Det er koselig med nye skilt og nye meninger. Og nye ord. Her er det kanskje et ord som beskriver luftrommet over Europa. Flytett! Og det er kanskje en skjult agenda fra flyskamfolket her. Ikke vet jeg og sikkert ikke de. Jeg kjenner mange nye nordmenn og språkfeil er moro. For tiden stotrer jeg forsiktig forsøkende på spansk med min nye mexicanske venn. Jeg ser hun flirer litt av og til. Heldigvis er hun for høflig til å gapskratte av mine taleleif. En annen gang stod jeg foran en kjøttdisk i Torrevieja i Spania og sa MARKISE høyt og tydelig. Gjentatte ganger. MARKISE, MARKISE, MARKISE. En høflig svenske ved siden av meg, som kunne spansk bedre enn meg, sa at jeg skulle si “todo” som betyr alt, og ikke “toldo” som betyr markise. Ikke rart slakteren bak disken så rart på meg.  En annen gang spurt min koreanske venn om vi ikke skulle hente litt kjøtt for å lokke fram Rådyrene som jeg hadde fortalt om og som ofte gikk forbi huset. Det tok litt tid før hun skjønte forskjellen mellom rådyr og rovdyr. Det var ikke før rådyret faktisk kom.

Jeg rydder et hus og jeg fant en eske med gufs. En nesten tom eske full av historie. En eske med få ting. Få ting som  åpnet mange tanker. Tingene skapte frykt og frustrasjon for min far. Hans far, min bestefar og min far sin eldste bror, min onkel,  havnet i fangeleir i Tyskland. Disse merkene og emblemene ble båret av menneskene som tok dem dit, og  som tok landet vårt. Av unge og gamle tyske soldater som ofte ikke hadde noe valg. De var mennesker de og, men det var de som stod der med våpen i hånd. Min far vokste opp mens disse emblemene satt fast på uniformer som bestemte alt. De overtok Norge og styrte med makt og våpen. De forsvarte en ideologi som var forferdelig.

Virkeligheten som omgav min far og familien i Randesund kan jeg ikke helt forestille meg. Et tysk jagerfly styrtet på Randholmen i Randesund. Ungguttene plukket deler. 2 gutter min far kjent ble blåst til himmels da de lekte med en mine. Bestefar ble satt i fengsel.

 

Jeg har det fantastisk godt jeg som lever akkurat nå. Jeg som har jobb og fred og familie og venner. Jeg har aldri opplevd krig, eller nød, eller fattigdom. Jeg har aldri opplevd å måtte flykte. Forlate alt. Slippe alt og bare løpe. Jeg har aldri opplevd menn med våpen i hånd som har slike merker på uniformene.

Jeg håper jeg aldri vil.

 

Folket har stemt. Resultatet ble uventet og jeg har akkurat lest prinsipprogrammet til Demokratene for å finne ut hva mange stemte på. Dæven! Jeg tror kanskje noen stemte litt for raskt sist valg. Valget i Kristiansand, som nå blir kalt nasjonalistenes hovedstad i Norge, var muligens noe overilt. Jeg stemte ikke på Demokratene, men jeg må innrømme at jeg ikke leste partiprogrammet til de jeg gav min stemme til. Så jeg vet ikke egentlig helt hvem jeg har gitt litt makt til. Jeg burde lest programmet til de jeg stemte på. Og de som stemte Demokratene burde ha lest deres.

Det er vårt ansvar som velgere å vite hva vi stemmer på. I andre byer sitter det nå mennesker og bestemmer om helsepolitikk, sosialpolitikk og barnehager. Og det eneste mange vet om dem er at de er mot noen bomstasjoner.

Det er vi som har sovet i timen. Vi som er stemmeberettiget.

Jeg tror nok mange stemte bare på litt av  det Demokratene står for, og ikke på alt. Det er i alle fall det jeg håper. Jeg håper de stemte på dem fordi de var mot mange store saker i vårt nærområde. Saker som Silo, havn og veivalg. Mange fikk med seg at Demokratene var mot dette. Jeg håper det var derfor mange gav dem sin stemme og ikke resten av verdiene deres.

Nå sitter det 10 av Demokratene i vårt bystyre. Disse forvalter ideer som er mer enn motstand mot silo, havn og ei gartnerløkke. De kan sitt partiprogram.

Det blir nok rabalder i bystyret fra tid til annen i tiden fremover. Jeg tror ikke nasjonalistiske ideer vil vinne, men det er en tankevekker.

Også for meg. Kanskje jeg skal lese partiprogrammet til de jeg stemmer på neste gang, og ikke bare overskriftene om dem.

Akkurat som med fluesoppen, så kan mye som ser bra ut på utsiden være totalt uspiselig på innsiden.

 

Dragefestivalen. Smilefjes. Smilefjes. Smilefjes. Det var vakkert i vinden ytterst på Tangen. Vi kom sent men vi kom godt. For vinden i luften hadde allerede løftet opp hundrevis av fargerike drager. Barns smilefjes fylte gress-slettene der ute. Fra de små hendene gikk det en line opp til en fargerik drage som lekte seg i vinden og lekte i tankene til de som kikket opp. Andre hadde is i hendene og over hele ansiktet. Det ble mange stive nakker denne perfekte dragedagen. Jeg stod og undret meg over hvorfor vi elsker drager? Vet ikke hva andre tenker, men jeg kikker på dem og skulle ønske jeg var en av dem. Flyvende høyt der oppe. Lett lekende i vinden mens jeg fortsatt er forbundet med jorden. Dragefestivalen i Kristiansand er et vakkert og godt skue.

Hvilken fin by vi har.

 

Tre barnebarn var med. En prøvde å klatre opp til dragene. Ei ble malt som en drage, mens ho i midten spiste is og kikket opp.

Miljøgartneriet dyrker gode saker og grønne saker og grønnsaker og klissete saker. De er flinke på å gjenbruke ting. De er flinke på energieffektiv produksjon og de er flinke på å ikke bruke giftige saker. De er flinke til å bruke vann om igjen. De er flinke til å bruke naboens CO2. Og de er flinke til å bruke klistrelapper.

Jeg skjønner at de vil fortelle at tomatene de dyrker er norske og mindre langreiste enn de fra Polen, Italia eller Spania. Men jeg liker ikke klistrelappen allikevel. Er ikke dette unødig søppel? Å velge kortreist og norsk er fint, men det klarer vi uten å tygge merkelapper.

 

Det skulle vært sommer nå

Jeg skulle hatt shorts og t-skjorte på

Jeg skulle på svaberget gå

Men det gjør jeg ikke for det er kaldt og gradene er små

Går jeg slik ut nå blir ballene blå

 

Det er en underlig gåte

Dette været vi har nå med regn, vind og tåke

Det er liksom høst allerede

Har sommeren forlatt dette stedet?

 

Jeg tror ikke det

Han kommer tilbake før det blir sne

Vi kan ha regn og vind, men i bittesmå doser

Jeg vil sitte ved bordet igjen, i varmen

Klø meg litt på armen og se på en bolle med roser

 

 

“Hvordan kom du deg til skolen i dag?” spurte jeg. “Jeg stod.” Svarte han.

Det er gøy ut. Og alle jeg ser som står til byen eller står til Lund smiler. Så var de her plutselig i Kristiansand. De stod å så på oss en morgen. Disse sparkesyklene som ikke er sparkesykler. Det er jo ståbrett med styre. Nå slipper de som pleier å gå å gjøre nettopp det. Nå kan de stå. Jeg tror kanskje Disney og Pixar sin lille framtidsvisjon, Wall-E, er i ferd med å slå til. Vi får tilbudt noe vi egentlig ikke trenger, elektriske sparkesykler, og så kaster vi oss over det. Det er billig, det er lett, det er gøy, det koster oss ikke en eneste kalori. Jeg tror ikke vi akkurat blir kalorifattige av å stå til butikken i stedet for å gå. Sparkesyklene er for de som ikke har langt å gå. De funker i Kvadraturen, Grim og Lund. De virker der folk har gått, tatt bussen eller syklet tidligere. Kanskje jeg skulle plassere ut en haug med sparkesykler som er sparkesykler for å gi litt konkurranse inn i folkehelsas virvar.

Noe sier meg at jeg har tapt allerede.

I Wall-E har menneskene rømt jorda fordi den er utarmet og forsøplet. De blir forflyttet rundt på svevebrett og blir foret av roboter.

https://www.imdb.com/title/tt0910970/plotsummary

https://www.imdb.com/title/tt0910970/?ref_=ttpl_pl_tt

“Hvordan kom du deg til skolen i dag?” spurte jeg. “Jeg stod.” Svarte han.

Så var de her plutselig her i Kristiansand. De stod å så på oss en morgen. Disse sparkesyklene som ikke er sparkesykler. Nå slipper de som pleier å gå å gjøre nettopp det. Nå kan de stå. Jeg tror kanskje Disney og Pixar sin lille framtidsvisjon, Wall-E, slår til. Vi får tilbudt noe vi egentlig ikke trenger, elektriske sparkesykler, og så kaster vi oss over det. Det er billig, det er lett, det er gøy, det koster oss ikke en eneste kalori. Jeg tror ikke vi akkurat blir kalorifattige av å stå til butikken. Sparkesyklene er for de som ikke har langt å gå. De funker i Kvadraturen, Grim og Lund. De virker der folk har gått, eller syklet tidligere. Kanskje jeg skulle plassere ut en haug med sparkesykler som er sparkesykler for å gi litt konkurranse.

Noe sier meg at jeg har tapt allerede.

Det nærmer seg kommunevalg og politikerne overgår seg selv i å love hva de skal utrette for unge og gamle. Arendalsuka presenterer folkevalgte i fleng som lager stiger inn i himmelen. Rent bortsett fra han da som tror på himmelen. Våre håpefulle skal få bedre skole og undervisning. Selv er jeg ganske klein i mattematikk, men så er jeg fra forrige århundre når det å ikke skjønne dividender og brøker resulterte i alenetid ute på gangen utenfor klasserommet. Der kunne jeg ha egenopplæring i noe jeg ikke skjønte tyttebæret av. Slik er det ikke lenger. Realfagene skal styrkes og skolebarna skal i allefall ikke blir dårlige i gangetabellen. Jeg observerte et nytt servicetilbud utenfor rådhuset i dag. Partitilhørigheten vet jeg ikke men tilbudet er jo supert. Matteservice!

Dette blir bra.