En fin og ekte tale fra Timbuktu. Takk. Skulle nesten ønske jeg var svensk. Bare nesten. Jeg hadde en gang en fantastisk festivalopplevelse på Quarten sammen med han. Han sang til meg og jeg hørte på han. Han sang samtidig til 1ooovis av andre, men han sang også til meg. I øs pøs regnvær nøt jeg hans musikk og tekster sammen med gode venner. Dagen var fuktig, både utendørs og innendørs. Men for en dag. Og siden har jeg blitt litt glad hver gang jeg har sett Timbuktu på talkshows, og konserter, og intervjuer. Jeg kjenner ham ikke, men slik jeg kjenner ham virker han helstøpt og med de beste av verdier. Inkluderende, raus, klar, empatisk og svensk. Sorry til alle dere blonde staute Dolph Lundgren look-alikes med militærstøvler på beina. Han her er muligens min favorittsvenske.

Jeg tror jeg har det verre enn de fleste her i verden. Her jeg ligger under dyna på gjesterommet. Jeg tror jeg har det så ille at jeg har det verre enn meg selv.  Jeg tror jeg har det verre enn ho rumenske dama med koppen strekt frem foran seg. Ho snufser bare litt. Jeg tror jeg har det verre enn de som akkurat nå krysser Middelhavet i gummibåt. De kjenner jo den friske sjøluften. Jeg tror jeg har det verre enn de uten mat i Sør-Sudan. De har i alle fall mat-lyst. Jeg tror jeg har det verre enn de som vasser i land på Lesvos. De kaldsvetter ikke. Jeg tror jeg har det verre enn de som tror flyktningene får utbetalt 31000 i måneden. Hodet mitt kjennes ennå tettere enn deres. Jeg tror jeg har det verre enn de som har ingenting. Jeg tror jeg har det så ille at jeg har det verre enn meg selv. For,- host, jeg er forkjøla. Mens jeg krøller meg sammen under dyna og venter på neste hostekule tenker jeg på alle krigsflyktningene som er ute i friluft og koser seg, på vei mot nye eventyr. Og mens jeg svelger mine paracet og synes uendelig synd på meg selv er det urettferdig at det kommer asylsøkende mennesker til Norge som får hjelp. De er ikke en gang forkjøla.

Og mens Tomm ligger i fosterstilling og skjelver i feber, spiller flyktningene lystig bordtennis og strikker i et land de ikke kjenner med et språk de ikke forstår med en fortid de helst vil glemme og en fremtid de ikke vet noe om. Og mens jeg krøker meg sammen og hoster og harker og svelger og nyser og vet hva min nærmeste fremtid vil bringe av smerte, er de lykkelig uvitende. De er ikke en gang forkjøla.

Les dette. Fra en politimannen Tobbe fra Lundspolisen i Sverige:

För 25 minuter sedan hängde du dig. 16 år gammal, bara ett barn. Men som av en ofattbar slump kom din vän in i rummet några få sekunder efteråt och lyckades dra loss dig från snaran.

Nu står jag upp i ambulansen, lutar mig över dig och trycker ner dig på båren i ett försök att få dig att förbli stilla. En svettdroppe faller från min panna och träffar dig på högerkinden. Jag gör allt i min makt för att få dig att vara stilla samtidigt som jag försöke…r behålla balansen när ambulansen hastigt rycker och kränger fram och tillbaka.

Og takk til Jan som fikk meg til å lese dette

I går var verdensdagen for psykisk helse. Og temaet var “Se hverandre- Kast maska”.

Jeg ser på TV og på serien Hæsj-Tægg. Satiresvaret på alle Bloggprogrammene. Det viser hvordan egoet til enkelte vokser i takt med antall perfekte Cup-Cakes. Hvordan vi bryr oss mer og mer uten å ta stilling til det vi bryr oss om. Hvordan vår lykke aldri når toppen. For det finnes alltid en ny cupcake som må lages. Det finnes alltid et nytt lag rouge som må legges.

Alle deler sine oppturer og toppturer. Sjelden sine nedturer og dalbunner. Jeg kjenner meg igjen. Jeg skriver jo blogg. Det er lettere å dele sine oppnåelser enn sine nederlag. Og jeg blir smigret og synes det er fint at noen liker å dele mine tanker av og til. Og flere tør klikke liker om det er en opptur jeg skriver om. De må ikke tas stilling til. Skriver jeg om en nedtur er det få som gir tilbakemelding. For da må en vise at en bryr seg.

Men det er ikke så farlig. Jeg er privilegert, jeg har mennesker rundt meg som ser meg.

Jeg  tror jeg kan si at jeg er  fornøyd med livet sitt, selv om jeg ikke baker cup-cakes eller har det siste sykkelutstyret eller er med i terrengkarusellen. Selv om ting skurrer i familielivet. Selv om drømmer ikke innfris. Det er slik tilværelsen er. Jeg kan glede meg over mine små gleder og være fornøyd med det. Det er hyggelig når mange leser og liker det jeg skriver, men antall liker-klikk skal aldri definere meg. Bloggen min er ikke et lag rouge utenpå hvem jeg er. Det er den jeg er.

De sier at mye trygghet og modenhet og fornøydhet kommer med alder og livserfaring. Og det gjør det.

Allikevel er det mange som stadig løper etter lykketoppen og legger på nye lag med utopi utenpå seg selv.

Hvor ofte er det en hører; “Jeg er fornøyd!”

Psykisk Helse dagen viser frem masse lidelser og traumer og ting. Sykdommer og tilstander som finnes og som det jobbes med og som familier sliter med. Men noe av  det viktigste som formidles er at psykisk helse starter i ditt eget hode. At jeg er jeg og du er du. Og at jeg kan se deg og at du kan se meg. Det er så viktig å være fornøyd med seg selv. Å godta at det å forsøke kan være godt nok. At det å ikke nå målet ikke er så farlig. Det er viktig å akseptere for meg og for deg. Det er viktig å bli sett av andre uten  de nyeste sykkelbuksene, uten å stå på en fjell topp, uten en ny cupcake, uten 5 lag rouge, uten vaskebrettmage.

Og det beste en selv kan gjøre, noe å begynne med, er å se andre.

Og samtidig begynne å skrape av et lag rouge.

Verdensdagen for psykisk helse

Skal du allikevel være av den sorten som gir penger til flyktningekatastrofen så hvorfor ikke gi det her. Du har kanskje sett forbi, rundt, over, gjennom, under, vekk fra,  den lille grå linja på toppen av Google sin søkeside. Men ikke gjør det. Klikk på Doner-knappen og les mer. For dersom du gir du 500 kr til flyktningene via Google, gir du egentlig 1000,-. Google dobler det du gir. De har som mål å samle inn 5.000.000 Euro via nettet. Og for hver krone du gir, dobler de den. Til slutt blir det hele 10.000.000,- Euro. Her er det snakk om mye penger og mye hjelp. Vi har alle råd til dette, så kjør på. Pr. i dag, kl. 09.57 er de oppe i 51. 424 885 kr. GI. Pengene går til 4 ulike organisasjoner, ingenting til administrasjon. Se mer på sidene til Google.

https://onetoday.google.com/page/refugeerelief?c=NO