Tjenesten Bing leverer er fin. Spontanoversettelse av det meste. Og med en del engelske og tyske kunder funker det bra. Kjapt og greit og nesten riktig. I alle fall forståelig. Men nå har det seg slik at jeg har Thailandske venner på facebook, og i familien. Men da virker det som om Bing går på syre, har sniffet sykkel-lim eller drukket fleinsoppavkok. Men selv om det ikke gir mening så setter det fantasien i sving.

Og så er det i gang igjen. Hummerfiske. Og du skal ikke fuske med hummerfiske. Tollvesenet, kystvakta og konverterte landkrabber er ute å teiner å forteller. Men jeg har oppdaget et smutthull i smutthavet. Dersom du bare har store nok teiner og plasserer dem på alle veier med en stor E foran nummeret kan du faktisk håve inn gryn. Med kiloprisen for hummer krypende rundt kr. 200,- er det penger å tjene for oss  hobbyfiskere.

‘”Jada, jada! Jeg kan bli med.” Med lystene pekende andre steder takket jeg ja til min kone som kjøpte billetter til HakkeBakkeSkogen. HakkeBakkePakke hette det, med togtur, matbit og forestilling. Og med to barnebarn som snedig pressmiddel vant jo min kone. Jeg ble med. “Barnebarna syntes det er gøy når bestefar er med!”, sa hun. “Pøh!”, sa jeg. Og etter en hard, noget stressende,  dag på jobb ønsket jeg meg egentlig helt andre ting enn en skranglete togreise, noe sliten parkmat, pappkaffe og sensesongsforestillingsmetta amatørdyreparkskuespillere. Forventningene mine ble ikke dekket inn av terningkast en gang.

Men jeg ble med. Inn i Parken etter stengetid, i 7 tia. Tuslende innover og oppover kom vi til inngangen til Hakkebakkeskogen. Og hodet startet å virke igjen. I stedet for å deppe, skulle jeg gi dette en sjanse.  Det var litt kø, som er noe dritt. Men, det så flott ut innover. Inn i den skogen toget skulle gå. Og Gudd, hvor stor er ikke gleden når slike forventninger som jeg hadde ikke innfrir. Vi ble møtt av proffe menneskelige unge verter. Som gav oss god saft, gode pepperkaker, enda bedre kanelsnurrer og ikke minst;- kaffen smakte utmerket i solide kopper med lokk. Undrende fikk jeg også et fint sanghefte i hende før vi ble vist plass inni  dette feilproduserte toget. Vognene var som små tribuner uten vegg og setene pekte innover mot skogen. “HÆ?”. Plutselig kom det et skuespillerekorn ut av skogen og ba oss slå av mobilene og bli med oss på turen. Og reisen ble magisk i denne vakre skumringsfylte oktoberkvelden. Langs skinnegangen utspilte Hakkebakkeskogen sin historie seg, med Klatremus og Reven. Bakermesteren og peppermetta pepperkakedeig. Pelle Pinsvin og Bamsefar som fylte 50 år i år igjen. Alt pakket inn med proff produksjon. God lys og god lyd og akkurat nok kulisser. Og skuespillerne gav mer enn bare skuespill, de gav av seg selv. Flørtet  med oss passasjerer og fikk oss med inn i historien. Vi sang og brølte, flirte og skvatt, og barneøyne tindret som stjerner i natten. Jeg vet ikke hvor lang turen var, eller hvor lang tid det gikk,  for vi var med på turen. Helt med.

Det ble rett og slett en veldig fin opplevelse. Og takk til Elin som vi kjenner, som tipset oss på facebook om dette, og har fått meg til å like både el-sykler og Hakkebakkskoger.

Det er så deilig når forventningene ikke innfrir. Denne opplevelsen får seks på terningen. TusenTakkeHakkeBakkeSkogen

Det er ikke lett å være pris om dagen. En må passe på og ta de nødvendige omveier for å unngå stump vold. På den annen side er det godt de opplyser om dette, da det på den måten er mulig å endre veivalg og ta sine forholdsregler. Lurer på om de slår både høye og lave priser. Det står det jo ingenting om. Og vi som ikke er så prisbevisste kan ikke annet enn å prise oss lykkelige.