Hos XXL fikk jeg pigget beina mine. Eller egentlig skoene mine som jeg har utenpå føttene. Jeg skulle gjort det før. Gamlistrikset. Men normer og press fra samfunnet forøvrig forventer at man utstetter gamlisinnsikten lenge. For syklister blir sykkeldressen de kjøpte under 40 årskrisa bedre og bedre stappa. Helt til glidelåsen går åt skogen. Da er de gamlis. Men for meg turgåer var det litt uklart når gamlis-stempelet skulle bli satt midt i panna. Men nå kom dagen. Dagen da jeg ble gamlis. Ikke en dag for sent. Og jeg skulle blitt gamlis for 30 år siden hadde jeg bare sett alle fordelene med pigger. For fra uskodd til piggskodd var en euforisk opplevelse. I desember ble stiene til bekker og da var det viktig med tette sko. Men så kom januar med sine kuldegrader og gjorde stiene som var bekker til offroad skøytebaner. Mange av turene den siste tiden har foregått parallelt med stiene. Glatta har gjort at vi har gått uti lynga hvor det er feste for skoene.

Men så innså jeg gamlisgenet. Jeg har blitt gammel nok til brodder. Jeg innså det uten flauhet. Ei heller noen forsøk på å le det vekk eller påstå at jeg skal kjøpe de for en annen gamlis. Jeg kjøpte piggsko. Ikke for fart, men for feste.

Og gudd. Skulle gjort det for 30 år siden. Gå tur innover i mørke skoge med spikerfeste. Midt i glatte stier.

Turene har blitt mye bedre opplevelser. Stålfeste. Kan anbefales.

På XXL kan de skru inn pigger i alt mulig av sko. Jeg kjøpte tursko på tilbud og fikk de pigga på dagen. Topp service.

“What a Rush!” Wow. Følelsen av kontrastvæsken som pumpes inn i armen kom brått, varte kort, men gjorde inntrykk. “Slapp av!” sa herren i hvit frakk. Jeg lå der i trommelen og ventet i spenning. Sykepleieren i røntgenrommet sa jeg ville kjenne en varme spre seg i kroppen. Jeg lå og ventet på varmen og håpte på at den trommelen jeg lå i skulle begynne å snurre. Akkurat som en tørketrommel. Å fett hadde ikke det vært. “Slapp av!” sa sykepleieren. “Du må ha pulsen så lav som mulig.” Kanskje like greit at trommelen roterte rundt meg og ikke omvendt med tanke på hjerteslag i minuttet. Her lå jeg altså og ventet på kontrastvæskens varme i kroppen i et kaldt rom inne i en diger maskin med en svært lite kledelig sykehusskjorte rundt min bleke overkropp og elektroder festet over alt og ble bedt om å slappe av. Få ned pulsen. Dunk-dunk, dunk – dunk, dunk – dunk, dunk – dunk

Det gikk. Jeg er jo enkel i hodet og tenkte på ei maurtue og et strykejern. Pulsen gikk brått ned og kontrasten fylte mine årer. Gudd, for en rar følelse. Virkelig en varmebølge gjennom kroppen. Kom plutselig og forsvant like fort. Maskinene snurra og jeg lå der og tenkte på maur mens hjertet ble gjennomfotografert.

Jeg fikk sjekka hjertet i går. Skikkelig. De fant heldigvis noe. Noe som ikke er farlig ennå, så det kan stoppes.

De fant det fordi jeg gikk til legen min.

Ta en sjekk du også.

Han her kan jeg anbefale på det varmeste. Han er rett og slett en handyman. Flink til det meste. I tillegg til å være en god venn er han så mye mer. Jeg har sett mye av det han har laget og drevet med og han kan mer enn meg. Så trenger du hjelp til noe der heime så ta kontakt med Paul. Montere møbler. Skuffe snø. Grave hull i hagen. Rydde garasjen. Beise verandaen. Rive ned ditt gamle kjøkken før kjøkkenmontøren kommer.

Det er ofte smart, og ikke minst rimeligere, å la andre enn flise-leggeren ta ned de gamle flisene om du skal sette opp nye. Det kan være smart å la noen andre enn IKEAs kjøkkenmontør sette sammen skapene før de skal settes opp på veggen. I alle fall rimeligere.

Ring Paul. Han hjelper deg. Hyggelig er han også.

paulhjelperdeg.com

Mob 924 39 188

Paul HjelperDeg | Facebook

Vet du hvor du er? Eller hvor var du i går? Sier du fra hvor du går? Smittesporing kan være enkelt, eller komplisert. Det er opp til hver og en av og ta det på alvor. Blir du syk må du vite hvem du kan ha smittet. Og det er viktig. På et blogginnlegg jeg hadde forleden om viktigheten av å ta hensyn og overholde smittevernreglene var det en som kommenterte; ” I 2016 var det 1700 som døde av influensa i Norge. Og jeg selv tok både buss og gikk på kino selv om jeg var syk.” Kommentaren skjønner jeg ikke hensikten med. Var han sinna på alle tiltakene og mener de ikke er nødvendige? Synes han at vi overdriver dette her? Det vet jeg ikke men kanskje det hadde dødd litt færre i 2016 om han ikke hadde tatt bussen eller gått på kino.

Heldigvis er vi et ryddig og regelfølgende folk. Vi vet hva som er best for oss selv, men også hva som er best for de sårbare. Det skumle med Covid 19 er at den er så farlig for noen få. Og for de få er den veldig farlig. Men alle tiltakene vi har rundt oss og at folk flest er så innmari flinke til å følge dem har ført til at bare 270 har dødd i Norge til nå.

I Sverige 5880.

Så tiltak hjelper og verner. Keep it up.

De vet hvordan de skal lokke danske turister til Hånes. På YX Hånes har vi i en årrekke hatt køproblemer hver tirsdag. Siden jeg bor ved Korskvikfjorden har jeg observert fenomenet mange somre.

Color Line Super Speed på vei til Kristiansand sene kvelder. Mandagskvelder er spesielle. Den ligger liksom litt tyngre i vannet. Havet når den til ripa. Og det er ikke fordi det er høyvann . . . 

Den er overbooka og overstudd og innstudd med dansker. Det er som i de hine hårde dager da Slagter Winter i Hirtshals hadde tilbud på danskepølser, hakkebøff og salte bjørner, bare motsatt. “Same, same but different”. Den gang nedsunket av handlelystne nordmenn. Nå, derimot, er det danskene som trekker i flokk til Norge, Kristiansand, Håneskrysset og YX stasjonen for å bruke hardt oppsparte midler på en tirsdag.

Bolletirsdag? Lokketilbud sier noen. Misvisende markedsføring sier andre. Sommerfyrrige dansker sier det; “er sko dailigt”. Bolletirsdag for 19kr er og blir et godt tilbud for våre danske venner. I disse tider er det litt utfordrende dette med Bolletirsdag. En meters regelen er vanskelig.

Kors og kors. I en krabbefangstperiode tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp om krabbens liv. Det skulle jeg ikke gjort. Det ble nesten for mye for en saktmodig sørlending. Naturen tar seg til rette og gjør ting jeg ikke visste om. Paltorsken, taskekrabben, høvringen, – krabba,- den kåtingen.

Eller, kanskje ikke så vill og gal, men iherdig.

Forplantning og utvikling
Taskekrabbenes forplantning er ganske komplisert men enkel. Paringen foregår om vinteren. Hannen klatrer opp på hunnen og sitter der til neste gang hun skifter skall. Da blir hennes kjønnsåpning tilgjengelig for hans kjønnslem, som er festet på bakkroppen.

Gudd. Det er sant. Han klamrer seg fast til kjønnsåpningen blir tilgjengelig. Det skulle vel tatt sæ ud.

Mer fakta

Taskekrabben er et nattaktivt dyr som ligger nedgravd i sedimentene og gjemmer seg om dagen. Om natta går den ut og leter etter mat opp til 50 meter fra skjulestedet sitt. Som regel spiser den krepsdyr og bløtdyr, som den åpner skallene til med de kraftige klørne sine. Hanner er spesielt aggressive mot hverandre, det hender til og med av og til at de dreper hverandre under kampene. De kjenner hverandre igjen på størrelsen på klørne; disse er mye mindre hos hunnen.

Fakta om taskekrabbe

Latinsk navn: Cancer pagurus
Andre norske navn: Krabbe, rødkrabbe, paltosk, høvring, skryda
Orden: Tifotkreps (Decapoda)
Underorden: Krabber (Brachyura)
Familie: Cancridae
Størrelse: Ca. 26 cm skallbredde, ca. 2,5 kg
Levealder: Trolig 20 år
Utbredelse: Kystfarvann fra Nord-Afrika, Middelhavet, Svartehavet til Finnmark. De viktigste områdene i Europa er rundt Storbritannia og Irland.Gytetidspunkt/-område: Gyter senhøstes i hele området
Føde: Det meste av bunndyr

http://www.imr.no/temasider/skalldyr/taskekrabbe/nb-no

Vi grein på nesa vi Kristiansandere, når regnet ble hvitt. Tror mest bare det var brøytebilsjåførene som gliste og dro ut for å slipe sine rustne skuffer. Også alle akebrettene da. De jubler sammen med ungene oppå.

I det siste har våre sosiale og usosiale kanaler flommet over av vakre bilder av knopper og knupper på trær og i busker. Snøklokkene smilte uten snø og enkelte tidsforvilla tulipaner stakk sine grønne fingre opp av jorda. Hagemøblene stod på terskelen til å bli dradd ut av vinterhiet og sommerdekk ble klargjort. Enkelte oppholdsdager kunne nytes lettkledd i solveggen og vi var vel alle overbevist om at vinteren ikke kom.

Men så kom den.

Ikke alle sørlendinger vil innse det. Jeg støtte på denne karen. Kanskje han tror det er fake snow.