Gratulerer alle sammen. Familie og venner. Jeg har ei tante fra Iran. Jeg har ei tante fra Egypt. Jeg har en fetter fra Spania. Jeg har ei kusine fra Kypros. Jeg har en onkel i Frankrike. Jeg har ei kusine i California. Jeg har ei svigerdatter fra Thailand. Og ei svigersøster. Jeg har ei god venn fra Korea. Jeg har en venn fra USA og en fra Australia. Og til og med en fra Holland. Akkurat blitt kjent med en fra Italia. Jeg har venner fra England og en arbeidskollega fra Spania. Jeg kjenner en familie fra Afghanistan. Har til og med venner fra Troms. Det er 17. mai for alle i dag. Ikke bare for meg og deg, men for alle oss. I Norge er det nasjonaldag. Vår dag. Den norskeste av de norske. Og uti verden er vi norsker kjent som hyggelige, høflige, omgjengelige og inkluderende folk. La oss fortsette med det. 17. mai er en dag hvor vi feirer oss. Vår måte. La vår måte fortsette med akkurat det. La oss like, og dele denne dagen.

Hipp hurra for meg, min familie, mine venner …..og deg.

Jeg så en ung man bli konfirmert i går. Jeg så en stolt familie, og jeg så en ung mann bli stolt av at familien var stolt av ham. Faren var stolt, moren var stolt og storesøster den stolteste av alle. Og tar jeg ikke feil var resten og litt stolte, bare for å kjenne denne unge mannen. Tanta var stolt og den skotske onkelen er født stolt. Og jeg var invitert. Og Maya var invitert. Først fikk vi oppleve en flott stund i Kilden. En stor gruppe unge gutter og jenter skulle bli borgerlig konfritert. Og i en slik stor gruppe ser en hva urettferdige veksthormoner gjør med fjortiser. For både gutter og jenter slår de til i tilfeldig  rekkefølge og der du minst aner det. Det var mange ujevne høyde og breddemeter i den forsamlingen. Rent bortsett fra litt voldsom uregelmessig symmetri i gruppen så det ut til å være en fin gjeng. Og arrangementet var vakkert og respektfullt.

Det beste kom etterpå. Innimellom god mat og hyggelige gode og nye bekjentskaper holdt både far, og mor, og søster og tante taler til fjompen. Til han som nå var ferskkonfirmert. Og det var fint. Det lyste stolthet ut av dem alle. Og til og med jeg ble litt stolt denne kvelden. Litt fordi jeg kjenner denne flotte familien, men mest av Maya . Hun reiste seg opp og leste et dikt for Robin. Det var også fint.

Til slutt var vi alle så stolte at vi sprakk. Eller muligens det var marengskakene med kalorimaksimert og laktosemetta innhold som gjorde det.

Et åpent brev til Donald Trump er delt sykt mye, kjapt. Han har kanskje truffet en nerve her den unge journalisten, Brandon Stanton. Håper Mr. Trump leser det selv. Men mest av alt håper jeg de som tenker å stemme på han leser dette.

Mr. Trump,

I try my hardest not to be political. I’ve refused to interview several of your fellow candidates. I didn’t want to risk any personal goodwill by appearing to take sides in a contentious election. I thought: ‘Maybe the timing is not right.’ But I realize now that there is no correct time to oppose violence and prejudice. The time is always now. Because along with millions of Americans, I’ve come to realize that opposing you is no longer a political decision. It is a moral one.

I’ve watched you retweet racist images. I’ve watched you retweet racist lies. I’ve watched you take 48 hours to disavow white supremacy. I’ve watched you joyfully encourage violence, and promise to ‘pay the legal fees’ of those who commit violence on your behalf. I’ve watched you advocate the use of torture and the murder of terrorists’ families. I’ve watched you gleefully tell stories of executing Muslims with bullets dipped in pig blood. I’ve watched you compare refugees to ‘snakes,’ and claim that ‘Islam hates us.’

I am a journalist, Mr. Trump. And over the last two years I have conducted extensive interviews with hundreds of Muslims, chosen at random, on the streets of Iran, Iraq, and Pakistan. I’ve also interviewed hundreds of Syrian and Iraqi refugees across seven different countries. And I can confirm— the hateful one is you.

Those of us who have been paying attention will not allow you to rebrand yourself. You are not a ‘unifier.’ You are not ‘presidential.’ You are not a ‘victim’ of the very anger that you’ve joyfully inflamed for months. You are a man who has encouraged prejudice and violence in the pursuit of personal power. And though your words will no doubt change over the next few months, you will always remain who you are.

Sincerely, Brandon Stanton

Legger på en liten kommentar fra ei Canadisk dame .

Fantastisk! “Ta dere sammen!” Alle sammen. Jeg og. Men meg mindre enn andre. Jeg har allerede tatt meg sammen. Litt. Men jeg kan bli bedre. Det kan du og. Alle kan det. En fantastisk inforeklamefilmserie er skapt. Atle Antonsen portretterer noen jeg kjenner. Til og med noen av mine venner. Jeg kjenner dem igjen, og ser de dette kjenner de seg sikkert igjen de og. Få bare håpe de gjør noe med det.

Og hill, hill til Alexander Reklamebyrå ved Marius Wold og Ying Hau som har bistått Grønt Punkt sterkt ved produksjonen. Tekstforfatter har vært Jeppe Christoffersen, produsent Fredrik Pryser og regissør Patrik Syversen.

Se flere filmer på: http://www.grontpunkt.no/tadegsammen

Og takk til Ingvild som viste meg siden.

Alle kan jo gå nedenom, men ikke alle kan gå hjem. Jeg har kommet i den alderen at jeg ofte går nedenom og hjem. Hvor skulle en ellers gå, om ikke hjem, etter å ha vært nedenom en tur. Jeg var akkurat nedenom den analoge postkassen en tur. Og så gikk jeg hjem. Jeg var også innom e-post kassen min. Men da var jeg jo allerede hjemme og slapp å gå nedenom. Og snart skal jeg nedenom butikkene for å kjøpe lørdagsDagbladet til min kone. Og etter butikken går jeg jo hjem. Og det er jo det som er så godt og betryggende i livet mitt. For etter hver gang jeg har gått nedenom så kan jeg bare gå hjem igjen. Ikke alle har det slik. Alle kan gå nedenom, men ikke alle kan gå hjem.

Og nå har vi mange gjester i landet vårt som har vært nedenom så det holder, men som umulig kan vende hjem. De har vært nedenom og nå er de oppom og de fleste vil hjem, men de kan ikke. Ikke akkurat nå. Så gi ei hand, en skulder, en tur, ei lue, en hundrings, et smil, et hjem. For mange av flytningene er jo bare oppom, før de vil hjem. Men la oss hjelpe dem mens de er oppom hos oss.

Hjelp en flyktning. Se noe av hva du kan bidra med i Kristiansand

https://www.facebook.com/groups/refugeeswelcometoagder/?fref=ts