!

Det er ikke alltid tanken som teller nei. Jeg fikk en invitasjon til fest. Fest er jo alltid gøy og invitasjoner får jeg ikke så ofte. Jippi og uhu. Halloween fest. Skumle saker. Skrekkens dag. Unger som skaper hjertestans hos eldre. Fantasiens dag. Og jeg har fantasi. Men hva skulle jeg kle meg ut som. Tankene svirret. Hvordan skulle jeg bli skummel, bloddryppende fryktinngytende ekkel. Vampyr, zombie, Monster, Kemner ??????? Hmmmm. Men så leste jeg PS på invitasjonene.  . . . . . . .Kom som du er!

Hvilket komplement. Det endte med at jeg kledde meg ut for ikke å skremme folk.

Det ok noen sekunder før jeg skjønte denne annonsen. Det er jo i utgangspunktet ikke bra, men allikevel,- hill, hill. En annonse for et middel som gjør vann rent. Det imponerende er at denne sære ideen har blitt gjennomført så helhetlig. Det er mesterlig foto og fotomanipulasjon. Ære til reklamebyrået LOWE i Jakarta i Indonesia. Art Director Rizky Wisno og Vinsensius Seno har ideen og magikerene i Tanda- Seru Detailed Imaging har laget bildet.

http://www.pureitwater.com/IN/

http://www.loweindonesia.com/

Jeg er glad jeg ikke er en dorull. Først er du varm og god. Innehyllet i den mykeste lammecellulose. Godt kledd og sammen med vennene dine, gjerne seks stykker, i en pose. Det er sosialt og fint og fremtiden ser lokkende lys ut. Det er jo tross alt innen helse og velværesektoren du jobber. Men når dagen kommer og du skal tre inn i den oppgaven du er skapt for, kommer overraskelsen. For det første blir du helt alene. Dernest blir en trepinne, eller muligens en metallstang stikket gjennom kroppen din. Og sakte men sikkert blir du avkledd i et miljø hvor promping og fising hører hjemme. Hele tiden mens du er svimmel av alle omdreiningene i holderen du er låst til. I det du er helt naken er det ikke lenger nytte for deg og du tror du skal gå til behagelig resirkulering. Ikke alltid. Noen ganger kommer bestefar og en 5 åring og en 7 åring og gjør deg om til noe surrealistisk skummelt. Livet etter døden er ikke alltid så rosenrødt for dorullene.

Bestefar finner frem akvarellblokka og vannfargene. Bestemor finner frem de tomme dorullene. Barnebarna finner frem seg selv. Nettbrettene ligger og sover. TV’n er i dvale og mammaer og pappaer er glemt. Vi finner frem litt kvalitetstid på klokka og bestemmer oss for at den skal deles. Og mens vi deler denne tiden skal vi massakrere noen doruller. Vi skal tygge i stykker tunga og konsentrere oss til pupillene møtes ytterst på nesetippen. Hva resultatet av denne kvalitetstiden blir er umulig å forutsi. Til det er fantasien for god og sceneskiftene for store. Og tiden ble lengre enn den vanligvis blir på denne tiden. Vi koste oss og laget masse som kan skremme selv de mest hardbarka bestefedre. Intensjonene om å lage koselige ting ble strukket langt og dorullene som skulle bli søte prinsesser og riddere endte opp med nye liv som skrekkbaroner. Men denne gangen var det ikke resultatene som telte. Det var tiden.

Husk å host, det er høst. Hoste-tiden er over oss og rundt oss. Du tror det er yr i lufta, men det stemmer ikke. Det er nys. For det nyses og fnyses som en gammal gråtrasstraktor i armhuler og skjortelommer og ut i lufta. Kleenex går mot nye salgsrekorder og urbane veigrøfter dekoreres med gult og grønt basillinfisert papir. Det er ikke bare Jakten på Kjærligheten og Dorthes innslag om kattepuser som får oss til å snufse uhemmet. I alvoret rundt vår egen forkjølese glemmer vi Ebola for en stund og har nok med våre egne nesebor. Enkelte neserennende tenåringer på bussen stapper øretelefonene inn i nesegangen og setter på Insomnia på full guffe i håp om å lette på trykket. Og av og til hjelper det. Uante mengder med seig kroppsveske forsvinner fra luftesystemet og skaper en ny kanal for musikkens verden. Fantastisk.

Se denne gutten som  frivillig lar seg forevige.