!

Etter en sommer med masse besøk og en arbeids-start med fullt trøkk er jeg litt sliten. Vridd og spytta du på en måde. Dyppa i terpentin og høytrykkspylt understell. Kroppen føles som om jeg skulle ha vært på IKEA. Nå trenger jeg litt fred og stillhet for at hodet mitt skal virke igjen. Tankenen og gledene har vært mange. Men til slutt blir en litt mett og søker avslapning og velvære for kropp og sinn. Og da jeg kjørte over broa inn til byen en dag så jeg noe som gledet min sinnstilstands behov. Noen flotte lokaler ved Otras bredde. Kristiansand Roklubb. Gudd. Her må de ta ro på alvor. Avslapning for stressede mennesker av alle slag. Og så eget klubbhus ved elvebredden. Jeg ser for meg sjeselonger og lyden av bølgeskvulp. Mantramusikk og myke madrasser. Oljer og dufter. Ro for sjelen.

Jeg meldte meg inn.

Å feil kan man egentlig ta.

“On a beautiful sunny day in the Woods of Skanderborg something wonderful happend a week ago. A man found his tree. He gave it a hug and it hugged him back. Souls Connected and friendship grew. High up in the Crown of the tree the leaves smiled as they looked Down on this gentle englishman hugging its trunk. A beautiful moment. And in fact; the day was filled With beautiful moments. The moments followed each other for so long, that it became a beautiful day.  Thank you tree, thank you Paul, thank you Andrew and thank you Thor. And Thank you again Smukfest. ”

Danmarks beste og smukkeste festival er over for i år. Men gudd. Jeg burde egentlig ikke skrive om dette siden jeg tror vi er de eneste utlendinger på festivalen. Oss og 50000 lykkelige laidback dansker. Og Paul liker å klemme. Han klemmer meg, han klemmer trær, og han klemmer de som går forbi. Slikt får man venner av i Danmark. Og det er smukt.

 

Respekter dyrene.  Det er mye det det handler om. Men det er ikke alltid så lett. Det er lett å få en katt. Det er ikke alltid så lett når det går opp for deg at den skal bo hos deg i 10 år, – minst. Det er lett å kjøpe en liten hund som koser og løper og nusser og pusser. Men det er ikke alltid så lett å gå ut i stiv kuling med en 50 kilos bikkje hver morgen. Det er litt for mange som får seg dyr litt for lett. Man skal ha respekt for naturen. Respekt for det levende liv. Du trenger ikke like alt, men respekter det. Uten respekten blir det fort vanskelig å se hele bilder. Ha respekt for de rundt deg. Ha respekt for kroppen din. Ha respekt for naturen og havet. For både fikner og fisker. For knatter og katter. Da blir også gleden så mye større. Da kan gleden en katt gir vare i alle 10 årene.

Sommeren er ofte en tøff tid for dyrene vi knytter til oss. Prioriteringene skyver katter og hunder ut og vekk. Det er ikke alltid at kattene klarer seg selv i tre uker om sommeren. Det er ikke alltid. Gjør deg fortjent til respekten av et dyr. Ta dyret ditt på alvor.

Annonsene er laget av reklamebyrået TBWA-Santiago Mangada Puno i Philippinene. Hill, hill.

Og tenker du å få deg en katt eller hund. Ikke kjøp en,- Redd en! Fin din pus her:

http://www.dbkristiansand.com/til-adopsjon.html

Det har blitt litt varmere i Korsvikfjorden i det siste. Maneidane forsvinner ned i dypet og opp kommer haiane. Og akkurat som maneidane så sier vi som sitter på skjærrane; “Vi lier det ikke”. Riktignok svir de ikke like mye som maneidane, men de kan til tider være riktig ubehagelige. Det gjør vondt hvis de biter og de er fæle til å nappe av sluken når en er ute å dorger. Og er sena sterk nok og kroken holder så havner du fort heilt ude i Vestergabet. De er noen sterke og innpåslitne beist disse haiane. Do you know shat the Sei said to the Hai? “Haai hai”, sa seien.  Haien hører jo dårlig. Den har ikke ører så den svarte; “What do you say Sei? “HAAI HAI”, gaula seien. Haien ga blanke og spiste seien. Men jaggu spytta han den ikke ut igjen for seien var seig.

Jeg tror det er mitt beste festivaløyeblikk noen gang. Og jeg så ikke at det kom. Og jeg har vært på noen festivaler. Sist torsdag, mens vi ventet på Lenny Kravitz gikk jeg og min australske venn til smuk-festivalens nest største scene hvor gamlingen Kim Larsen skulle showe. Usikre på hans popularitet i Danmark hadde vi ingen forventninger og stilte oss opp og ventet under de store bøketrærne. Det kom flere enn oss. Først 1000, så tusen til og så 20.000 til. Det blei trangt. Kim Larsen kom på scenen og snakket om brusebad, kartofler, fem og halvfjers og litt firs. Vi skjønte ikke bæret, men de rundt oss jublet og lo. Og så ble det stille. Hans første klimpringer på gitar smøg seg under trekronene og utover publikum. Forventningen i folket var til å ta og føle på. Og akkurat samtidig med at denne 69-årige artisten åpnet kjeften på sin første sang løftet himmelen seg. Trekronene på de enorme Bøketrærne reiste seg rett opp. For akkurat samtidig med at Kim Larsen åpnet sin enorme kjeft åpnet kjeften seg til 25.000 dansker seg. Det var allsang på grensen til vannvidd. Alle sang. Alle. Fra første sekund. Unge og gamle. Og alle sang av full hals. Unntatt en kar fra Australia og meg som stod der totalt målløse og nøt øyeblikket. Gudd. Det var magisk. Vi så ikke dette komme. Vi ble med i galskapen en stund før vi øre i hodet og fornøyde i sjela tuslet oppover til den store scenen. Godt var det,- for litt senere ble konserten stanset en stund. Årsak: Det var for mange folk. Kim Larsen var for populær. Men Gudd. Takk alle dansker, jeg fikk et øyeblikk som varer.

Der er så fint å ha venner og folk som vi kjenner. Og de kom i går for å hilse på mr. Paella. Og han kom en stund etter Siv. Og mr. Paella var en heller avansert herremann. Han dukket ikke opp. Han ble skapt.  Siv og Monika kom og huket tak i Rangnhild og Maya og meg og vi fyrte og løp og kuttet og grillet og ristet og vasket på Sivs kommando. I mange timer stod hun der og tryllet. Det skjedde litt trolldom i sjøboden vår og hele Korskvikfjorden oste av deilige dufter. Og ikke bar korsvikfjorden. Paellaens søte lukter strakk seg helt til Kroodden hvor Ingrid og SveinErik hev seg i båten og kom. Og det kom flere. Wenche kom med deilig tilbehør og kroppen full av latterkramper. Og enda fler fulgte sine fine neser. The Wongravens og The Gundersens og The Erichsens og til og med Alan og  Marianne og Monika og Monika og enda noen flere. Gudd det var godt. Paella laget fra bunnen av. Paella til 30 stykker. Det ble rett og slett en liten bryggefest ut av det hele. Bading og hopping og plasking og latter som gjorde magemusklene møre. I sene mørke timer holdt Elise og Ragnhild et danseshow på bryggekanten. Kult.. Takk igjen alle sammen. Fint å ha dere.

Det er lite og det er bortgjemt. Det er stort og det er i midten. Hotel Oasia har alt min sjel behøver. Og skal du til Århus bør du unne deg Oasia Hotel. Kanskje du fortjener det. Det er et lite hotel som ligger tilbaketrukket midt i smørøyet. Det er gåavstand til alt. Men for meg er det atmosfæren der som gjør meg mest glad. Det er et lite hotel med et stort hjerte. Det er nytt og rent og pent og de har et øye for design. Rene enkle linjer. Det er ingenting som er overdrevent, allikevel har de alt jeg trenger. På Hotel Oasia  har de akkurat nok av alt. Et hotel leverer og beviser at det virkelig er Deilig å være norsk i Danmark. Det gir deg god søvn og god frokost og god atmosfære.  Det passer mitt lille norske hjerte perfekt. Og når servicen er smilene og dansk,- smiler også jeg. Det er tredje år på rad jeg overnatter der og jeg føler meg virkelig velkommen. Hotel Oasia er rett og slett et godt sted å bo når du er i Århus.

http://www.hoteloasia.dk/

Bloggen tar ferie og jeg blir med. 2 dårlige kamerater og en jeg ikke kjenner pakker nistepakken og tar ferja til det forjettede land. Landet med kartofler, brusebad og krokodille gææææde. Vi er 4 smukke menn på tur til det danskeste av det danske,- Smukfest. Festivalen med 1362 toaletter. Festivalen med 12.000 telt. Festivalen hvor 2 kr av hver solgte øl går til veldedighet. Dit skal Paul, Andrew, Tomm og han derre. + 50.000 dansker. Sees om en stund.

http://www.smukfest.dk/