Linser og luper og utstyr til millioner. Blendere og vide vinkler og stativ og knotter og knaster. Utstyret må være i orden. Allikevel betyr det mindre om du ikke er der når du skjer. Har øynene med deg og ser miraklene. Det som i fremkallingens dager ble kalt for “A Kodak Moment”. Du var der akkurat i det ett eller annet skjedde,- og best av alt, du fikk bilde av det. Enkelte fotografer ligger i måneder og år med hue nede i ei maurtue for å filme insektenes liv. Andre bare er tilfeldigvis til stede når noe enestående skjer. Og jeg tror kanskje det siste gjelder for denne forevigelsen av noe magisk. Sannsynligvis verdens beste bilde.

Bildet er hentet fra #thebeerlifeco

En nyttig og hendig liten sak som muligens kan gjøre Amerika greit igjen. På vindfulle dager og når det rett og slett stormer som verst rundt den sittende amerikanske presidenten kan dette være løsningen. Hans sveis hentes jo fra ganske langt borte og en caps er ofte løsningen når vindstyrken øker. Men nå har det blåst opp såpass mye rundt denne fyren at det er på tide med en liten Accessori; Caps Lock-en vil sikre at hodepryden ikke forsvinner og at vinden stilner.

. . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . – .- . -. – ._ . -. -.,  . – . – .  . …..    . .. . .    …..      ….. …. …..      …… . .. . . . .      …      .     . . . . – . –  – . –  , .. , . ,  .  – – – – .      . . “Nei.”

Tilfeldighetenes lidelse, og en fantasi jeg av og til skulle vært foruten. Under en opprydding i skuffer og skap kom jeg over dette lille limericket. Min far hadde en gang kopiert det fra veggen på et legekontor. He, he, tenkte jeg etter å ha lest det. En ord-smed med god forestillingsevne har skrevet dette. He, he, he og     . . .he  . . . .  Jeg kom plutselig på at jeg og har god forestillingsevne jeg og. Dessverre. Det smalt inn. Lillehjernen lastet med ett opp litt informasjon den hadde henta inn og lagret tidligere på dagen. Uten min vilje ble denne infoen remixa og blanda med limericket jeg nå satt og flirte av. Dessverre har jeg litt for god fantasi til tider. For dette limericket forente sine krefter med mine planer om understellsbehandling. Av bilen vel og merke, men det gav fantasien faen i.

Les avsnittet nedenfor om understellsbehandling og les så limericket på nytt.

Nye bilder lages i hodet.

FAQ    Hurtigfakta om understellsbehandling:

Funker utrolig bra på gamle.
Det er mulig å holde rusten i sjakk selv med store rustangrep.
Vi har mange eksempler på at levetiden kan forlenges med mange år ved bruk av oljebehandling.

Behandlingen tar ofte bare en time
Vi har kaffe, lesestoff, aviser og trådløst nettverk på venterommet.

Effektiviteten sørger for god pris
Vi sparer mye, både prismessig og tidsmessig fordi vi ikke bruker vann til reingjøring.
Men kraftig trykkluft. Dette er mer enn bra nok så lenge vi bruker olje.
Skulle vi brukt stoffer med løsemidler og som stivner, måtte vi steamet med vann,
og deretter tørket den i lang tid fordi vannet er presset inn med høytrykk.

Kjempesuksess rundt i landet

Olje kan ikke sprekke eller flasse
Olja er meget godt egnet både som rusthindrende middel påført før det har begynt å ruste.
men også som ruststoppende middel når den påføres rustne flater.
Årsaken er at olja aldri vil sprekke opp eller flasse av. Så lenge det er en oljefilm på flaten, enten den er rusten eller ikke,
vil det ikke ruste under olje. Den vil krype og penetrere til bunns i problemet og sørge for at det ikke kommer luft og fuktighet til metallet.

He, he.

Dette er hva et hode trenger. En trylledrikk. En sødmefylt eliksir fra de dypeste skoger i England. Fra noe så innlysende som Britannias største vingård. Og der burde tilliten bli nok svekket til at man føler seg sveket. Men jeg er nysgjerrig av natur, og øl er øl når det kun er den flasken som finnes i huset. Jeg kvesset opptrekkeren og fant en måte å åpne denne flasken på. Og når flasketuten peker på meg blir jeg lykkelig. Nysgjerrigheten min stilnet og vissheten seg inn gjennom alle smakssansene. Curious Brew fra Chapel Down er perfekt for de små stundene. En drikk til friskhetens ære. Det trenger ikke være sol ute når denne skal nytes, men det er fordel med i alle fall lettskyet til pent vær under pannebrasken i det du åpner korken.

Se litt døvetolkning og unn deg en dose ren glede. Døvespråk som heidundrandes underholdning på en fredags kveld.  Jeg så ikke den komme. Oh hildrande du. Talenter er gøy. Egentlig ufattelig gøy. Jeg kan se på lappeteknikk og synes at det er moro bare de som gjør det er flinke nok. Jeg digger TV2 showet Norske Talenter. Unge og ennå yngre og noen gamliser viser hva de kan. Det dukker i tillegg opp en haug også som viser det de tror de kan og enkelte fremfører ting de vet de ikke kan. Men de som kanskje ikke kan nå de kan snart. Gøy det og, men det beste er å se på de beste. Uansett talent. Noe er dovent medfødt, mens andre ting er resultat av et lite livs trening, gnist, forbannelse, selvpisking, jublende glede og glød. GUDD det finnes mange flinke folk i Norge.

I går brant hjertet mitt foran TVn. Jeg prøvde å kjøle det ned med alle tårene som kom fra øyekroken. Tror jeg grein mer enn Bjarne Brønbo faktisk. Noe så sært som en døvetolket sang av Gabrielle; Ring Meg.  . . .  . . . fremført av 14 år gamle Vilde Wige fra Sandefjord. Ho eide scenen i noen minutter ren lykke. Plutselig har hele Norge en ny dans. Og en dans med mening. Det var så kult at jeg endte opp stående oppå stuebordet og trampeklappa etter endt sang og gjorde ting jeg ikke har talent for. Gleden og enkelheten og det dette fyrverkeriet av ei stille jente presterte på scenen var magisk. Om ikke hun er fast gjesteartist på Gabrielle sin neste turne så tar jeg feil. Men håper jeg har rett. Godt for døve og godt for oss.

Se hele showet og ennå flere talenter her:

http://www.tv2.no/v/1141915/

Det skremmer meg litt når jeg kjenner det rykker i selvsentrerings-nerven. At så mange akkurat nå leser mine ord får tastaturet til å bli klamt og sidestatistikken til å bli min nærmeste venn. Time etter time sjekker jeg i skjul med unnvikende blikk hvor mange som leser, deler og liker det jeg skrev. Med en underlig skjemmende glede befinner jeg meg nå oppe i en verden dominert av YvesSaintLorent, VictoriaSecret, handleposer av papir med tauhåndtak, Pudder, speilbilder, tights og en og annen matoppskrift. Mine små, små tomme tanker som jeg nå lirer av meg på det syvende året skriver jeg mest for meg selv. For å opprettholde min egen nerve og tvinge meg selv til små innslag av bevissthet. Bloggen er en drivkraft i seg selv. Jeg må se meg rundt, iaktta og huske. Og jeg må mene, offentlig. Så liker jeg ordene og bokstavenes egne liv. Det var en kombinasjon av det og se og det og mene som fikk meg opp i rosenes rosa verden. 19-ende mest leste bloggen i Norge. GUDD. Rykket opp 1789 plasser på en dag. Passerte akkurat 34.000 lesninger.

Jeg liker det og jeg er stolt av det, om det enn er for et par dager. For innlegget mitt har mening, det handler om respekt for mennesker på flukt og at vi kan og skal gjøre dem trygge hos oss. At så mang deler og liker dette gir meg tro på oss som bor i denne kalde avkroken av verden.

Og at andre gjør mine ord til sine liker jeg.

Uten blygsel for øvrig.