!

Jeg ser et stort engasjement fra det maritime segment. Det gjelder disse velsignede og forbannede vannscooterne. Disse aquadynamiske fremkomstmidlene som har opp mot 300 hk og veier lite. De er vannets motorsykler og ser gøye ut å kjøre. Men hadde jeg hatt 70.000,- + + + hadde jeg kanskje valgt en båt hvor det er plass til mer enn bare meg og en til. Kanskje det bare er meg, men jeg synes det er litt hyggeligere med selskap. Og i radio, TV, aviser og nett går debatten. Vannscootere og båter er like. De burde ikke hatt ulike regler. Kanskje det er noe riktig i det. De er jo begge farkoster som frakter folk på vannet. Båter kan også gå styggfort. Og både båter og scootere kan bli ført av folk som burde holdt seg på land. Men siden jeg er så heldig å bo hele sommeren kun 5 meter fra sjøen ser jeg mye båter og fler og fler vannscootere. Og det er en forskjell. Og det er oss, vi mennesker, vi folk. The human factor. De fleste kjøper ikke vannscooter for å dra på kosetur. De kjøper ikke vannscooter for å dorge. De fleste kjøper ikke vannscooter som nyttefarkost. De fleste blir nok kjøpt som leketøy. Og av alle de vannscooterne jeg har sett forbi hytta er det ingen. Ingen. Ingen som tar det rolig. Det er hestekrefter og fart som gjelder. Fart, spenning og moro. Er det ikke derfor de fleste kjøper vannscooter. Leketøy som går på full guffe hele tiden. Og leke skal vi, det er jo det som er gøy. Men i løpet av sommeren ser jeg mye mer dustekjøring på vannscooter enn jeg ser med båt, ennå det er mye færre scootere enn båter. Og vannscootere og båter burde jo vært sammenlignbare. Hadde det ikke vært for oss. Vi liker å leke.

Sommeren er her i fult monn. Det pøser ned. Pollenallerikerne fryder seg like mye som soltilbederne gremmer seg.  Turistene plasker i litt for billige telt og fryder seg i sine soggy soveposer. Frokost med blaud loff og utvanna kaviar nytes sammen med kaffe du kan se gjennom mens flere opplever vannplaning med bil i stedet for med båt. Bø Sommarland konkurrerer med hele resten av Sørlandet om de beste vannskliene. Det er slik det skal være. En kald-dusj kan trenges av og til. Det er bare å gjøre som de praktiske bergenserne. Dropp solfaktoren og finn frem vannfaktoren. Smør deg inn fra topp til tå med vazelin, margarin, skoimregnering, minkolje eller pattesalve. Eventuelt ikle deg regntøy. Vannet preller av og du kan igjen gå ut i naturen og nyte sommeren. Husk at dette regnet er forbigående. Det kommer nytt i morgen. Nyt sommeren. Gå ut. Blaud eller knusk.

Enkelte tenåringer er som kjent for de som ikke er tenåringer verdens smarteste. Noen av dem vil endog påstå at ungdom i alderen 13 – 15 år burde overtatt foreldreretten over dem selv. Overmenneskelige evner og særdeles høy selvsikkerhet mot nære relasjoner preger enkeltes hverdag. I en kropp full av interne konflikter søker de unge etter nye kunnskaper og nye erfaringer på tvers av eventuelle foreldres kunnskaper og erfaringer. En bekymret foresatt kan si: “ikke hopp, ikke hopp, ikke hopp” ganske mange ganger før ens unge håpefulle allikevel hopper. En erfaren fars erfaringer er uvensentlig for et ungt hode. Enkel logikk fra en pappa eller mamma skal i alle fall ikke etterkommes. Så det beste vi ofte kan gjøre er bare å si i fra. For så å håpe på det beste. Akkurat som veiskiltet her. Enkel logikk, men jeg er sikker på at mange kjører i brua allikevel. En tenårings førstevalg til arkitekturstudien vil muligens være Ball State College of Architecture and Planning.