Swingers og svigers
Så skjedde det i går. Det er lenge siden sist. Altfor lenge. Egentlig mange år tror jeg. I går var altså dagen. Eller kvelden rettere sagt. En fin kveld for litt swing. Dagen var unormalt aktiv. Med god samvittighets maling hos kusine . Der malte jeg dører og lister og tak sammen med svigerfar som har kommet ned fra det høye nord. En god lunsj hos samme kusine sammen med svigermor. Betalingen for malingen var god samvittighet pluss tre pakker ubrukt parkettgulv som skal få nye ben å bli gått på. . . . . Kusinen skal flytte og vi hjalp med litt pre-visningsoppussing. Mett av maling og mat kjørte jeg kusinen til bussen og frakta gulvet ut til hytta. Vel hjemme igjen litt utpå kvelden var Maya borte. Samme var en flaske Cava fra kjøleskapet. Jeg fulgte tøffelsporene i gresset og sammen med ei øl fant jeg min kone hos naboen. Vi har noen fine naboer. Av den gode sorten. Jeg fikk latter og smil, dessert og øl. Historier og musikk og god stemning. Samme behandlig fikk Maya. Jon og Jonny er flotte folk. Og når kvelden ikke var så ung lenger danset Maya. Swing. For Jonny kan sving. Han bød til dans. Og Maya kan sving. Hun var flink til å danse før alt det vonde. Det viser seg at hun er flink ennå. Etter mange år på benken. Jeg smilte der jeg så henne snurre og le. Selv har jeg gått gjennom to svingkurs sammen med Maya før hun innså det jeg allerde visste. Rytmesansen er ikke alle forunt. Da er det fint med gode rytmiske naboer.
I dag må hun muligens kvile seg litt, men jeg tror det var verd det.
Så det var en heller lettskremt, tilårskommen mann som gikk innover skogen med en skapning pustende i nakken. Jeg prøvde fortvilt å riste den av meg, men det nyttet ikke. Ikke før vi var kommet opp. Da slapp vi løs meisen og dens innhold. Phu. Resten av oss sanket ved, svidde pølser, og nøt Mayas hjemmelagde banankake til kaffen. Til tross for ny erfaring med bæremeis på ryggen ble dagen utmerket. Og meisen landet på ryggen til tante når vi skulle ned igjen. Phu,- igjen.
Forråtnelse og nedbrytning og ufrivillig vannlating. Slik er det å være bestefar i snøsmeltinga. Nei og nei. Et trist syn møtte meg når jeg skulle på jobb i dag. Bokhylla var smadra, og veggen mellom baderommet og garasjen hvor toalettet stod, var nesten borte. Datamaskinhylla var full av vann og takplatene var skakke. Det så ut som alt var sklidd ut. Blandebatteriet til vasken kunne nå drikkes. Hytta som var så brilliant for mindre enn 20 timer siden hadde slutta å virke. Jeg så drømmen om hytte i snøheimen renne bort mellom fingrene. Timer, tallige timer, med arbeid ble lagt ned og kilometervis med god fantasi ble surret rundt hele prosjekthytta. Vi var så optimistiske og positive vi som satt opp dette bygget. 3 par hender i ulike størrelser. Helt fra planleggings-stadiet til ferdigstillelsesattesten. Kun 5 minutter fra matbutikk og apotek. Et steinkast fra et drivhus og kun 500 meter til skole og aldersheim. Et godt strøk med andre ord. Men det ville seg ikke, nattens middeltemperatur kokte ned hele greia til en smeltende virkelighet. Jeg gruer meg til å overbringe naturens harde fakta til snekker, rørlegger, taktekker, interiørkonsulent, elektriker, kjøkkensjef og byplanleggere. Håper dette ikke ødelegger for karrieren min som bestefar.
Det er koselig med barnebarn. Koselig når de kommer og koselig når de er her og koselig når de drar, som oftest. Jeg anser meg selv som en tidvis kreativ sjel og da er det befriende, men krevende, å få lov å ta del i et barns fantasiverden. Å se skapelsesverket gjennom deres erfaringsløse hode. Og av og til gjøre forsøk på å besvare eksistensielle spørsmål. Hva er snø? Hvorfor kommer det snø? Hva skal vi med snø? Og hvorfor finnes månen? Hva kan vi bruke til nese?. Hun har en stille, men frodig forestillingsverden, dette lille mennesket jeg lekte ute i snøen med. Hun modellerte 2 små figurer som hun døpte Maya og Marit. For henne var de søte. For meg var de uendelig skumle. Og vi utvida snøhytta med peisestue slik at de skulle få plass. Der inne brant vi bål og nøt det like lenge som vi kunne holde pusten. Det viste seg at trekken i pipa var for dårlig. Pakningsmassen smelta.
! 