Dette er en kortreist opplevelse for de som oppsøker følelsen av høydeskrekk. Høyt ned er fortsatt langt opp. Også i Vågsbygdskogen. På den store Prekestolen i Lysefjorden er det så langt ned at en mister litt følelsen. Det gjør du ikke på den lille. Det er akkurat høyt nok til at det er langt ned. Hendene blir klamme og det kiler i lillehjernen. Jeg stod innenfor kanten og følte jeg ble dradd utfor. Og da jeg så på turkameratinnen som satt der borte og tok bildet av meg ble jeg ennå reddere. For under henne var det ingenting. Ikke fjell en gang. Gudd. Det var en opplevelse for med frykt for fall. Dette er et sted hvor lausbikkjer fort blir lause og ungeflokken fort blir mindre.

Rent bortsett fra at dette var en anelse spektakulært var turen dit og turen tilbake ganske fin. Opp og ned og att og fram. På fine stier og langs fine Vann. Vågsbygdskogen er godt merket og turmulighetene mange.

Og den Lille Prekestolen var et passe turmål denne dagen. 5-6 kilometer fram og tilbake fra Auglandstjønn Barnehage.

Jeg skjønner ikke hvorfor kona på død og liv skal se etter sopp. Hun har jo meg.  “Jeg må finne noen som er spiselig”, sier hun tørt. Så vi tok turen ut mot Falkodden innafor Drangsholt. Det er egentlig en  kort tur. men i går ble den lang. Vi så etter sopp og gikk uttafor løypa og stien. Kryss og tvers og opp og ned. Det var mye sopp men lite av den vi lette etter. Kantarellen. Denne gulorange deiligheden. Vi fant akkurat nok til at soppstuingen senere på kvelden toppet de smakfulle andebrystene vi tilberedte. Men turen til Falkodden har sin egen belønning. Nemlig Falkodden. Et fint sted. Et stille sted. Et sted verdt et besøk. Andrew, Gabriela, Lucas, Maya og soppen Tomm var der. Og alle fulgte med soppen hjem og vi lagde god middag sammen. En fin dag.

Og ønsker du å gå lengre enn Falkodden så er skogene på Tveit godt merket og stiene mange. God Tur.

Ta turen.

 

her finner du veien; https://www.ut.no/tur/2.21753/

 

 

Dette er en av de fineste turene nærme Kristiansand. En tur hvor jeg av og til tar med utenbysfolk. Så fint er det. Gjester skal jo helst se det beste. Passer både høst og vår og sommer og snøfrie vintre. En tur som starter kjedelig ved Voie Kirke, men som fra første steg bare blir bedre og bedre. Den ytre turen mot Møvigveden er en historie i seg selv. Terrenget forandrer seg fra åpen høyfjellslookalikeskog til tett og frodig urskog. Syrer og myrer, stup og stopp. Stille tjern og flotte badevann. Bekker som sildrer og bekker som buldrer.

Og for de som ikke liker nærsyn kan få vakre utsyn. Både ut over Holskogen og utover Flekkerøya og havene uttafor.

Så gjør som skogen, sett kryss ved denne stien slik at du husker den. Blåbær er det nå lite av. Vi spiste dem opp.

Ta turen du og. God Tur. Det beste av alt for trette bein er at når du endelig kommer til Møvigveden og tar en pause så er det kortere hjem enn dit.

 

Blåløypa er bittelitt lenger men nesten lik. Same, same, but different.

https://ut.no/tur/116303/blalypa-ytre-vagsbygd/kart#12.98/58.09684/7.95665

 

Hva betyr egentlig ugler i mosen? Jeg så ugler i går kveld. Ikke i mosen? Men i trærne. Et sted hvor jeg vet en stor rovfugl hekker. Men den stikker alltid av når jeg kommer. Jeg ser den først når den flyr vekk mellom tunge grantrær. Sannsynligvis har den bedre hørsel en meg. Men i går så jeg de. Avkommet av denne fuglen. De som ennå ikke er smarte nok til å stikke av. Jeg så først en. Så tre til. Fire ugleunger er ikke daglig kost å få oppleve. Jeg tror jeg satt der en time og bare kikket. En utrolig fin naturopplevelse for en enkel sjel. Jeg tror det var fire Kattugle unger jeg så. De mjauet litt.

Ugler i mosen er et uttrykk som er hentet fra dansk.
Uttrykket er en forvanskning av det jyske «der er uller i mosen», der uller er dialekt for «ulver», mens mose betyr «myr». Uttrykket ble ført til København med jyske kveghandlere, som benyttet det om tvilsomme handler. På Sjælland fantes ingen ulver mer, men i Nørrejylland var de tallrike til langt innpå 1800-tallet.
Da ulvene ble utryddet i Danmark, ble uttrykket gradvis forvansket til «ugler i mosen». Når det er ugler i mosen, er det derfor egentlig ulver som lurer i myra. Uttrykket betyr dermed at det er fare på ferde, eller at det er noe mistenkelig med et eller annet.

Spørsmålet kom fra en kompis. Og jeg svarte bekreftende men tvilende. Jeg liker turer og jeg liker å sykle. Men så er jo denne sykkelturen fra Hirtshals til Skagen beryktet. Vennegjenger, venninnegjenger, firmagjenger, foreningsgjenger og mange gjengangere tar denne turen. Her er det ikke milene, men promillene som gjelder. Ferja over fjorden tok oss til Hirtshals hvor 4 sykler med kurv ventet. Bagasjen ble lagt i en bil som fraktet den til Skagen for oss. Ølene fra ferja ble lagt i kurven. Og vi hadde ca 52 kilometer med solskinnssykling foran oss. Etter knappe 2 kilometer kom den første Jäger pausen. Vi lå først i løypa av de kanskje 100 andre syklistene denne dagen. Vi rasta og kauka lenge nok til vi lå sist i løypa. På sykkelsetet igjen tråkka vi iherdig men seint. Faktisk så seint at vi tok igjen folk som sykla ennå seinere enn oss. Det ble en sosial og fin natur tur. Væskebalansen ble behørig opprettholdt og det hendte at gående passerte oss mens vi sykla og sang. Det tok oss drøye 10 timer å komme til flotte Skagen. Frykten min for turen var berettiget men gøy.

Sykkeltur til Skagen med denne lille gjengen kan anbefales. Takk for turen.