Kloke ord om lykke fra Kjell Christian Hovde

kjell_hovde

Hva er hemmeligheten til de menneskene som opplever å ha et godt og lykkelig liv?

Hva er det som gjør at de får så mye ut av livet, mens resten av oss sitter og ser på?

1. De gir. 
Å fokusere på penger er en sikker måte å bli ulykkelig på. Faktisk viser forskning at når du har fått nok penger til å tilfredsstille dine grunnleggende behov, er det bare to måter penger kan hjelpe deg på. Den ene er å bedre din sosiale status, og den andre er å gi. Det å bruke penger på å hjelpe andre istedenfor å hamstre, gir deg bedre helse, sterkere relasjoner og en følelse av at du gjør en positiv forskjell i verden. “We make a living by what we get. We make a life by what we give.” Winston S. Churchill


2. De unngår drama
Lykkelige mennesker har en tendens til å passe sine egne saker og ikke bry seg så mye med hvordan andre velger å leve sitt liv. Mens mange er opptatt av å mene noe om andre menneskers kjærlighetsliv, oppførsel, hvem som sa hva til hvem osv. er lykkelige mennesker mest opptatt av det de selv har kontroll over. Å være bevisst på ditt eget liv og la andre leve sitt liv, er en enkel måte å maksimere glede.


3. De er takknemlige
Lykkelige mennesker er takknemlige for det de har. De bruker lite tid på å sammenligne seg med hva andre har eller å ønske seg et annet sted eller et bedre liv. I stedet bruker de noen øyeblikk hver dag til å tenke igjennom de tingene de setter pris på og gjør et poeng av å være takknemlig for det. «Det er ikke glade mennesker som er takknemlige. Det er takknemlige mennesker som er glade». Ukjent


4. De ser på det positive
Når det er tøft i livet, er de lykkelige ofte ved godt mot. Å dvele ved feil og forestille seg alt det negative som kan skje, er naturlig for mange. Kanskje tenker du til og med at det er rasjonelt og være bekymret for hva som kan skje. – Hvis du tenker deg om litt; hvor mye av det vi bekymrer oss for skjer egentlig? Og så kan du si – ja men det kan skje og da kan det være godt å være forberedt.  – Faktisk viser forskning at det ikke er bedre å gå inn i en krise og ha bekymret seg på forhånd. Tvert imot tenker du klarere når du ikke er bekymret og stresset. Det er avgjørende for din livskvalitet hva du fokuserer på. Er du bekymret og fokuserer på begrensninger, så fanges du i disse begrensningene – men er du positiv og fokuserer på muligheter, vil du kunne leve et rikt liv med mye glede.


5.
 De verdsetter relasjoner
Èn ting utpreger seg som den mest signifikante lykkefaktoren, nemlig sterke sosiale relasjoner. Evnen du har til å gi og motta kjærlighet, og den sosiale støtten du har, påvirker direkte din glede. Istedenfor å fokusere på penger og hele tiden jage etter karriereopprykk ved å tyne ut det du kan og utnytte ditt fulle potensiale på arbeidsplassen, gjør de lykkelige menneskene noe helt annet. – De fokuserer på sine personlig relasjoner. Når du en gang skal dø vil du huske lite av tiden du tilbrakte på jobb. Det du husker er tiden med familien, tiden med venner. Å sette mennesker foran penger er avgjørende for å leve et emosjonelt godt liv.


6. De utvikler seg på mange ulike områder i livet
Selv om de legger stor verdi i det å ha gode relasjoner, definerer ikke lykkelige mennesker seg selv kun ut ifra ett aspekt i livet. De har karrierer de liker, de har hobbyer, og de elsker å lære og utvikle seg som mennesker. Ved å legge merke til flere aspekt med livet og skape en god balanse mellom disse, blir de ikke overveldet når ett område i livet sporer av. Om et kjærlighetsforhold går dukken, har de fremdeles en givende karriere. Om de blir skadet og ikke kan gå på ski, har de fremdeles venner de kan være med. Det å ikke satse all sin livslyst og energi på ett kort, men å omfavne flere sider av livet er en nøkkel til lykke.


7. De fokuserer på gode opplevelser

Noen av oss tenker at det å shoppe er en flott måte å redusere stress på og at det å eie ting vil gjøre oss lykkeligere i det lange løp. Lykkelige mennesker velger å verdsette opplevelser fremfor materielle goder. Nye klær er flott, men det er vanskelig å få like mye glede ut av en genser som du kan få av en fantastisk opplevelse. Opplevelsen vil gi deg et minne som du kan snakke om og glede deg over i mange år fremover.


8. De har mot til å leve det livet de selv vil
Det er èn ting mennesker angrer mer på enn noe annet når de skal dø, og det er at de ikke har hatt mer mot til å leve det livet de selv har villet.  Istedenfor å følge andres forventninger, følger lykkelige mennesker det som betyr noe for de. Hvis de våkner opp og er ulykkelige med sin arbeidssituasjon, er de ikke redd for å forlate den for å jakte på noe de virkelig bryr seg om. Det kan involvere å ta en sjanse og de kan risikere å gjøre en stor feil. Men lykkelige mennesker våger å stikke nesen frem og jakte på det alle andre er redd for. Den som våger risikerer å miste fotfeste, den som ikke våger risikerer å miste seg selv. Søren Kierkegaard


9.
De aksepterer livet sitt
I ungdommen dannet vi oss en forestilling om hvordan livet skulle bli. Vi skulle brette opp ermene og krumme ryggen så kunne vi få til hva enn vi ville. Som voksne er de fleste av oss fremdeles opptatt av å komme oss et sted før vi skal nyte livet. Vi drømmer om at en gang skal alt ordne seg, og da skal vi virkelig kose oss og gjøre alt det vi har lyst til. – Vi må bare tjene litt mer penger først, få en litt bedre jobb, et litt bedre hus, en litt bedre bil, mer tid, større barn osv……. Og når vi så har kommet et stykke, skyves grensen til et nytt mål litt lenger der fremme. Lykkelige mennesker lever i «nuet». –  Istedenfor å forberede seg på å en gang skulle leve et godt liv, er de oppmerksomme på alt det som er godt i livet her og nå.            

Kjell Christian Hovde er  Managing Director i House of art AS og Founding Partner i MILC  Master Executive Programs AS.

http://kjellchristian.com/

En ulmende medmenneskelighet

flyktningehjelpen

Langveisfaren og moren. Og kanskje en lillebror. Og muligens ei storesøster og en fetter. Og ei bestemor. Jeg tror dette var godt for oss. Forferdelig for dem, men godt for oss. Flyktningene har oversvømmet oss i oversvømmede båter og angstfylte tog. De har blitt dytta på oss. Inn i stua via tv-skjermer, brett og telefoner. Vi fikk se dem over alt. Disse fjerne folkene som har det så ille. De døde. De levende. De skrekkslagne ansiktene som i fortvilelse bare gir opp. Men samtidig som at enkelte tar til orde for å sende dem tilbake til krig og nød begynte en ulmende medmenneskelighet å vokse og brenne i det norske folk. Veldig mange har løftet blikket opp fra skjermene for å møte blikket til disse menneskene som kommer. Veldig mange har våknet fra sin komfortable nummenhet. Og jeg tror det er godt for oss skylapptrygge nordmenn. Jeg får tårer i øynene og klumpene hoper seg opp i halsen når jeg leser om alle de som hjelper. Folk som før har sittet på ræva med en cola, reiser seg opp og spør “Hva kan JEG gjøre?”. Folk som aldri har kjørt lengre enn til kjøpesenteret kjører til Ungarn. Folk som aldri har engasjert seg i annet enn sitt eget selvbilde begynner nå å se andre bilder. Og nå er det  mange som gjør noe. Mange som gir trygghet til de utrygge. Som gir et smil, ei hand og omsorg. Ting disse menneskene ikke har opplevd på en stund. Og de som kommer trenger at mange som er trygge kan gjøre dem trygge. Takk alle som hjelper. Jeg tror vi hjelper oss selv like mye som vi hjelper dem. Kanskje vi begynner å se litt mer. Får håpe det varer.

 

Penger hjelper fortsatt også.

https://fadder.flyktninghjelpen.no/

http://www.sos-barnebyer.no/

Den Lille Sammenhengen

themanfromOslo

Den lille sammenhengen er viktig. Hvis alle gjør ingenting blir det veldig mye ingenting, og dersom det ikke finnes noen tue er det heller ikke noe lass som velter. Men hvis alle gjør litt, blir det veldig mye litt. Og om alle bryr seg blir det kanskje til bryderi for dem som ikke bryr seg slik at de også begynner å bry seg. Jeg er viktig, og du er viktig. I den lille sammenhengen som kan bli stor.

Se filmen The Man From Oslo. Den er kort og liten, allikevel stor.

Og takk til Siw som tipset meg om filmen.

På tide å gjøre litt mer?

vi_står_an_a_tommetanker

Det er på tide å brette opp armene og gjøre vår del. Og la vår del merkes. Jeg ønsker at vi som har gullhår i ræva, født med ski på beina og lever i verdens rikeste, beste og vakreste land tar i et tak. Eller to. Flyktningene som kommer inn i Europa nå er mennesker som deg og meg. De hadde et liv, en jobb, en tro og et håp. De hadde unger i  og  på skolen. De hadde familiemiddager og ferier. Nå har de redsel. De er fryktelig redde. En redsel som de fleste av oss aldri vil få oppleve og som vi aldri vil kunne forstå. Men fortsatt finnes det forståsegpåere som forstår det de forstår og vil allikevel heller stenger disse redde menneskene ute enn at vi åpner opp. I Norge har vi alle for mye. De aller fleste av oss har mer enn vi trenger. Av penger, plass og tid. Nå kan vi vise at vi også har mye medmenneskelighet og omsorg. I går fant politiet i Østerrike en lastebil full av ressurssterke mennesker. Alle var døde. Det kunne vært deg og meg som lå der, hadde vi vært født der, og ikke her. Det er tøffe tider for Hellas, Ungarn, Italia og oss andre. Men med rett innstilling og åpenhet og omtanke kan vi klare å hjelpe. Mer. Jeg tror vi er et godt folk her oppe i trygge, kalde nord. La oss vise at vi også er varme. La oss bidra til å bytte deres redsel med trygghet.

Harmoni akkurat nå.

hamoni1_tommetanker

Harmoni. Et lite, men vanskelig ord. Et ord som inneholder så ufattelig mye kompliserte formler at noen aldri opplever betydningen av det. Et ord som samtidig er så enkelt at det gjør vondt. Harmoni er tilgjengelig over alt. Det er bare du og meg som er så ufattelig dårlig til å se når harmoni dukker opp. Vi legger selv ut så mange hindere at harmonien forsvinner mens den ligger der foran deg og skriker på oppmerksomhet. Og du feier den unna for å rekke noe annet. Jeg vet at vi alle får mulighetene til å oppleve dette ganske ofte. Det ligger mer på oss selv enn på situasjonene. Vår evne til å kjenne igjen de gode stundene og vår evne til å gå inn i dem og være i dem. Det er ikke lett, men det kan trenes på. Ser du et vakkert øyeblikk så ta et steg til siden. Ut av den sedvanlige hverdagen og ut av tidsklemma. La alt det ligge en stund eller flere og gå inn i det som skjer akkurat der og da. For det er jo egentlig alt vi har. Akkurat nå. Vi er så flinke til å tenke bakover og til å tenke fremover. Haromi oppleves best om du tenker nå.

harmoni_tommetanker

Og med 2 is-hungrige jetlaginfiserte sprettballer av noen barnebarn kan harmonien være å løpe rundt med dem på svabergene. Det kan være å fiske krabber. Det kan være å vente på onkel og tante med vannballongene klare. Det kan være ei kasse duplo på terrassen, eller det kan være å tape for Lucas i Monopol.

Lev nå.

harmoni

(gr. ‘sammenføyning’)
1 ordnet samklang av (minst tre) ulike toner

2 likevekt, samsvar mellom delene (i en viss helhet)
fred og h- preget barndomshjemmet / føle ro og h- i sinnet

Lykkejegerne ; Carl og Siv eller båtturistene?

lykkejegerne

Gunnar R Tjomlid skrev et åpent brev til Siv og Carl som er verdt å lese for oss andre.

Kjære Siv og Carl Ivar,

Dere hadde rett. Strømmen av ikke-vestlige innvandrere har ødelagt landet vårt.

Jeg er ikke mer enn 41 år gammel, men føler allerede at alt var mye bedre før. Da jeg var tenåring og ung voksen på åtti- og nittitallet, husker jeg rasistene i miljøet rundt Arne Myrdal og Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI).

De stod for hårreisende meninger, men de var i det minste ærlige om det. «Norge for nordmenn. Ut med svartingene!»

Etter drapet på Benjamin Hermansen, roet det seg litt. Rasistene ble marginalisert, virket det som. Landet gikk fremover. Men så begynte sakte men sikkert «islam-kritikerne» å gi lyd fra seg.

Ja, du vet de som ikke er rasister (de har som regel en venn som er svart, må vite), men som bare kritiserer religion. De som helt tilfeldigvis er de samme som, eller avkommet til, de som femten år tidligere deltok i FMI sine protester.

Det var slitsomt, og jeg var stadig vekk på pletten for å motsi disse innvandringsfiendene, men det var til å leve med.

Så smalt det, en våt og varm julidag i 2011. Da snudde alt.

Først var alle antirasister i noen uker. Rosetog, peace and love. Men så snudde strømmen. De såkalte islam-kritikerne ble mer og mer høylytte. De tok selvsagt avstand fra massemorderens handlinger, i hvert fall de fleste av dem, men han hadde jo et poeng, hadde han ikke?

Det er nå gått fire år siden den grusomme dagen da terroren rammet Norge fra en kvinnehatende hvit «islamkritiker», og aldri tidligere har dette landet vært så jævlig.

Jeg vet ikke hva som driver frem dette hatet, men det er absurd å bevitne at mens krig og terror raser i Midtøsten og afrikanske land, og mennesker flykter for livet for å komme seg i sikkerhet til trygge land som demokratiske Norge, så sitter stadig flere nordmenn og roper ut sin avsky mot dem.

Kan hende problemet er at PCer og internett-tilgang er blitt for billig. Kan hende problemet er at medias irrasjonelle og hysteriske forhold til statistikk avslører en fundamental kollaps i journalistenes kompetanse. Kan hende papiravisenes nedgang og stadig mer tabloide klikkhoreri har gitt oss alle en forskrudd virkelighetsoppfatning.

Vi er tross alt tryggere enn vi nesten noensinne tidligere har vært. Det er mindre vold, mer likestilling og større rettferdighet enn noengang tidligere i landets historie.

Og likevel er folk livredde.

Så dere hadde rett, Siv og Carl Ivar. Innvandringen har ødelagt landet.

Ikke fordi flyktningene selv har laget problemer for oss. De aller fleste er arbeidsomme, lovlydige og reale på alle vis. Ikke fordi de har tatt fra oss jobber eller damer. Vi trenger tross alt arbeidskraft, og flyktninger holder mange kommuner i live. Ikke fordi de ødelegger vår økonomi. Tvert imot skaper de verdier og vi har mer enn god nok råd til å hjelpe de som trenger det.

Nei, de ødelegger landet fordi de har minnet oss på hvor ufordragelig godt vi har det.

Flyktninger preget av vold, terror, tortur, fattigdom og familieløshet har minnet oss på at vi har alt vi trenger her i landet. Alt. Absolutt alt. Vi har det så godt at vi ikke har noe å vinne på å bry oss.

Vi tror vi har alt å tape.

Og Frp har aldri latt oss glemme det. Hver gang Frp er i politisk knipe, har de minnet oss på at det egentlige problemet vårt er innvandrere. Da spesielt de som er litt for annerledes til at de kan gli umerkelig inn i bybildet.

Det er de som truer vår velferd. Det er de som gjør at vi kanskje må kjøpe en pose potetgull mindre neste lørdag for at landet skal ha råd til å hindre et barn fra å drukne i Middelhavet. Det er de som lyser mot oss fra avisenes forsider og fra TV-aksjonene og minner oss på at vi har det så jævlig godt.

jævelig godt.

Det hater vi. Vi liker ikke å bli påminnet akkurat det. Vi har et behov for å lide litt, vi også. Vi ønsker å leve i troen på at vi har det vanskelig, omtrent like vanskelig som de fattige i Afrika.

Det er tross alt ikke som om alt er knirkefritt i kongeriket Norge heller. Nesten hvert år kan vi lese i avisene om foreldre som ikke har råd til å gi barna sine en sydentur. Vi har fuckings kalde vintre. Håpløse plasseringer i Melodi Grand Prix. Og hvor mange år er det siden fotball-landslaget hevdet seg i VM?

Det er ikke så greit å være nordmann, tenker vi. Og så kommer disse drittsekkene fra Syria og Eritrea og minner oss på at vi faktisk har det helt forjævlig godt likevel.

Sånt raserer totalt den rendyrkede populistisk politikk, den som kun kan blomstre når folket tror de har det fælt. Derfor har Siv og Carl Ivar og Gjedda og Keshvari gjort det til deres misjon å snu på dette bildet. Reversere skyld.

Når flyktningene uforskyldt minner oss på at vi er et av verdens heldigste og rikeste folk, må Frp passe på å snu det til at disse lykkejegerne egentlig ikke har det så ille og bare er ute etter å frarøve oss våre goder.

Det har gjort oss til en nasjon av drittsekker. Livredde for å innrømme at vi har det så alt for komfortabelt. For hvis vi innrømmer det, må vi plutselig ta innover oss verdens grusomme urettferdigheter. Og da må vi kanskje også føle oss forpliktet til å prøve å gjøre noe med det. Kanskje det til og med koster oss noe.

Ingenting er mer slitsomt enn det. Spesielt når det er sol og sommer, og grillmaten venter.

Så Frp har jo rett. Det er innvandrernes feil. Det er de som har gjort dette landet så jævlig, for uten dem hadde vi ikke hatt et så mektig Frp.

Faen ta dere.

Med vennlig hilsen
Gunnar R Tjomlid

http://tjomlid.com/2015/08/21/apent-brev-til-siv-og-carl-ivar/

Og takk Ole, som sendte meg brevet.

Venn

kaffe_på_sengen_tommetanker

“God morgen Tomm”. Det er det første jeg hører denne dagen. Jeg har allerede gnidd  øynene tilbake inn i skallen og rullet meg rundt i sengen et par ganger i et desperat forsøk på mer søvn. Jeg prøver å dra ned rullegardinene og stenge igjen hjerneskuffen for atter en gang å gli langsomt inn i svart varm gele.  Lillehjernen registrerte så vidt at Paul stod opp for en stund siden og gikk ut.. “God morgen Tomm!” hører jeg igjen og øyelokkene lar seg sveive opp i halvåpen stilling. Foran meg står en lykkelig engelskmann jeg har kjent en stund. En fyr jeg ser veldig sjelden men som alltid er med meg. Denne gangen fysisk. Vi deler hotellrom i Århus. Vi skal på festival. “It’s a lovly day, you twat!” sier han. Jeg sveiver øynene helt opp og der står han med to rykende kopper velduftende kaffe og sin sedvanlige positivitet. “Dogs bollocks!” kommer det fra han. . . . Han har lært meg at Dogs Bollocks er positivt og Monkey Spunk er negativt. Så dette var positivt. Og det var det. Kaffe på sengen.  Jeg har kjent Paul ganske lenge men vi sees sjelden. Et par-tre ganger i året kanskje. Vi bor i samme by og burde sees mer. For Paul er en venn. Jeg har ikke så mange, men han er en av dem. Han åpner vært møte med en klem. En hard klem, for han  er sterk. Men klemmen er også varm og ekte. Paul er det jeg kaller hel ved. Han er ekte på sin måte. Jeg er ekte på min måte. Og når vi er sammen er vi PÅ hele tiden. Der er slik en venn skal være. “God morgen Tomm!” kom for tredje gang. “Vil du ha litt kaffe og litt vodka?”

“Good morning Paul,- Dogs bollocks!” sier jeg.

smukfest2015_tommetanker

Først i nuet, og så i daet.

rådyr_tommetanker

Min kone har lært meg dett og hint. Og et og annet. Pluss litt til og mye mer. Selv om jeg legger det døve øret til så hører jeg etter. Og det hender at litt lærdom synker inn og lar seg fremkalle ved anvendelige anledninger. Det hendte forleden dag. Før tok jeg mer bilder enn nå. I skogens kratt og knauser snek jeg meg rundt med kamera. Og så jeg noe,-  var et foto viktig å ta. Jeg skjønner ikke helt hvorfor lengre. Var det for å bevise at jeg hadde opplevd akkurat det? Sannsynligvis. Min kjære sa heller, “dropp kameraet” ,- opplev øyeblikkene.  Som sagt så gjort. Og gudd å godt. Øyeblikkene oppleves på rekke og rad. Av og til blir øyeblikkene lange, av og til korte. Og av og til glemmer jeg meg og tar et bilde. Rådyret her så jeg i skogen ved Nygård. Jeg satt lenge og beundret det før det oppdaget meg og jeg tok et bilde og vi sa farvel. Så min kone lærte meg at NUET er viktigere en DAET. Hun har rett,- som vanlig.

Jeg er

selfie_i_skogen_tommetanker Jeg vet at jeg er. Og jeg er heldig. Jeg er. Mange vet ikke at de er. selfie_i_skogen2_tommetanker På ulike måter prøver vi mennesker å unngå oss selv. Vi må hele tiden se oss i speilet for å vite at vi er til. Mens kanskje det er de som lever uten speil som er mest til. Vi må hele tiden forbedre vårt omdømme og rykte. Vi må fornye våre ting og vår status. Vi må ha flest mulig likes, uten helt å like oss selv. Men jeg tror ikke vi er på grunn av andre. Jeg tror jeg bare kan være meg selv. Og jeg klarer det ikke nok, men jeg klarer det litt. En tur i en vakker skog tok meg til en vakker liten skogsvei hvor lyset strakk seg perfekt innover veien. Hobbyfotografen i meg våkna til liv og jeg foreviget skogens vakre uttrykk. Det var der, når jeg skulle ta et selfie i skogen, at jeg tok et bilde av mitt sanne jeg. Vel hjemme ved skrivebordet så jeg mitt skogselfie. Og det er det beste av alt. Jeg er der. Alt er lys og vakkert. Istedenfor å tenke at jeg var der det var fint. Tenker jeg nå at jeg var der og jeg var en del av det. Uten å se meg så vet jeg allikevel at jeg er. skogsvei_tommetanker

Husk bilbelte i bibelbeltet, uansett å seint du kjører.

bilbelte latvia Husk bilbelte. Uansett å seint du kjører. For du bør kjøre seint i sommer. Start en time før. Prøv en sidevei eller to og stopp litt før du kommer frem. Sommerferie er både lykkers og ulykkers tid. Underlig dette her. Vi har fri fra de fleste forpliktelser og så må vi fortsatt skynde oss. Vi må fortsatt kjøre forbi alle bilene foran i stedet for å ta 5 minutts deilig pause. Uansett er det aller viktigst å huske på bilbelte. Uansett å seint du kjører.

Denne filmen bør sees. Vi kjenner vel alle noen som er notoriske unnasluntrere når det gjelder å bruke bilbelte. Del denne filmen med dem. Kanskje du redder et liv. Hill, hill til reklamebyrået DDB i Latvia og art direktor Pēteris Līdaka.

husk_bibelbelte_tommetanker