!

Jeg håper jeg tar feil. En del av meg har lyst til å dra opp til Hægeland. En del av min varig svekkede asossiasjonsevne er uhyre skeptisk. Er de såpass frilynte på Hægeland at alt kan annonseres. Er herredshuset kun for herrer? Hva betyr soge? Og hva var det egentlig som skjedde før i ta? Spørsmålene veller på. Den gode historie skal bli tatt vare på og bringes videre, og jeg tror det er det som er planen på herredshuset. Men så er det disse  assosiasjonene mine da.

Det er manns jobb å gjøre alt klar for sommeren. Solens ubehagelige stråler frembringer vindusvasekerens hemmelige latskap. Godt skjult av vintermørket har utsikten blitt dusere og dusere. En ugjennomtrengelig hinne av alskens lort og drit skal nå vaskes vekk fra vinduene. “Det er ikke noen vits å vaske de så gullende rene”, påstår jeg. ” Da kan vi jo ikke en gang se at vi har vinduer, – og hva er da vitsen med i det hele tatt å ha dem?” Nok en gang faller mine argumenter for døve ører. Vinduene vaskes surmulende. Terrassen dernest. Den skal skrubbes, vaskes, besudles og bemidles. Og har du vært plaget av elg på terrassen så har Butinox løsningen. Sopp & Elgedreper. Blandes i forholdet 1 til 5. Jeg har brukt dette i mange år og har ennå ikke sett en eneste elg på terrassen. Sopp og Mose derimot. Gudd. Og snart skal blomsterbed rakes, befruktes og beplantes. ” Synes du asfalterte blomsterbed høres greit ut?” spør jeg igjen. Nok en gang blir en god ide avvist. Raken kvesses og Plantasjen gnir seg i hendene. Gudd. Når jeg har gjort alt dette skal båten klargjøres før isen kommer slik at jeg kan ta den opp. Gudd.

Vi skal selge halve vårt hus. Høvågveien 26B er til salgs. Nye naboer på Strømme søkes. Huset er fint og flott og klassisk og til  salgs. Og i går var det tid for fotografering. Eiendomsmegleren sendte ut en fotograf. En hyggelig fyr skulle fotografere og knipse og blinke i takt med øynene til Maya. Vi har vasket og ordnet og fikset og gjort det klart de siste ukene. Klart for fotografen. Og klart for Maya.

For hun spurte han med en gang han kom. “Kan vi ikke gjøre dette sammen?” “Jovisst” svarte han, en smule reservert, men allikevel positiv. Han har opplevd sin del av wanne-be stylister. Men han fikk seg en overraskelse denne gangen. Og de satt i gang. Han hadde bilen stappa med rekvisitter. Kult. Og jeg var bærende statist. Puter frem og tilbake. Stoler inn og ut. “Hva med den? Kanskje slik? Skal vi prøve med den andre?”  .

Og fotografen smilte. Han var vandt til at folk blandet seg inn i jobben hans. Men han var ikke vandt til Maya. At de har et slikt blikk for form og farge som Maya har. Han møtte et naturtalent. Hun kunne fint vært proff interiørkonsulent, stylist, kunstner. Rom for rom tok de for seg. Og jeg løftet benker på tvers og tepper på langs. Uten at jeg helst skjønte vitsen. “Er det ikke det samme hvordan teppet ligger?”, spurte jeg indignert etter en timinutters teppevridningsseanse. Gudd! Blikkene jeg fikk fra Maya og fotografen etterlot lite til fantasien. Så jeg fortsatte å flytte vaser og krukker og lykter og tepper. Og jeg skal innrømme, beklageligvis, at de hadde rett og jeg hadde dødelig feil.. Når jeg så resultatet av hva de gjorde så ble det så fint.

Så fint at jeg kunne tenke meg å kjøpe det selv, – av meg selv.

Men dersom du er interessert, eller vet om noen, så send ei melding. Private visninger ordnes gjerne. Huset kommer snart ut for slag av megler, men vi viser det gjerne frem.

Er du like oldies som meg med de samme geriatriske tendensene så ser du kanskje sammenhengen i dette bildet. Jeg fikk i alle fall en AHA opplevelse uten en gang å tenke på AHA men noen kolleger av dem. På et biltak utenfor Meny, formerly known as Albert Matsenter, stod de. Disse to klenodier av noen fremkomstmidler. Bare de i seg selv satt minnene tilbake noen tiår. Før salting og strøing av Tretjønnveien ble populært. Innimellom “baiing” på bussen, og miniski ved Svarttjønn hendte det at vi råkjørte med spark. Og når sparketuren var ferdig, gikk jeg inn og satt på Sparks. Underlig, innovativ og annerledes musikk. Men jeg digga det. De holder på med musikk ennå. Og med en singel kalt; Piss Off! er det kanskje ikke så rart at de ikke topper hitlistene lenger. Sangen er god gammel Sparks stil. Men de har altså gitt ut hele 18 album siden 1971. Kult. Og jeg fikk gode gamle minner inn i hodet mitt. “I’m going under the table With her . . . . .. Jeg skjønte ikke den gang hva det betydde men digga det allikevel.

http://allsparks.com/