!

Endelig en nyvinning som stopper all sytinga og klaginga her sør. Om ikke gradestokken er mellom 20 og 30 både til lands og til vanns begynner sørlendingen å syte. “Det var bedre før”, er gjengangeren. De ivrigste går ned i garasjen og starter opp bilen og lar den gå på tomgang. De fremskynder den globale oppvarmingen. Men surpompene kan stoppe nå. En ny liten oppfinnelse tar råtta på alle de som ser på termometeret og viser sure miner. Dette termometeret er justerbart og du bestemmer selv tempraturen. Vedlagt ser du et vannbasert innstillbart måleinnstrument. Finnes også for landbruk. Still inn og hopp utti.

Det blåste. Det regna. Det var grått og ikke så kaldt. Sørlendingan trakk innendørs og klaginga starta. Kommer aldri sommeren. Hvor blir den av. Det trekker. Der er utlendinger på campingplassen. Rægane æ for dyre. Mange av søringan trakk inn i sine respektive bedehus og bønnenen fylte  lokalene; “Det er grått, det regner, Oh kjære gud, har du forlatt oss. Gi oss solskinn, for . . . . . søren.” Jeg vet ikke om bønnene hjalp for dem, men det hjalp for oss,- vi fikk besøk fra Nord. Fra folk som er vandt til maxtempraturer på 12 grader eller der om kring. Fra fin familie som er vandt til å “stå han av.” Det var som 4 soler kom til hytta vår. Wenche, Rory,  Ragnhild og Ingeborg. Været vi hadde i går akkurat da, var det vi hadde i går akkurat da, så vi lot som det var sol og kjørte på. Vi bada og seila og grilla og fiska dumsnille bergnebber og satt krabbeteiner og rodde en tur og mata svanefamilie og sommermåker og oss selv. Og når alt dette var gjort kom Gunnar og Wanida og vi måtte gjøre alt om igjen. Når klokka blei halv ti forstod vi at denne dagen var dessverre alt for kort. Ragnhild måtte vris opp av vannet og Ingeborg var nysalta og klar for litt søvn. Dagen hadde gått så alt for fort. Vi hadde det altfor gøy. Vi burde invitert noen vi ikke likte for da virker dagen såmye lengre.

Og da var kobba oppe av vannet. Skvettende på de hvitkantede bølgene . Det er deilig at kroppen husker bedre enn hodet. Jeg var ganske utrygg i dag siden det blåser mer enn trekk styrke. Restene avkulingen i går fyker inn fjorden og jeg tenkte en dum tanke. Seilbrett! + Tomm. Vel, det kunne ikke gått værre enn at jeg hadde havna innerst i fjorden. Der hadde jeg vært før for å sei det slik. Jeg hev meg utpå, og heldigvis husket kroppen hva som skulle gjøres. Akkurat som sykling egentlig. Alle de små basic tingene satt på plass. Og hodet gledet seg over det kroppen tok det med på. Det som ikke er helt det samme som når jeg var 16 var utholdenheten. Allerede etter 2 minutter kjente jeg tegn på total utmattelse. Etter 7 minutter oppdaget jeg at kanten på brettet er hardt når det treffer deg i kneet. Og etter 20 minutter hadde jeg tunnellsyn og bølgefobi. Men jeg ble blåst i land i nærheten av hytta og uten evne til å røre meg tok hodet over. Sliten og glad. Dette skal jeg gjøre mer. Fortsatt god sommer. Gleder meg til grill og rødvin senere dersom jeg klarer å løfte armene.

Klokken er snart 12 og det er bare en ting å si akkurat nå. God morgen Tomm. Dagen har startet langsomt. Gårsdagen sluttet sent. Ole og Tomm og noen andre var på torvets torsdags blot. Kvelden  drog ut og solen var iferd med å stå opp når jeg gikk ned. Og nå skinner solen fortsatt. Denne gang uutenfor stuedøren. Bordet er dekket med to fat og to aviser. Kaffen er sterk og river i oppvåkningsmaskineriet. Det er midt på dagen men den har akkurat begynt. God morgen.

Vi opplevde litt magi i går. På en grå og regnfull dag opplevde vi eventyret. Inne i skogen i Høvåg. Fagre møyer og buer med bøyer. Svidd mat og heimestappa surkål. Et skinnfetish-eldorado og vikingnerdesamlig av de sjeldne. Og gudd for et eventyr for en vanlig dødelig. Bronseplassen i Høvåg holdt sitt årlige Vikingmarked. Jeg har vært der før for mange år siden så forventningene var ikke all verdens. Men feil kan man ta, og jeg gjorde det grundig i går. Sammen med gode venner dro vi avsted. Vi kom til en vikingleir der inne i skogen.

Nesten en hel by.  Det var så flott og så gjennomført at jeg følte meg like mye som inntrenger som gjest. Heldigvis var disse vikingene av den fredelige sorten. De var hyggelige. Der var haugevis av bitte små vikinger som løp rundt. Kanskje ikke så rart siden fruktbarhets-labyrinten var like ovenfor. Der var fagre unge møyer med langt flagrende hår. Der var tøffe karer med sverd og bue. Og ikke minst, der var håndverkere av ypperste klasse. De smidde og banket, kokte og spikka. Fletta og sydde. Og inne i mørket i langhuset var det en eventyr-forteller av verdensklasse. En liten bustede viking som kunne formidle en historie slik historier skal formidles. Han trollbandt alle. Voksne, ungdommer og barn stod stille med store øyne mens vikingens fortelling levde i lyset fra bålet. Gudd.    Vi gikk der lenge, for vikingbyen var stor og inntrykkene mange.  Vi snakket med vikinger fra Polen, fra Danmark, fra Sverige og fra Høvåg. Og vi kom hjem med minner i bøtter og spann + en vikingstol og litt krydder og sølv. Det var en eventyrstund fra vi kom til vi gikk. Takk alle viking-nerder. Dere vant.