kone et forsøk på Artisjokken. Og det lykkes. Måltidet ble inntatt siste kveld på hytta.

Etter to måneder her vender vi nesa hjemover igjen.

Vi dyrker saftige agurker og søte tomater hvert å og spiser det til vannlatinga når nye høyder.

Ved som varmer minst 4 ganger

Posted on by tommetanker

Når strømprisen strømmer stønnetanker inn i haue tar vi saga fatt. På hytta har vi noen sjøldaue trær som har stått på rot og tørka noen år. Jeg kjøpte en liten motorsag tilsvarende prisen for en måneds oppvarming av huset. Jeg satte i gang. Motorsaga er liten og elektrisk. Den veier ikke mye og gir ikke mye lyd. I bua har jeg en bensindrevet motorsag, men den bråker som faen, er tung og lunefull. Den el-motorsaga var akkurat det jeg trengte. Jeg fikk ikke stå alene lenge. Maya kom. Hun ble sjarmert av en slik søt motorsag og overtok trefellinga og kvistinga med ihuga dødsforakt. Jeg dro pesende og prustende all kvist og kvast opp i skauen og opp i ei dump. Maya sagde og sagde. Vi ble varme begge to av arbeidet. I tillegg ble jeg ekstra varm i hjertet mitt av å se Maya jobbe slik etter mange år med sin kamp mot ME. “Hm. tenkte jeg. Da har veden allerede varmet meg to ganger.”

Og tredje gang veden varmer kommer vel med kløyvinga og stablinga. Kan muligens hente inn litt barnebarnearbeid til stabling og bæring.

Og når vi endelig skal fyre opp en gang vil vi blir varme ennå en gang.

Men først må vi skaffe oss en peis.

God morgen dag

Posted on by tommetanker

En ny morgen. En ny dag i Kristiansand. Et rykk i øyelokket. Et kremt og rullegardinen dras opp. Denne dagen starter fint. Som et maleri smiler vinduet til meg. Vakre penselstrøk gjengir Korsvikfjorden i all sin prakt. Stille og sol. Dagen våkner. Jeg håper den vil fortsette . Å være så fin. Å gi av sin stillhet og av sitt lys. Jeg liker ro og lys. Vannscooterene har gått i hi for vinteren og igjen kan hegren sitte foran sjøbua og nyte utsikten. Etter en særdeles våt gårsdag ser det ut som vi kan tørke både tøy og tanker i dag.

Ha en fin og stille dag.

Sommerminner jeg skulle vært forruten

Posted on by tommetanker

Snegle i skogen og snegle i skoen. To helt forskjellige opplevelser. Gudd. Følelsen av litt travelhet i kroppen. Rekker jeg bussen? Jeg haster og ser på klokka. Jeg bruker sånn ca 7 minutter opp til busstoppet om jeg går fort. Jeg har 8 minutter på meg i det jeg åpner hytte døra og smetter i skoen som har stått på utsiden over natta. Det er jo sommer og det er jo varmt. Jeg er sokkeløs i det tærne kjøres inn i skoåpningen.

Og da! Uante og overraskende ekle jysinger går fra området rundt stortåa på høyre fot og opp gjennom ryggraden og inn i lillehjernen. For innerst i skoen hadde en sleip tigersnegle funnet roen i løpet av natta. Og i og med at jeg hadde det travelt kjørte jeg min bare fot inn i skoen og nesten gjennom snegla.

Jeg rykka foten ut igjen før skjelvinga i kroppen hadde lagt seg. Tåa innsmurt i sneglestoff. Sleipt og slimete og kaldt. Det er ikke mye jeg synes er ekkelt. Men dette var det.

Jeg rakk ikke bussen. For det å vaske av seg sneglesaft er ikke gjort i en fei.

Skoene står nå inne over natta.

Det enkle er ofte det beste. Er det så vann-skelig.

Posted on by tommetanker

Eller er det det? I en kompleks verden med sammenhenger helt utenfor vår rekkevidde kan det være lett å miste motet og trekke enkle og forhastede konklusjoner. Allikevel er ofte den enkle første tanken ganske så god. Intuisjon og erfaring setter svar på saker og ting. Jeg er stort sett ydmyk over menneskers kunnskap. Jeg fasineres av flinke folk. Og jeg fasineres av hva enkelte mennesker bruker all sin tid og kraft på. Det er en deilig ulikhet blant oss. Et fantastisk mangfold vi må ta vare på og respektere. Og av og til kommer det enkle løsninger på store problemer. Fantastisk. Hvorfor har ikke noen tenkt på det før? tenker jeg og smiler. I jobben min møter jeg folk som brenner for mange ulike mål og meninger. Mennesker med gode løsninger på det de holder på med.

Det gjør dagen min god. Og selv om min løsning på vannmangel her i sør er ganske god, er den lite gjennomtenkt.

Iskrem til kaffen med smak av and? Overrask gjestene dine.

Posted on by tommetanker

Alltid godt med dessert. Kremen av kremen. Is. Iskrem med smak av Lever. Iskrem med smak av elg. Iskrem i bokser fra Hugo & Celine. Vel, gjestene dine bør være gode venner. svært gode venner om du skal komme unna med denne type practical joke. Ideen kom da jeg ventet oppe hos dyrlegen. Katten var sjuk. Like overfor meg stod det en liten frysedisk med iskrem. “Det hadde vært godt med en venteis mens jeg venter”, tenkte jeg. Men den tanken holdt bare helt til jeg så ned i disken. Isboksene var fine og ved første øyekast fristende. Men så leste jeg. Disco Duck, Lickin Liver, Magic Moose. Is med smaken av and, lever eller elg. “Hmm, hvordan blir det med litt sjokoladesaus, et par mynteblad til pynt og litt jordbærstrøssel?”

Jeg mistet dessertlysten.

Og hva er ideen med iskrem til hund, og katt?

Når datoen viser 10 august i nord er det 12 august her i sør.

Posted on by tommetanker

Grattis og takk. En dag hadde vi fire nieser på hytta samtidig. 3 var analoge og den 4. digital på facetime fra Maryland. Vi er privilegerte vi to på Valsvikodden. 3 søstre kom sydover fra nordover for å være litt hos onkel og tante. Ragnhild skinte hos oss i nesten 3 uker. Godt med god familie. Så kom Oda. Hun feiret sin 25 årsdag på brygga. Og så kom Ingeborg (aka Turid) som ble 18 på brygga noen dager før hun ble 18. Mora liker sikkert ikke at hun ble servert boblevann. Men slik er det med tidssoner. Når datoen viser 10 august i nord er det 12 august her i sør. Jetlag er en vanlig ting for oss her nede. Gratulerer alle sammen og takk for besøket. Vi sitter og smiler ennå.

Med storesøster på facetime fra Maryland.

Salling Rooftop Garden. WOW!

Posted on by tommetanker

Om du skal til Århus har jeg et tips. Besøk Aros og besøk et kjøpesenter. Gå inn hoveddøren på Salling. Overse all sminken og parfymen og ta rulletrappen opp til neste etasje hvor du overser klær for kvinner og personlige shoppere. Velg heller rulletrappen opp til nese etasje hvor du elegant svinger rundt søylen i marmor og fortsetter din ferd i rulletrappen opp til 4. etasje hvor interiøravdelingen venter. Også her står du i mot shoppingnervene og velger rulletrappen opp til 5. etasje.

Det er her du får en slik epiphany, en åpenbaring. Salling Roofgarden er ikke som andre hager og parker. Den er en deilig oase på toppen av kjøpesenteret. Her finner du restaurant, vinbar, ølbar. Solstoler, utsiktspunkter og til og med en konsertscene. Du kan vandre og finne din egen stille krok, eller du kan myldre og mingle der mennesker samles. Der finnes designerroser og kunstinstallasjoner.

Jeg har mange ganger gått nede i gågaten og sett opp på dette glassgulvet som stikker ut fra Sallings øverste etasje, men aldri giddet å gå opp. Ikke før sist lørdag. Maya måtte bruke toalettet. Og toalettet lå i fjerde etasje. Da var det jo bare en etasje til opp til denne glassverandaen så jeg tenkte vi kunne stikke opp og se.

Og WoW.

Ja. WoW.